English version
	INDUSTRIMINERALDATABASEN
	Registrering 5528 - 301 Dyrøy
	(Objekt Id: 7223) (Sist oppdatert: 04.02.2005)

Operasjoner

	Fra - Til	Aktivitet	Kommentar
	1960 - 1974	Regulær drift	Selskap/Institusjon:Fesil Nord
			FeSi råstoff. Startet en gang på 60-tallet
	1974	Regulær drift	Pukkproduksjon i en del år.

Mineralisering

	Genese:		Form:
	Hovedtekstur:		Min. fordeling:

Kornstørrelse:

Grovkornet (>3 mm)

	Strøk/Fall:	325 / 40	Retning:
			Feltstupning:

Stratigrafisk klassifikasjon av vertsbergart

Æra:

Paleozoikum

Periode:

	Provins:	Kaledonidene
	Geotek.enhet:	Tromsødekkekomplekset
	Tektonisk complex:
	Intrusivt komplex:

Gruppe:

Tromsdalstindgruppen

Formasjon:

Mineralogi

	Mineral	Mengde
	Kvarts	Hovedmineral (>90%)
	Glimmer	Underordnet mineral (1-10%)

Opplysning(er) i fritekstformat

Fri tekst

På nordspissen av Dyrøy strekker det seg et kvartsittbelte tvers over øya. Ved Dalvik like SV for Espejord har det blitt tatt ut råstoff til A/S Fesil Nord sin FeSi-produksjon i Finnfjordbotn i en del år på 1960- og 70-tallet. Denne produksjonen ble innstilt i 1974 p.g.a. for dårlig kjemisk kvalitet, men bruddet ble drevet videre for pukkformål. Kvartsitten er forurenset av muskovitt som opptrer i tynne skikt parallelt lagdelingen og til dels langs et sprekkesystem vinkelrett lagdelingen. Andre forurensninger er biotitt og granat, som opptrer mer eller mindre jevnt fordelt i bergarten. Kvaliteten er meget vekslende - med et Al2O3-innhold på 1.3-1.5% i de bedre partier. Kvartsitten er relativt grovkornet (0,25-2,5mm), gråhvit og med fargenyanser i rustrødt (rutil?). Muskovitten har kornstørrelse 0.1-0,5mm og sitter til dels inne i kvartskornene. Rutil opptrer som små korn, under 0,1mm i 1-2% av bergarten. Omkring 1% hematitt gir en rød forvitringsfarge. Det ble kjerneboret i regi av Finnfjord Smelteverk omkring 1984. I dag er de gjenværende deler av forekomsten ikke av interesse for metallurgiske formål. Kvartsitten som tilhører Tromsdalstindgruppen i Tromsødekket stryker 125-155o med 40-60o fall mot SV. Kvartsitten har en største bredde på omkring 0.5 km, men store partier er sterkt oppblandet med kvartsglimmerskifer og den beste delen har således en mektighet på omkring 150 m. Ganger og linser av granatamfibolitt på 5-30cm mektighet opptrer. Bruddet er drevet i en lengde på vel 300 m og bredde på omkring 70 m. Kvartsittsonen strekker seg i ca 1,5 km lengde fra Dalvik ved Dyrøysundet i SØ til Aspelia i NV.

Litteraturfortegnelser:

Fra NGU's Referansearkiv.:

Lunøe, Sam , 1976

	Undersøkelse av Espejord kvartsittfelt på Dyrøy, Dyrøy kommune, Troms fylke.

;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.1336/13A;18 sider

Abstrakt:

Hensikten med undersøkelsene var å detaljkartlegge områdene nordøst, nord- vest og sydvest for A/S Fesil-Nord & Co's konsesjonsområde, samt å foreta en systematisk innsamling av prøver av kvartsitten i de nevnte områder som supplement til tidligere innsamlet materiale. Hele området ble gjennomtrålet samtidig som det ble gjort en rekke strukturmålinger, og de profiler som syntes best egnet til systematisk prøvetaking ble avmerket og seinere prøve- tatt. På bakgrunn av undersøkelsene og analyseresultatene kan det konkluderes med at kvartsittens kvalitet gjennomgående ikke er god nok som råstoff til ferrosilisiumframstilling. Enkelte renere partier opptrer, men noen selek- tiv drift på disse er ikke mulig i praksis. Videre undersøkelser, f.eks. med diamantboring, anbefales ikke.

Hultin, Ivar , 1971

	Råstoffundersøkelser i Nord-Norge. Kvarts - kvartsitt.

;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.968 C;73 sider

	Abstrakt:
	En rekke kvartsforekomster i de nordligste fylkene er blitt undersøkt. Bare Rolla kvartsittforekomst i Ibestad kommune, Troms fylke kan tenkes å være av økonomisk interesse. Diamantboring av denne forekomst er anbefalt.

Wiik, Viggo , 1960

	Kvartsitter i området rundt Salangen, Sør-Troms.

;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;Bergarkivet; No.BA 5723;2 sider

Abstrakt:

Området ble undersøkt etter oppdrag av Norske Ferrosilisiumprodusenters Sentralkontor. Andørja Meget uren, glimmerrik kvartsitt. Ubrukelig for de fleste metallurgiske formål. Salangen Mektige kvartsittavsetninger. Den vesentlige forurensning i kvartsittene i området skyldes glimmer (hovedsakelig muskovitt) som ligger i tynne skikt parallelt med lagdelingen. Ellers fins glimmerrike bevegelsessoner innen forekomstene. Dyrøy Meget urene kvartsitter på den SV-lige del av øya. I NØ en relativt mektig benk av kvartsitt. Denne er av en grovkrystallin type, og partier innen denne ser ut til å være av meget god kvalitet. Forurensning skyldes glimmer para- llelt lagdelingen. Kvartsitten har steil lagstilling og ligger meget heldig til brytningsteknisk sett dersom kvaliteten er tilstrekkelig god.

Wanvik, Jan Egil , 2001

	Kvartsressurser i Troms fylke

;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.2001.081;68 sider

Abstrakt:

Rapporten gir en samlet oversikt over kvarts- og kvartsittforekomster i Troms fylke. Den baserer seg på en sammenstilling av tilgjengelig arkivmateriale i form av geologiske kart og rapporter. For å komplettere arkivmaterialet er det blitt gjennomført undersøkelser med prøvetaking for kjemisk analyse på en rekke nye lokaliteter, samt kontroll og supplerende undersøkelser på mange tidligere kjente forekomster. Kvartsitter opptrer i store deler av fylket, og til sammen 76 lokaliteter er omtalt. De aller fleste av disse er urene og tilfredstiller ikke dagens krav til ferrosilisiumråstoff. Noen få lokaliteter har mindre soner som kan være brukbare, men nødvendige volumer er ikke tilstede. En kvartsittenhet i Takelv- dal 3-4 mil øst for Finnfjord Smelteverk har interessante verdier og anbefales undersøkt nærmere. Kvartsganger opptrer konsentrert i Bardu-regionen. Til sammen 21 forekomster er omtalt. Av disse har det tidligere vært uttak på Neslia-forekomsten like sør for Sætermoen. Her gjenstår fremdeles mye kvarts, og forekomsten kan regnes som en fremtidig ressurs. Det anbefales å gjennomføre prøvetaking av Neslia- forekomsten og de viktigste and kvartsforekomstene med tanke på spesialanalyser for høyverdige bruksområder.

---

Faktaarket ble generert 27.04.2024

Spørsmål eller kommentarer vedrørende faktaarket kan mailes til: ressursdatabaser@ngu.no

Copyright © 2024 Norges geologiske undersøkelse