English version | |||||
INDUSTRIMINERALDATABASEN | |||||
Registrering 5512 - 305 Blåfjellvatnet | |||||
(Objekt Id: 7193) (Sist oppdatert: 22.07.2004) |
|
Lokalisering |
Fylke: | Troms | Kommune: | Dielddanuorri (5512) |
Kart 1:50000: | Tjeldsundet (1332-3) | Kart 1:250000: | Narvik |
Koordinatsystem: | EU89-UTM Zone 33 |
Øst: | 573199 m. | Nord: | 7615000 m. |
Lengdegrad: | 16.8008560 | Breddegrad: | 68.6373740 |
Kartvisning |
|
Ressurs |
Ressurstype: | Karbonatmineraler | Ressursundertype: | Dolomitt |
Betydning |
Råstoffbetydning: | Ikke vurdert (reg. 16.03.2017) |
Produkt |
Element/produkt | Gehalt/Kvalitet | Reg. dato | |
Fyllstoff | 12.02.2001 | ||
Isolasjonsmateriale | 12.02.2001 | ||
Jordforbedringsmiddel | 24.10.2002 |
Operasjoner |
Fra - Til | Aktivitet | Kommentar | |
1972 - 1972 | Prøvetaking | Selskap/Institusjon:NGU | |
1972 - 1972 | Geokjemi | Selskap/Institusjon:NGU | |
2000 - 2001 | Detaljkartlegging | Selskap/Institusjon:NGU |
Mineralisering |
Æra: | Paleozoikum | Periode: | Ordovicium | |
Genese: | Sedimentær/metamorf | Form: | Lag | |
Hovedtekstur: | Strukturløs | Min. fordeling: | Massiv |
Kornstørrelse: | Fin-middelskornet (<1mm -3 mm) |
Strøk/Fall: | Retning: | |||
Feltstupning: |
Stratigrafisk klassifikasjon av vertsbergart |
Æra: | Paleozoikum | Periode: | Ordovicium |
Provins: | Kaledonidene | |
Geotek.enhet: | Seve-Kølidekkekomplekset | |
Tektonisk complex: | Salangsdekket | |
Intrusivt komplex: |
Gruppe: | Formasjon: |
Mineralogi |
Mineral | Mengde | |
Dolomitt | Hovedmineral (>90%) | |
Glimmer | Aksessorisk mineral (<1%) | |
Svovelkis | Aksessorisk mineral (<1%) | |
Kvarts | Aksessorisk mineral (<1%) | |
Grafitt | Aksessorisk mineral (<1%) | |
Feltspat | Aksessorisk mineral (<1%) |
Opplysning(er) i fritekstformat |
Fri tekst |
Lokaliteten er en veiskjæring på vestsiden av Blåfjellvatnet og avstanden ned til sjøen ved Tovik er ca. 6 km. I skjæringen hvor prøvene er tatt er det en betydelig oppsprekning. En fremtredende forurensning i området er spredte, gjennomsettende ganger med sekundær kvarts (sprekkefyllinger). Mot heng og ligg grenser sonen til glimmerskifer. I området hvor veien skjærer sonen er mektigheten anslått til 50-60 m. Dolomittsonen tilhører den mektige karbonatformasjon som strekker seg fra Ballangen-området i syd til Astadfjorden i nord. Metasedimentene i formasjonen er delt inn i fire grupper: Niingen-, Bogen-, Evenes- og Narvikgruppen. Den undersøkte sonen tilhører Evenes-gruppen. I det aktuelle området er dolomitten homogen, finkornet til tett og hvit av farge. I partier opptrer den med diffuse grå flammestrukturer. Gråfargen skyldes i hovedsak finfordelt grafitt. Av uønskede mineraler i dolomitten er muskovitt og kvarts de mest fremtredende. Spetter av pyritt og muligens magnetkis er også påvist. Rosetter av det fibrøse mineralet tremolitt er observert, men utbredelsen synes å være meget liten. De analyserte prøvene er samleprøver, hver over en mektighet på ca. 10 meter, fra den ovenfor nevnte skjæringen. Kommentarer: Som analysene viser har dolomitten et meget høyt innhold av SiO2. Kvarts og glimmer (muskovitt) er langt de viktigste bidragsyterne til det høye innholdet. Ut fra tynnslipstudier synes kvarts å være den viktigst bidragsyteren. Ettersom det i regionen finnes dolomittforekomster av samme kvalitet men med en gunstigere beliggenhet synes en eventuell økonomisk utnyttelse å ligge langt fram i tid. |
Bilde(r) fra forekomstområdet: |
|
Litteraturfortegnelser: |
Fra NGU's Referansearkiv.: |
Øvereng, Odd , 1973 |
Råstoffundersøkelser i Nord-Norge. Kalkstein- og dolomittundersøkelser i Troms fylke. |
;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.1118/10;32 sider |
Abstrakt: | |
Rapporten gir en samlet oversikt over de kalkstein- og dolomittundersøkelser som NGU har utført i Troms fylke i 1972. Ved Mehus (12321 Kvæfjord 387 317) i Kvæfjord kommune ligger en mektig sone med en middels- til grovkornet, gråhvit kalkstein. Konsistensen virker løs og ryen. Kvaliteten er imidlertid for dårlig til at forekomsten på det nåværende tidspunkt har økonomisk interesse. Det ble også foretatt orienterende undersøkelser i Skånland, Eve- nes og Tjeldsund kommuner. I dette området var kalksteinen temmelig ensartet. Den er middels- til grovkornet og gråblå av farge. Løs og ryen konsistens. Forurensninger i form av kvartsårer og -linser samt tynne (dm) lag av glimmer- skifer har stor utbredelse i de undersøkte kalksteinsfeltene. Ved Blåfjell- vann, Fjelldal og Evenestangen kan kalksteinen være av økonomisk interesse. Inne ved Blåfjellvann ble det påvist et ca. 50-60m mektig drag med en hvit, finkornet til tett dolomitt. Meget god kvalitet; >97% CaMg(CO3)2. Beliggen- heten er lite gunstig for økonomisk utnyttelse. |
Øvereng, Odd; Furuhaug, Leif , 2002 |
Karbonatressurser i Troms fylke |
;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.2002.028;94 sider |
Abstrakt: | |
Rapporten gir en tilnærmet samlet oversikt over registrerte forekomster av kalkstein- og dolomitt i Troms fylke. Sammenstillingen bygger på tilgjengelig arkivmateriale i form av rapporter og geologiske kart. I tillegg er det i programperioden utført undersøkelser med innsamling av prøver for kjemiske analyser på nye lokaliteter, samt supplerende undersøkelser på flere av de tidligere kjente forekomstene. Forekomstene av kalkstein og dolomitt er spredt utover hele fylket. Til sammen 60 forekomster er omtalt i rapporten. Langt de flest av forekomstene er for urene til at de tilfredsstiller dagens krav for industriell utnyttelse. Det finnes imidlertid unntak. Kalksteinsforekomsten Sandstrand (Skånland) har kvaliteter som kan være egnet til bruk som indistriråstoff. Breivoll kalksteinsforekomst ute på Rolla (Ibestad) er av en kvalitet som kan være egnet for produksjon av høyhvite fyllstoffprodukter. Usikkerheten her er i første rekke knyttet til dokumentasjon av brytbar tonnasje. Videre finnes et kalksteinsbrudd (fortiden ikke i drift) ved Karlstad (Målselv) hvor kalksteinen er av en kvalitet som kan være egnet for industriell utnyttelse. Bruk til fremstilling av brent kalk kan her være en av mulighetene. Når det gjelder forekomster av dolomitt synes mulighetene for industriell utnyttelse og være noe mer positive enn for kalksteinsforekomstene i fylket. Her kan vi trekke fram en rekke forekomster: Skøelv (Sørreisa), Potrasbukt (Balsfjord), Nakken, Breivikeidet (Tromsø) og Karlsøy (Karlsøy). Forekomstene ved Skøelv, Potrasbukt og Karlsøy har en kvalitet som burde være interessant med tanke på produksjon av høyhvite - og høyrene dolomittprodukter. Forekomsten ved Potrasbukt er så vidt interessant at den vil bli undersøkt nærmere i 2002. Brennforsøk med prøvemateriale fra forekomstene Nakken og Breivikeidet viser at kvaliteten i disse to forekomstene tilfredsstiller kravene t |
Feltprøver |
Prøvenr. | Prøvetype | Diverse | |||||
TR0041.01 | Håndstykke |
|
|||||
TR0041.02 | Håndstykke |
|
|||||
TR0041.03 | Håndstykke |
|
|||||
TR0041.04 | Håndstykke |
|
|||||
TR0041.06 | Håndstykke |
|
|||||
TR0041.5 | Håndstykke |
|
NB! Alle analyseverdier er vist i slutten av utskriften.: |
Analyseresultater |
fra |
Forekomstområde 5512 - 305 Blåfjellvatnet |
Analyse av syreløselig CaO og MgO |
Analyseverdier | Avledede verdier |
Prøvenr. | Prøvetype | Syreløselig CaO | Syreløselig MgO | Dolomitt | Kalkspat | Uløselig |
TR0041.01 | Håndstykke | 29.58% | 22.88% | 104.65% | -4.00% | -.65% |
TR0041.02 | Håndstykke | 29.72% | 22.23% | 101.68% | -2.14% | .46% |
TR0041.03 | Håndstykke | 28.18% | 20.56% | 94.04% | -.74% | 6.70% |
TR0041.04 | Håndstykke | 29.50% | 21.22% | 97.06% | -.03% | 2.97% |
TR0041.06 | Håndstykke | 26.45% | 19.04% | 87.09% | -.06% | 12.97% |
TR0041.5 | Håndstykke | 27.01% | 18.07% | 82.65% | 3.35% | 14.00% |
Oksydanalyser |
(Alle verdier er i %) |
Prøvenr. | Prøvetype | SiO2 | Al2O3 | TiO2 | Fe2O3 | MnO | MgO | CaO |
TR0041.06 | Håndstykke | 11.63 | 0.36 | 0.02 | 0.20 | 0.01 | 20.97 | 27.16 |
TR0041.5 | Håndstykke | 10.49 | 1.02 | 0.04 | 0.34 | 0.01 | 20.83 | 27.36 |
------------------ |
Prøvenr. | K2O | P2O5 | Sum | ||||||
TR0041.06 | 0.22 | 0.02 | 61.00 | ||||||
TR0041.5 | 0.48 | 0.04 | 61.00 |
Faktaarket ble generert 17.04.2024 |
Spørsmål eller kommentarer vedrørende faktaarket kan mailes til: ressursdatabaser@ngu.no |
Copyright © 2024 Norges geologiske undersøkelse |