English version
INDUSTRIMINERALDATABASEN
Registrering 5514 - 303 Rolla
(Objekt Id: 7176)
(Sist oppdatert: 24.11.2006)

Lokalisering
Fylke: Troms Kommune: Ibestad (5514)
Kart 1:50000: Astafjorden (1332-2) Kart 1:250000: Narvik
Koordinatsystem: EU89-UTM Zone 33
Øst: 580599 m. Nord: 7627100 m.
Lengdegrad: 16.9924200 Breddegrad: 68.7437880
Kartvisning

Ressurs
Ressurstype: Silika Ressursundertype: Kvartsitt

Betydning
Råstoffbetydning: Liten betydning (reg. 18.02.2015)


Mineralisering
Genese: Form:
Hovedtekstur: Min. fordeling:
Kornstørrelse:
Strøk/Fall: Retning:
Feltstupning:
Stratigrafisk klassifikasjon av vertsbergart
Æra: Proterozoikum Periode:
Provins: Kaledonidene
Geotek.enhet:
Tektonisk complex: Uppermost Allochton
Intrusivt komplex:
Gruppe: Bogen Group Formasjon: Bø Quartzite

Mineralogi
Mineral Mengde
Kvarts Hovedmineral (>90%)
Glimmer Underordnet mineral (1-10%)

Opplysning(er) i fritekstformat
Fri tekst
På øya Rolla opptrer en opptil 500 m mektig, relativt ren kvartsitt som strekker seg i 12 km lengde tvers over øya fra Forså i syd til Fugleberget i nord. Den er en del forurenset av glimmer, men prøvetaking av Hultin (1970) indikerte muligheter for interessante kvaliteter, med Al2O3 -analyser på 0.5-0.8%. Frigstad (1973) som benevner forekomsten Fugleberg, var derimot mindre positiv og mente at forekomsten forringes av glimmerrike kvartsitter som veksler med de renere kvartsittsoner. Nyere undersøkelser ved Alnæs (1988) viser at kvaliteten varierer meget innen de enkelte kvartsittsonene. De soner som i felt kan se ut til å ha brukbar renhet, viser i snitt et Al2O3-innhold som er for høyt til å være av økonomisk interesse. Selv om et par av prøvene har et tilfredsstillende Al-innhold, representerer disse kun små mektigheter. En samleprøve Wanvik (2000) (JW97-177) fra det beste partiet der kvartsitten krysser Rv 848 gav 1.09% Al2O3. De beste partier har glimmerplan i en avstand på 10 cm - 1 m. Dertil ligger små biotittnåler parallellorientert og spredt i kvartsitten. Kvartsitt- og granatglimmerskifer opptrer også innimellom i kvartsitthorisonten. Sonen strekker seg videre sørover og gjenfinnes ved Balteskard på fastlandet.

Litteraturfortegnelser:
Fra NGU's Referansearkiv.:
Wanvik, Jan Egil , 2001
Kvartsressurser i Troms fylke
;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.2001.081;68 sider
Abstrakt:
Rapporten gir en samlet oversikt over kvarts- og kvartsittforekomster i Troms fylke. Den baserer seg på en sammenstilling av tilgjengelig arkivmateriale i form av geologiske kart og rapporter. For å komplettere arkivmaterialet er det blitt gjennomført undersøkelser med prøvetaking for kjemisk analyse på en rekke nye lokaliteter, samt kontroll og supplerende undersøkelser på mange tidligere kjente forekomster. Kvartsitter opptrer i store deler av fylket, og til sammen 76 lokaliteter er omtalt. De aller fleste av disse er urene og tilfredstiller ikke dagens krav til ferrosilisiumråstoff. Noen få lokaliteter har mindre soner som kan være brukbare, men nødvendige volumer er ikke tilstede. En kvartsittenhet i Takelv- dal 3-4 mil øst for Finnfjord Smelteverk har interessante verdier og anbefales undersøkt nærmere. Kvartsganger opptrer konsentrert i Bardu-regionen. Til sammen 21 forekomster er omtalt. Av disse har det tidligere vært uttak på Neslia-forekomsten like sør for Sætermoen. Her gjenstår fremdeles mye kvarts, og forekomsten kan regnes som en fremtidig ressurs. Det anbefales å gjennomføre prøvetaking av Neslia- forekomsten og de viktigste and kvartsforekomstene med tanke på spesialanalyser for høyverdige bruksområder.

Alnæs, Lisbeth , 1988
En orienterende undersøkelse av utvalgte kvartsitter i Troms fylke.
;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.88.159;28 sider
Abstrakt:
Rapporten presenterer resultater fra befaring av kvartsitter i Troms fylke. 13 forekomster er undersøkt. Arbeidets primære mål har vært å danne seg et bilde av kvartsittens eventuelle egnethet som industrielt råstoff, i første rekke for ferrosilisiumformål. Kjemisk analyse (XRF) av innsamlet prøvemateriale ga som resultat at ingen av de undersøkte forekomstene peker seg ut som spesielt fordelaktige. Videre undersøkelser anbefales ikke.

Frigstad, Ole F. , 1973
Undersøkelse av fire kvartsittforekomster; Mestervik, Aursfjell, Forså, Fugleberg. Troms fylke
;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.1118/13;38 sider
Abstrakt:
Mestervik; de faktorer som spiller rolle for om en kvartsittforekomst kan utnyttes er: a) materialets renhet og termiske egenskaper, b) forekomstens størrelse, c) driftsforholdene på stedet. Mestervik-forekomsten ligger i grenseområdet når det gjelder a). Punkt b) tilfredsstilles i aller høyeste grad. c) tilfredsstilles. En videre undersøkelse foreslås. Aursfjell; forekomsten er ikke drivverdig. Årsaken til dette er forekomstens høye innhold av forurensninger. Forså; kvartsitten tilfredsstiller ikke ferrosilisium-industriens krav til renhet. I tillegg er en avsenkning godt under grunnvannsnivå nødvendig for å få drivverdige mengder. Forekomsten ansees for ikke drivverdig. Fugleberg; de kjemiske analysene er for få og for usikre, siden de er tatt på overflateprøver, til at de kan tillegges vekt under vurderingen av fore- komstens drivverdighet. Kvartsittsonen er oppdelt av glimmerrike kvartsitter. Forekomsten ansees for ikke drivverdig.

Hultin, Ivar , 1971
Råstoffundersøkelser i Nord-Norge. Kvarts - kvartsitt.
;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.968 C;73 sider
Abstrakt:
En rekke kvartsforekomster i de nordligste fylkene er blitt undersøkt. Bare Rolla kvartsittforekomst i Ibestad kommune, Troms fylke kan tenkes å være av økonomisk interesse. Diamantboring av denne forekomst er anbefalt.


Faktaarket ble generert 28.03.2024

Spørsmål eller kommentarer vedrørende faktaarket kan mailes til:
ressursdatabaser@ngu.no
Copyright © 2024 Norges geologiske undersøkelse