English version | |||||
INDUSTRIMINERALDATABASEN | |||||
Registrering 5546 - 302 Badderen | |||||
(Objekt Id: 7208) (Sist oppdatert: 26.01.2005) |
|
Lokalisering |
Fylke: | Troms | Kommune: | Kvænangen (5546) |
Kart 1:50000: | Kvænangen (1734-1) | Kart 1:250000: | Nordreisa |
Koordinatsystem: | EU89-UTM Zone 34 |
Øst: | 538500 m. | Nord: | 7748300 m. |
Lengdegrad: | 22.0009620 | Breddegrad: | 69.8395860 |
Kartvisning |
|
Ressurs |
Ressurstype: | Silika | Ressursundertype: | Kvartsitt |
Betydning |
Råstoffbetydning: | Liten betydning (reg. 18.02.2015) |
Mineralisering |
Genese: | Form: | |||
Hovedtekstur: | Min. fordeling: |
Kornstørrelse: |
Strøk/Fall: | Retning: | |||
Feltstupning: |
Stratigrafisk klassifikasjon av vertsbergart |
Æra: | Paleozoikum | Periode: |
Provins: | Kaledonidene | |
Geotek.enhet: | ||
Tektonisk complex: | ||
Intrusivt komplex: |
Gruppe: | Bossekopgruppen | Formasjon: |
Opplysning(er) i fritekstformat |
Fri tekst |
På sydsiden av Badderfjorden krysser kvartsitt E6 i et omkring 3 km bredt belte. Det er en pen, dels rødfiolett-farget kvartsitt av Bossekopruppen. I partier er det synlig en hel del skikt med et grønt mineral. Mesteparten av kvartsitten her er uren, men enkelte partier er noe renere. Prøvetaking i 1962 (Sverderup og Wiik) gav 0.9% Al2O3 over et beste parti på 10 m mektighet og NGU-prøvetaking i 1977 viste et Al2O3-innhold på 1,3-1,4% i de beste partiene. |
Litteraturfortegnelser: |
Fra NGU's Referansearkiv.: |
Wanvik, Jan Egil , 2001 |
Kvartsressurser i Troms fylke |
;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.2001.081;68 sider |
Abstrakt: | |
Rapporten gir en samlet oversikt over kvarts- og kvartsittforekomster i Troms fylke. Den baserer seg på en sammenstilling av tilgjengelig arkivmateriale i form av geologiske kart og rapporter. For å komplettere arkivmaterialet er det blitt gjennomført undersøkelser med prøvetaking for kjemisk analyse på en rekke nye lokaliteter, samt kontroll og supplerende undersøkelser på mange tidligere kjente forekomster. Kvartsitter opptrer i store deler av fylket, og til sammen 76 lokaliteter er omtalt. De aller fleste av disse er urene og tilfredstiller ikke dagens krav til ferrosilisiumråstoff. Noen få lokaliteter har mindre soner som kan være brukbare, men nødvendige volumer er ikke tilstede. En kvartsittenhet i Takelv- dal 3-4 mil øst for Finnfjord Smelteverk har interessante verdier og anbefales undersøkt nærmere. Kvartsganger opptrer konsentrert i Bardu-regionen. Til sammen 21 forekomster er omtalt. Av disse har det tidligere vært uttak på Neslia-forekomsten like sør for Sætermoen. Her gjenstår fremdeles mye kvarts, og forekomsten kan regnes som en fremtidig ressurs. Det anbefales å gjennomføre prøvetaking av Neslia- forekomsten og de viktigste and kvartsforekomstene med tanke på spesialanalyser for høyverdige bruksområder. |
Sverdrup, Thor L.; Wiik, Viggo , 1962 |
Undersøkelse av kvartsitt i Kvænangen og Baddern, Troms fylke. |
;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;Bergarkivet; No.BA 5551;15 sider |
Abstrakt: | |
NGU ble i et brev fra Industridepartementet bedt om å foreta undersøkelse av kvartsitt i Kvænangenområdet. Undersøkelsene begrenset seg til følgende tre områder: I Kvartsittsonen SØ-over fra Burfjord sentrum. II Kvartsittområdet på S-siden av halvøya Klubben V for Burfjord. III Kvartsittsonen i bunnen av Badderfjorden. Rapportens konklusjon er: Undersøkelsen har gitt et rent negativt resultat. Innen de undersøkte om- rådene er det ikke påvist noe parti med kvartsitt av slik renhet og i slik mengde at det vil kunne gi grunnlag for en ferrosilisium-industri. Enkelte soner med tilstrekkelig ren kvartsitt er lokalisert, men disse er så små og ligger slik til at massene ikke lar seg utnytte med lønnsomhet. For de to partiers vedkommende gir observasjonsmaterialet ikke grunnlag for en sikker avgjørelse. Inntrykket er imidlertid at også disse partiene vil vise et for høyt gjennomsnittlig Al2O3-innhold. |
Faktaarket ble generert 26.04.2024 |
Spørsmål eller kommentarer vedrørende faktaarket kan mailes til: ressursdatabaser@ngu.no |
Copyright © 2024 Norges geologiske undersøkelse |