English version
	INDUSTRIMINERALDATABASEN
	Forekomst 5530 - 301 Trælen
	(Objekt Id: 7179) (Sist oppdatert: 10.10.2018)

Produkt

	Element/produkt	Gehalt/Kvalitet	Reg. dato
	Ildfastmateriale	35 %	27.10.1994

Operasjoner

	Fra - Til	Aktivitet	Kommentar
	1967	Prøvetaking	Selskap/Institusjon:R. Hermannsen
	1970	Geologi	Selskap/Institusjon:NGU Barkey H.
	1985	Kjerneboring	Selskap/Institusjon:Geologiske Tjenester, Flood, B.
	1987	Geofysikk	Selskap/Institusjon:NGU Dalsegg E.

Mineralisering

	Æra:	Arkeikum	Periode:	Arkeikum
	Genese:	Regionalmetamorf	Form:	Linse
	Hovedtekstur:	Skifrig	Min. fordeling:	Disseminert

Kornstørrelse:

Middelskornet (1-3 mm)

	Strøk/Fall:		Retning:
			Feltstupning:

Stratigrafisk klassifikasjon av vertsbergart

Æra:

Periode:

	Provins:
	Geotek.enhet:
	Tektonisk complex:
	Intrusivt komplex:

Gruppe:

Formasjon:

Mineralogi

	Mineral	Mengde
	Grafitt	Hovedmineral (>10%)
	Kvarts	Hovedmineral (>10%)
	Plagioklas	Hovedmineral (>10%)

Opplysning(er) i fritekstformat

Fri tekst

Forekomstene ved Trælen har vært kjent siden 1855 og var første gang beskrevet av Keilhau i 1861. Nyere undersøkelser viser at vi her har en stor grafittmineralisering som opptrer i en synform med øst-vest strøk. Det har vært utført detaljkartlegging, geofysiske målinger og kjerneboringer på midten av 1980-tallet. Det er med sikkerhet påvist 125000 tonn med malm. Geofysiske anomalier antyder tonnasjer opp till 500000 tonn. Forekomsten er beskrevet i en rekke rapporter utarbeidet for Troms fylkeskommune, og som ikke er tilgjengelige ved NGU. Henderson & Knedrich (2003) beskriver forekomstens meget komplisterte strukturgeologiske utvikling. Forekomsten ble satt i drift i 2007 etter at aktiviteten ved selve Skaland ble nedlagt. Dette er nå driftsstedet for Skaland grafittverk

Bilde(r) fra forekomstområdet:

Foto nr. 1 viser "Underjords bilde fra Trælen, som viser lastemaskin" Foto nr. 2 viser "Underjords bilde fra Trælen. Vegg med kompakt grafittmalm" Foto nr. 3 viser "Underjords bilde fra Trælen, som viser lastemaskin" Foto nr. 4 viser "Underjords bilde fra Trælen. Vegg med kompakt grafittmalm" Foto nr. 5 viser "Underjords bilde fra Trælen, som viser lastemaskin" Foto nr. 6 viser "Underjords bilde fra Trælen. Vegg med kompakt grafittmalm"

Litteraturfortegnelser:

Fra NGU's Referansearkiv.:

Henderson, Iain; Kendrick, Mark , 2003

	Structural controls on graphite mineralisation, Senja, Troms

;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.2003.011;105 sider

Abstrakt:

Strukturanalyser av 6 grafittforekomster har blitt gjennomført på Senja, Troms. Detaljert 1:5000 kartlegging har blitt gjennomført på 4 av disse forekomster i tillegg til innsamlingen av prøver for grafittanalyser. Deler av Trælenforekomsten er kartlagt i målestokk 1:400. regionale undersøkelser har gitt ytterligere kunnskaper om strukturene i forekomstene og bidratt til å sette forekomstenes geometri inn i en regional sammenheng. Hovedmålet for denne studeien har vært å karakterisere de komplekse strukturelle hendelser som både dannet og modifiserte grafittforekomstene. Studien viser at grafittmineraliseringen har nær sammenheng med utviklingen av F2 folder, fordi grafitten er best utviklet i forbindelse med nord-sør strøkende F2 foldeakser. F2 foldene er deformerte av D3 deformasjonsfase langs omtrent øst-vestgående foldeakser. Dette har dannet komplekse flerfase foldegeometrier. Geografisk sett, er grafitten mest utpreget der F3 strukturer krysser F2 strukturer som inneholder grafitt. Utbredelsen av grafittblottinger henger nøye sammen med om både F2 og F3 skjærsoner er til stede. Lokalt (F2) eller regionalt (F3) kan "skjære ut" grafittblottingene og dermed begrenser utbredelsen av grafittforekomstene. Dette studium viser derfor at kunnskap om kombinasjonene av D2 og D3 strukturer kan skape en bedre forståelse av grafittforekomstenes geometri. I noen av forekomstene (Trælen og Finnkona) har ytterligere en deformasjonsfase (D4) blitt identifisert, en fase som har aldri vært dokumentert før. Dette antyder ennå mer kompleksitet i forståelsen av disse forekomstene. Det er åpenbart i mange av disse forekomstene at både F2 og F3 foldingene er svært usylindriske. Dette viser at det er problematisk å bruke småfold geometrier for å fastsette storskala forekomstgeometri. Derfor må man være ganske forsiktig med å utnytte denne metoden i en prospekteringssammenheng og særlig når

Rodionov, Alexei: Ofstad, Frode; Stampolidis, Alexandros; Tassis, Georgios , 2014

	Helicopter-borne magnetic, electromagnetic and radiometric survey at Northern Senja in 2012, 2013 and 2014, Troms County

;Norges geologiske undersøkelse;RAPPORT;NGU-rapport; No.2014.039;32 sider

Abstrakt:

As a part of the MINN project, NGU conducted an airborne geophysical survey at Senja in July-August 2012 and August 2013 (Rodionov et al. 2013). For special reasons, a small area were not measured until September 2014. This report describes and documents the acquisition, processing and visualization of all recorded datasets from Senja. The geophysical survey results reported herein are 5620 line km, covering an area of 1124 km2. The NGU modified Geotech Ltd. Hummingbird frequency domain system supplemented by optically pumped Cesium magnetometer and 1024 channels RSX-5 spectrometer was used for data acquisition. The main part of the survey was flown with 200 m line spacing and lines were oriented at a 55° azimuth in UTM zone 33 W coordinates. The northern part of the survey area was flown with 200 m line spacing and line orientation at 145° due to the extreme rugged terrain. The area around the Skaland and the Trælen graphite mines was flown with 100 m line spacing and line oriented at 125°-160° azimuth.

Rønning, J.S.; Rodionov, F.; Ofstad, F.; Lynum, R. , 2012

	Elektromagnetiske, magnetiske, og radiometriske målinger fra helikopter i området Skaland - Trælen på Senja

;Norges geologiske undersøkelse;RAPPORT;NGU-rapport; No.2012.061;30 sider

Abstrakt:

Som et ledd i regjeringens satsning på Mineralressurser i Nord-Norge (MINN) har NGU utført geofysiske målinger fra helikopter på nordre del av Senja i Troms fylke. I et samarbeid med Skaland Graphite as ble det utført mer detaljerte målinger over halvøya fra de gamle gruvene på Skaland og nordvestover til dagens gruve ved Trælen. Her ble linjeavstanden halvert til 100 meter for å kunne gi et detaljert bilde av kjente og eventuelle nye grafitt-mineraliseringer. Elektromagnetiske målinger fra helikopter har ikke påvist nye større mineraliseringer av grafitt i de øvre ca.150 meter på halvøya fra den gamle gruva ved Skaland og nordvestover mot Trælen. Ved Skaland er det påvist noe mer godt ledende materiale enn tidligere kjent og dette er trolig grafitt. En rapportert mineralisering ved Skinnarmen (530 moh.) indikeres meget svakt på en av EM-frekvensene men anses som uvesentlig i økonomisk sammenheng. Ledende materiale langs sjøen på halvøyas sør-vest-side skyldes trolig salt sjøvann infiltrert i porøse materialer, men mindre grafitt-mineraliseringer kan ikke utelukkes. Som forventet gir de elektromagnetiske målingene gode resultater og framstår som en særdeles god metode for å lokalisere drivbare grafittforekomster. Høyere magnetfelt vises langs de sentrale deler av halvøya mellom Skaland og Trælen. Dette korresponderer godt med granittiske gneiser som opptrer i det området. Radiometriske data i området viser at de to mineraliseringene ved Skaland og Trælen ligger i forskjellige konsentrasjoner av uran, noe som er overraskende.

Barkey, Henri , 1970

	Strukturell geologisk flyfototolkning av fargepositive flybilder over Trælen- og Geitskarvannområdet, Berg i Troms

;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.976;11 sider

Abstrakt:

Oppdraget går ut på en strukturell fotogeologisk tolkning av 2 forskjellige områder i Berg i Troms for å få klarlagt sammenhengen og utstrekningen av grafittforekomstene ved Trælen- og Geitskarvannområdet. For oppsporing av rustsoner og ved geologisk kartlegging har bruk av farge- bilder store fordeler sammenlignet med vanlige svart/hvite flybilder. Det er imidlertid en del faktorer som influerer på fargebildekvaliteten. Istedenfor fargepapirbilder anbefaler man bruk av fargediapositivbilder som også sam- tidig kan brukes til fotogrammetrisk kartkonstruksjon. Grafittforekomstene ved Trælen ser ut til å være begrenset til neset ved Kubben ved en komplisert overfoldet synform struktur og en granittisering SØ for Trælen. Bergartene er imidlertid delvis sterkt foldet. Ved Geitskarvann er det tektoniske bildet ukomplisert. Ved tolkningen frem- kom en forholdsvis bred sone av skifrige bergarter med flere markerte rust- fargede drag. Om disse representerer grafittsoner er ukjent. En anbefaler nærmere undersøkelser, særlig langs etter strøkretningen mot SSØ.

Dalsegg, Einar , 1985

	Geofysiske bakkemålinger Skalands grubeområde og Trælen, Senja, Troms.

;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.85.187;18 sider

---

Faktaarket ble generert 24.04.2024

Spørsmål eller kommentarer vedrørende faktaarket kan mailes til: ressursdatabaser@ngu.no

Copyright © 2024 Norges geologiske undersøkelse