English version
	INDUSTRIMINERALDATABASEN
	Registrering 5520 - 316 Lundlia
	(Objekt Id: 7219) (Sist oppdatert: 28.05.2008)

Operasjoner

	Fra - Til	Aktivitet	Kommentar
	1969 - 1970	Kjerneboring	Selskap/Institusjon:Elkem
			6 borhull, totalt 170m

Mineralisering

	Genese:		Form:
	Hovedtekstur:		Min. fordeling:

Kornstørrelse:

	Strøk/Fall:		Retning:
			Feltstupning:

Stratigrafisk klassifikasjon av vertsbergart

Æra:

Periode:

	Provins:
	Geotek.enhet:
	Tektonisk complex:
	Intrusivt komplex:

Gruppe:

Formasjon:

Mineralogi

	Mineral	Mengde
	Kvarts	Hovedmineral (50-90%)

Opplysning(er) i fritekstformat

Fri tekst

J.E.W.: På vestsiden av Salangsdalen, sør for Lund, ligger i 500 m's høyde oppe i fjellsida et hydrotermal-kvartsfelt ved Søndre Steinelva. Kvartsgangene på nordsida betegnes for Lundlia-feltet og de på sørsida betegnes Grønlia. Fjellsida er bratt nedenfor forekomstene og tilgjengeligheten er således ikke enkel. Grønlia-forekomsten ligger på privat grunn. Lundlia-forekomsten ligger omkring 300 m nord for Lundlia-forekomsten og befinner seg på statens grunn. Grenselinja mellom de to eiendommene går langsetter Søndre Steinelva. Lundlia forekomsten er i samlet volum trolig den største som ligger på statens grunn i Bardu. Lundlia-forekomsten har en samlet lengdeutstrekning på omkring 300 m og består av en rekke uregelmessige linse- eller plateformede legemer av kvarts. Mange er små og overdekning vanskeliggjør bedømmelsen. Det største sammenhengende partiet har en lengde på omkring 250 m. Kvartslagene ser ut til å ligge med slakt fall mot vest. Forekomsten ble kjerneboret av Elkem i 1969-70 med 6 hull på til sammen 170 m (Hugaas 1970). Kjernene viste at kvartsen har meget hyppige inneslutninger av skifer-lag og "skiferfiller". Kvartsskjæringene var på mellom 5 og 13 m, men de hyppige skiferpartiene medførte at de lengste kjernepartiene med kun kvarts var på omkring 1 m lengde. Kvartsinnholdet i kjernene ble vurdert å variere mellom 20 og 70%. Kjernene ble ikke analysert, idet det ingen steder forekom ren kvarts i større mektigheter enn 0.5 m. Kalkspatmarmorbånd er også tilstede i borhullene. Kjernene viste at kvartsen strekker seg minst 100 m innover i fjellet og de samlede tonnasjer er således en god del tusen tonn. Uregelmessighet og oppblanding med skifer gjør imidlertid forekomsten uegnet for bryting til stykk-kvarts. Bergkrystall er utviklet på druserom, og stedet er besøkt av samlere. Kvartsgangene ligger i en kvartsfyllitt. Det foreligger en rekke mindre rapporter om forekomsten. Prøver innsamlet av NGU i 2002 viste følgende gjennomsnittverdier ved laser-punktanalyser av selve kvartsgitteret:9ppm Al, 2ppm Li, Ti < 0,2ppm I. L.: I Bardu opptrer en rekke forekomster av hydrotermal kvarts i de kaledonske glimmerskifrene. Dels har disse vært drevet på kvarts med utskipning av skeidet materiale over Sjøvegan. I forekomstene finnes dels pene kvartskrystaller for samlere. Råstoffet er i dag aktuelt for Si-metall eller for superren kvarts. Det finnes rapporter i Bergarkivet for Grønlia og Lundlia som ligger ca. 1 km fra hverandre. Det er rapporter av Bøckman, Wennberg, Wiik (Ba. 5720) og Sverdrup (Ba.5719). De to første er Bergmesterens rapport fra befaringer og Wiiks rapport beskriver forekomstene mens Sverdrup foreslår boringer i Grønlia. Det vites ikke om disse ble gjennomført. Lundlia betegnes som den mest uregelmessige av forekomstene. Det foreslås i første omgang ikke undersøkt av Wiik og Sverdrup. Forekomsten ligger oppe i Salangsdalen utenfor det området U.S. har kartlagt. Litteratur: Wiik (Ba. 5720) Sverdrup (Ba.5719). Konklusjon: Ses på sammen med de andre forekomstene som en helhet dersom det er et bestemt markedssegment for råstoffet.

Litteraturfortegnelser:

Fra NGU's Referansearkiv.:

Strand, Geir , 1967

	Notat vedrørende Lundlia kvartsfelt, Bardu kommune, Troms fylke.

;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;Bergarkivet; No.BA 6149;7 sider

Abstrakt:

Forekomsten ble funnet i 1930-årene av L.J.Kvernmo. Rapporten omhandler først de arbeider som er gjort for å forsøke å få forekomsten i drift. Lundlia-kvartsen er av en kvalitet som ligger i underkant av hva som forlanges til SiC, mens den er godt brukbar for Si-metallproduksjon i elektrisk smelte- ovn. Lundlia holder ca. 99.1 % SiO2. En konkurrent til kvartsen til for- skjellige formål er kvartsitt. Dersom Lundliaforekomsten hadde vært av størrelsesorden f.eks. 3 mill. tonn, d.v.s. hvis den stikker uforandret ned til ca. 100 m dyp, kan det tenkes at den ville ha eller få interesse for iallfall FeSi-verkene fra Vestlandet og nordover. Undersøkelsene av forekomsten burde føres videre med diamantboringer.

Strand, Geir , 1968

	Befaring av Lundlia og Grønnlia (Moholt) kvartsforekomster i Bardu, Troms fylke.

;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;Bergarkivet; No.BA 6150;2 sider

Abstrakt:

Grønnlia: 34 3830 76213, 3830 76209. I området finnes stort sett basiske dypbergarter som blir surere mot selve forekomsten. Forekomsten ligner svært på Lundlia. Forekomsten var røsket, men ellers så overdekket at det var vanskelig å se noe. Lundlia: 34 3824 76223. Forekomsten ligger like oppunder bratte, langstrakte og regelmessige skifer- hamre. Skiferen er delvis småkruset og kalkholdig. Strøk ca. N-S. Kvarts- linsen ser ut til å ligge konkordant i skiferen. Linsens mektighet er størst i S, ca. 20 m, og den ser ut til å kile ut i N. Dersom forekomsten er sed- imentær, er den iallfall nå tilsynelatende helt omkrystallisert med druse- rom. Forekomsten ble prøvetatt og prøvene analysert. 18 prøver a 1-2 kg holdt gjennomsnittlig ca. 99.1% SiO2 og 0.6% Fe2O3. Forekomsten ligger så høyt til fjells at det neppe er mulig å bryte den annet enn i sommersesongen. Det må bygges anleggsvei på min. 4 km fram til riksvegen ved Lundlia.

Sverdrup, Thor L.; Hysingjord, Jens; Thorkildsen, C.D. , 1963

	Rapport vedrørende befaring av kvarts-feltspatforekomstene Drag og Innhavet, Nordland fylke.

;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;Bergarkivet; No.BA 5553;15 sider

Abstrakt:

Vedrørende reserver av kvarts og feltspat på Drag, synes det ikke å være tvil om at reservene er meget gode. To nye felter er avdekket (Grønnhola og Øvre Trettbakken). Nye felter er i drift (Dragfjellet og Nekkafeltet) og flere gamle forekomster er undersøkt og drevet videre (Øvre Eivolden og Lapp- legret). Bare kvartsbruddet i Jennyhaugen, nedre brudd i Litlebakken og noen andre småforekomster er drevet ut. Et par forekomster er ødelagt ved rov- drift. Som det går fram virker det som om man har kvarts og feltspat på Drag for mange års produksjon. Betingelsen er imidlertid at en ikke driver rovdrift, men en planmessig drift på feltspaten. Det frarådes å øke produksjonen. Vedrørende større undersøkelser av enkelte forekomster (f.eks. diamantboring) er dette aktuelt for noen få forekomster. Dette anbefales heller ikke, før mindre kostbare undersøkelser er utført. Disse forekomstene er Øvre og Nedre Trettbakken og nedre område av Nedre Eivolden.

Sverdrup, Thor L. , 1969

	Oversikt over det rapportmateriale NGU har ang. mineralske råstoffer, bygningsstein og U-Th-mineraliseringer i Troms fylke.

;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.939 B;63 sider

Abstrakt:

Formålet med rapporten er å bringe en oversikt over det rapportmateriale NGU har i sine arkiver vedrørende mineralske råstoffer, bygningsstein og U-Th-mineraliseringer, samt å berette om resultater fra undersøkelser i 1969. Det gis en forekomstoversikt for følgende mineraler og bergarter: Dolomitt (dolomittmarmor), olivin, serpentin, kleberstein, talk, asbest, kalk- stein, kvartsitt, kvarts, grafitt, skifer, uran. Deretter trekkes konklusjoner vedrørende de enkelte råstoffers potensiale basert på rapportmateriale og publikasjoner. Sammendrag av undersøkelser utført sommeren 1969: Sørstraumen i Kvænangen kommune; drift på skifer. Vaddas: skifer. Småfallen skifer med- fører evt. rasjonell brytning og foredling. Steinsvik; skifersone av en slik størrelse at den må følges opp videre. Holmevann; feltet karakteriseres som lovende. Reisadalen; forekomsten ved Holmbo prioriteres ved videre under- søkelser. Olderdalen; ikke egnet for skiferproduksjon. Nordkjosbotn; befaring vil finne sted etter prøvedrift. Storbukt; drift i liten skala, videre under- søkelser blir ikke foretatt. Møllerhaugen; videre undersøkelser prioriteres lavt. Videre ble en rekke uran-forekomster befart, og opplegg for videre undersøkelser gitt.

Wennberg, Johan , 1957

	Rapport over Lundlia kvartsfelt, Bardu, Troms fylke.

;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;Bergarkivet; No.BA 5718;3 sider

Abstrakt:

Forekomsten ble prøvetatt etter et omfattende avrøskingsarbeid. Det ble ialt tatt 19 prøver på hver 1-2 kg. Kvartsforekomsten kan følges i en lengde av ca. 400 m. Strøket er N-S og med vekslende fall mot Ø. Den omgivende bergart er glimmerskifer, og det opptrer også et par gråbergstriper med bredder ca. 4-5 m i forekomsten. Gjennomsnittlig bredde av forekomsten er ca. 50 m. Med en avbygningshøyde på 10 m blir dette ca. 300.000 tonn kvarts. Dette tall må taes med et for- behold, og alt tyder på at forekomsten er betydelig større. Detaljkartlegg- ing og påsettelse av 5-6 diamantborhull foreslås for å få greie på kvartsens forløp mot dypet. Alt tyder på at man har en forekomst av betydelig størrelse, og forekomsten fortjener derfor videre oppmerksomhet.

Wanvik, Jan Egil , 2001

	Kvartsressurser i Troms fylke

;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.2001.081;68 sider

Abstrakt:

Rapporten gir en samlet oversikt over kvarts- og kvartsittforekomster i Troms fylke. Den baserer seg på en sammenstilling av tilgjengelig arkivmateriale i form av geologiske kart og rapporter. For å komplettere arkivmaterialet er det blitt gjennomført undersøkelser med prøvetaking for kjemisk analyse på en rekke nye lokaliteter, samt kontroll og supplerende undersøkelser på mange tidligere kjente forekomster. Kvartsitter opptrer i store deler av fylket, og til sammen 76 lokaliteter er omtalt. De aller fleste av disse er urene og tilfredstiller ikke dagens krav til ferrosilisiumråstoff. Noen få lokaliteter har mindre soner som kan være brukbare, men nødvendige volumer er ikke tilstede. En kvartsittenhet i Takelv- dal 3-4 mil øst for Finnfjord Smelteverk har interessante verdier og anbefales undersøkt nærmere. Kvartsganger opptrer konsentrert i Bardu-regionen. Til sammen 21 forekomster er omtalt. Av disse har det tidligere vært uttak på Neslia-forekomsten like sør for Sætermoen. Her gjenstår fremdeles mye kvarts, og forekomsten kan regnes som en fremtidig ressurs. Det anbefales å gjennomføre prøvetaking av Neslia- forekomsten og de viktigste and kvartsforekomstene med tanke på spesialanalyser for høyverdige bruksområder.

Referanser som ikke finnes i NGU's Referansearkiv.:

Hugaas, K.S. 1970: Rapport Lundlia kvartsforekomst. A/S Sulitjelma Gruber. Kopi NGU's bergarkiv. Søvegjarto, U. 1985: Feltrapport og dagbok, geologisk kartlegging Bardu 1985. NGU Dagbokarkiv nr. 14/85.045D.

Søvegjarto, U. 1987: Rapport fra berggrunnsgeologisk kartlegging på kartbladene Bardu 1432-1, Salangen 1432-4. NGU dagbokarkiv nr. 058/87.018D

Sverdrup, T.L. 1963: Befaring av kvartsforekomstene Lundlia og Grønlia, Troms. NGU Bergarkivrapport 5554B

---

Faktaarket ble generert 26.04.2024

Spørsmål eller kommentarer vedrørende faktaarket kan mailes til: ressursdatabaser@ngu.no

Copyright © 2024 Norges geologiske undersøkelse