English version | |||||
INDUSTRIMINERALDATABASEN | |||||
Registrering 5514 - 304 Sør-Rollnes | |||||
(Objekt Id: 7200) (Sist oppdatert: 07.06.2010) |
|
Lokalisering |
Fylke: | Troms | Kommune: | Ibestad (5514) |
Kart 1:50000: | Astafjorden (1332-2) | Kart 1:250000: | Narvik |
Koordinatsystem: | EU89-UTM Zone 33 |
Øst: | 575199 m. | Nord: | 7625399 m. |
Lengdegrad: | 16.8577540 | Breddegrad: | 68.7300660 |
Kartvisning |
|
Ressurs |
Ressurstype: | Karbonatmineraler | Ressursundertype: | Kalk |
Betydning |
Råstoffbetydning: | Liten betydning (reg. 18.02.2015) |
Produkt |
Element/produkt | Gehalt/Kvalitet | Reg. dato | |
Jordbrukskalk | 15.02.2001 |
Operasjoner |
Fra - Til | Aktivitet | Kommentar | |
1977 - 1977 | Geokjemi | Selskap/Institusjon:NGU | |
1977 - 1977 | Prøvetaking | Selskap/Institusjon:NGU |
Mineralisering |
Æra: | Paleozoikum | Periode: | Ordovicium | |
Genese: | Sedimentær/metamorf | Form: | Lag | |
Hovedtekstur: | Båndet | Min. fordeling: | Massiv |
Kornstørrelse: | Middelskornet (1-3 mm) |
Strøk/Fall: | Retning: | |||
Feltstupning: |
Stratigrafisk klassifikasjon av vertsbergart |
Æra: | Paleozoikum | Periode: | Ordovicium |
Provins: | Kaledonidene | |
Geotek.enhet: | Seve-Kølidekkekomplekset | |
Tektonisk complex: | Mellomste tektoniske enhet | |
Intrusivt komplex: |
Gruppe: | Formasjon: |
Mineralogi |
Mineral | Mengde | |
Kalkspat | Hovedmineral (50-90%) | |
Dolomitt | Hovedmineral (>10%) | |
Kvarts | Underordnet mineral (1-10%) | |
Glimmer | Underordnet mineral (1-10%) | |
Feltspat | Underordnet mineral (1-10%) | |
Grafitt | Aksessorisk mineral (<1%) | |
Svovelkis | Aksessorisk mineral (<1%) |
Opplysning(er) i fritekstformat |
Fri tekst |
Det undersøkte kalksteinsfeltet ligger ute på Sør-Rollnes og tilhører Bogen-gruppens kalkholdige sedimenter (NGU nr.309). Langs rv. 848 og østover fra fergeleiet har en et mer eller mindre sammenhengende snitt i karbonatformasjonen. Heng-bergarten er granatglimmerskifer. Kalksteinen er middelskornet og gråblå av farge og med høyt et innhold silikater hvor kvarts og glimmer er de mest fremtredende av de forurensende mineralene. I tillegg har den stedvis et høyt innhold av svovelkis. De mest homogene partiene er representert ved prøvene merket M 77-8 til M 77-11. Prøvene er fra en 50 m lang veiskjæring. Fra prøve merket M 77-12 til M 77-17, østover langs veien tiltar graden avde forurensende komponentene: glimmer, kvarts og feltspat. De kjemiske analysene viser at kvaliteten på kalksteinen er for ujevn og dårlig til at den kan få en industriell utnyttelse. |
Bilde(r) fra forekomstområdet: |
|
Litteraturfortegnelser: |
Fra NGU's Referansearkiv.: |
Mikalsen, Trygve ; Seim, Arild , 1978 |
Prøvetaking og kartlegging av dolomitt og kalkstein i Troms. |
;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.1556/5;29 + kart sider |
Abstrakt: | |
I Troms fylke er 17 lokaliteter av kalkstein/dolomitt undersøkt. Av disse kan 2 kalksteinsforekomster tenkes utnyttet i begrenset omfang til jord- brukskalk. Det er Breivoll og Flatberget. På Nakken ca. 4 km SØ for den mer kjente Breivikeid-forekomsten, ligger en dolomitt med gode sintringsegenskaper. Lokaliteten ligger gunstig til for eventuell utnyttelse, men med den påviste tonnasje er den ikke stor nok til industriformål. Forekomsten er foreslått detaljkartlagt og prøvetatt for om mulig å påvise større mengder. |
Øvereng, Odd; Furuhaug, Leif , 2002 |
Karbonatressurser i Troms fylke |
;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.2002.028;94 sider |
Abstrakt: | |
Rapporten gir en tilnærmet samlet oversikt over registrerte forekomster av kalkstein- og dolomitt i Troms fylke. Sammenstillingen bygger på tilgjengelig arkivmateriale i form av rapporter og geologiske kart. I tillegg er det i programperioden utført undersøkelser med innsamling av prøver for kjemiske analyser på nye lokaliteter, samt supplerende undersøkelser på flere av de tidligere kjente forekomstene. Forekomstene av kalkstein og dolomitt er spredt utover hele fylket. Til sammen 60 forekomster er omtalt i rapporten. Langt de flest av forekomstene er for urene til at de tilfredsstiller dagens krav for industriell utnyttelse. Det finnes imidlertid unntak. Kalksteinsforekomsten Sandstrand (Skånland) har kvaliteter som kan være egnet til bruk som indistriråstoff. Breivoll kalksteinsforekomst ute på Rolla (Ibestad) er av en kvalitet som kan være egnet for produksjon av høyhvite fyllstoffprodukter. Usikkerheten her er i første rekke knyttet til dokumentasjon av brytbar tonnasje. Videre finnes et kalksteinsbrudd (fortiden ikke i drift) ved Karlstad (Målselv) hvor kalksteinen er av en kvalitet som kan være egnet for industriell utnyttelse. Bruk til fremstilling av brent kalk kan her være en av mulighetene. Når det gjelder forekomster av dolomitt synes mulighetene for industriell utnyttelse og være noe mer positive enn for kalksteinsforekomstene i fylket. Her kan vi trekke fram en rekke forekomster: Skøelv (Sørreisa), Potrasbukt (Balsfjord), Nakken, Breivikeidet (Tromsø) og Karlsøy (Karlsøy). Forekomstene ved Skøelv, Potrasbukt og Karlsøy har en kvalitet som burde være interessant med tanke på produksjon av høyhvite - og høyrene dolomittprodukter. Forekomsten ved Potrasbukt er så vidt interessant at den vil bli undersøkt nærmere i 2002. Brennforsøk med prøvemateriale fra forekomstene Nakken og Breivikeidet viser at kvaliteten i disse to forekomstene tilfredsstiller kravene t |
Korneliussen, Are ; Gautneb, Håvard ; Raaness, Agnes , 2008 |
Karakterisering av karbonatforekomster i Nordland |
;Norges geologiske undersøkelse;RAPPORT;NGU-rapport; No.2008.041;93 s. sider |
Abstrakt: | |
Karbonatforekomster er bergarter som har høyt innhold av karbonatmineralene kalkspat og dolomitt. Slike bergarter har i mange tilfeller gjennomgått en kompleks geologisk utvikling, noe som har resultert i forekomster med stor spennvidde i karakteristika og egnethet for forskjellige anvendelser. Karbonatbergarter i form av forskjellige varianter av kalkstein, kalkspatmarmor, dolomitt og dolomittmarmor er karakteristiske bergartstyper i visse deler av Norge. Ressursgrunnlaget i Nordland er betydelig og en kan forvente at gruvedrift på karbonatforekomster, særlig kalkstein og kalkspatmarmor, vil få stor betydning også i framtiden. Til sammen er det drift på 22 karbonatforekomster i Norge, hvorav 6 i Nordland. Formålet med rapporten er å belyse nye muligheter som kan stimulere til ny aktivitet og verdiskaping. Arbeidet er utført i form av et sammenliknende kjemisk og mineralogisk studium av karbonatprøver fra ulike deler av fylket. Prøveutvalget omfatter både forekomster som er ansett som viktige i dagens situasjon og forekomster som hittil ikke har vært særlig påaktet. Et felleskrav for bruk av karbonater til industrielle formål er lavt innhold av jern både i bergart og mineraler. Langt flere forekomster enn forventet inneholder kalkspat og/eller dolomitt med lavt jerninnhold. Det betyr at det ved oppredning kan være mulig å produsere kalk av høy kvalitet fra eventuelle "nye" forekomster som tidligere ikke har vært ansett som interessante til industrielle formål. Ut fra de data som foreligger er de mest interessante regionene for kalkspatmarmor i Nordland (1) Ytre Helgeland inkl. Brønnøyområdet hvor Brønnøy Kalk har drift på Akselbergforekomsten og (2) Ofoten/Evenes-regionen som strekker seg inn i Sør-Troms (også kalt Ofoten - Sør-Troms regionen). Disse regionene krever særskilt oppfølging i form av nye undersøkelser for å oppnå bedre oversikt over ressursgrunnlaget. |
Feltprøver |
Prøvenr. | Prøvetype | Diverse | |||||
TR0048.01 | Håndstykke |
|
|||||
TR0048.02 | Håndstykke |
|
|||||
TR0048.03 | Håndstykke |
|
|||||
TR0048.04 | Håndstykke |
|
|||||
TR0048.05 | Håndstykke |
|
|||||
TR0048.06 | Håndstykke |
|
|||||
TR0048.07 | Håndstykke |
|
|||||
TR0048.08 | Håndstykke |
|
|||||
TR0048.09 | Håndstykke |
|
|||||
TR0048.10 | Håndstykke |
|
NB! Alle analyseverdier er vist i slutten av utskriften.: |
Analyseresultater |
fra |
Forekomstområde 5514 - 304 Sør-Rollnes |
Analyse av syreløselig CaO og MgO |
Analyseverdier | Avledede verdier |
Prøvenr. | Prøvetype | Syreløselig CaO | Syreløselig MgO | Dolomitt | Kalkspat | Uløselig |
TR0048.01 | Håndstykke | 47.88% | .77% | 3.52% | 83.54% | 12.93% |
TR0048.02 | Håndstykke | 44.52% | 1.85% | 8.46% | 74.87% | 16.67% |
TR0048.03 | Håndstykke | 47.93% | 1.47% | 6.72% | 81.89% | 11.38% |
TR0048.04 | Håndstykke | 39.80% | 1.17% | 5.35% | 68.13% | 26.52% |
TR0048.05 | Håndstykke | 38.74% | .69% | 3.16% | 67.43% | 29.41% |
TR0048.06 | Håndstykke | 39.59% | 1.15% | 5.26% | 67.80% | 26.94% |
TR0048.07 | Håndstykke | 44.79% | .64% | 2.93% | 78.35% | 18.72% |
TR0048.08 | Håndstykke | 44.50% | .73% | 3.34% | 77.61% | 19.05% |
TR0048.09 | Håndstykke | 51.24% | .42% | 1.92% | 90.41% | 7.67% |
TR0048.10 | Håndstykke | 49.03% | .42% | 1.92% | 86.46% | 11.61% |
Oksydanalyser |
(Alle verdier er i %) |
Prøvenr. | Prøvetype | SiO2 | Al2O3 | TiO2 | Fe2O3 | MnO | MgO | CaO |
TR0048.01 | Håndstykke | 8.21 | 2.03 | 0.10 | 0.69 | 0.01 | 0.65 | 48.67 |
TR0048.02 | Håndstykke | 11.03 | 2.33 | 0.12 | 0.79 | 0.01 | 1.85 | 44.80 |
TR0048.03 | Håndstykke | 7.09 | 1.37 | 0.07 | 0.52 | 0.01 | 1.35 | 48.89 |
TR0048.04 | Håndstykke | 17.81 | 4.01 | 0.20 | 0.85 | 0.02 | 1.19 | 41.24 |
TR0048.05 | Håndstykke | 19.71 | 3.66 | 0.19 | 1.41 | 0.01 | 0.67 | 39.75 |
TR0048.06 | Håndstykke | 18.03 | 3.99 | 0.21 | 1.23 | 0.01 | 0.94 | 40.71 |
TR0048.07 | Håndstykke | 14.02 | 2.07 | 0.13 | 0.68 | 0.01 | 0.95 | 45.19 |
TR0048.08 | Håndstykke | 11.65 | 3.24 | 0.17 | 0.90 | 0.01 | 0.48 | 45.46 |
TR0048.09 | Håndstykke | 3.74 | 1.14 | 0.06 | 0.61 | 0.01 | 0.36 | 51.43 |
TR0048.10 | Håndstykke | 6.82 | 1.74 | 0.09 | 0.40 | 0.01 | 0.40 | 49.75 |
------------------ |
Prøvenr. | Na2O | K2O | P2O5 | Sum | |||||
TR0048.01 | 0.13 | 0.42 | -0.01 | 61.00 | |||||
TR0048.02 | 0.24 | 0.45 | -0.01 | 62.00 | |||||
TR0048.03 | 0.16 | 0.23 | -0.01 | 60.00 | |||||
TR0048.04 | 0.39 | 0.92 | 0.03 | 67.00 | |||||
TR0048.05 | 0.24 | 0.99 | 0.02 | 67.00 | |||||
TR0048.06 | 0.40 | 0.88 | 0.03 | 66.00 | |||||
TR0048.07 | 0.16 | 0.54 | -0.01 | 64.00 | |||||
TR0048.08 | 0.53 | 0.61 | -0.01 | 63.00 | |||||
TR0048.09 | 0.12 | 0.23 | -0.01 | 58.00 | |||||
TR0048.10 | 0.34 | 0.30 | -0.01 | 60.00 |
Faktaarket ble generert 20.04.2024 |
Spørsmål eller kommentarer vedrørende faktaarket kan mailes til: ressursdatabaser@ngu.no |
Copyright © 2024 Norges geologiske undersøkelse |