English version
	INDUSTRIMINERALDATABASEN
	Registrering 5546 - 303 Klubben
	(Objekt Id: 7228) (Sist oppdatert: 24.11.2006)

Mineralisering

	Genese:		Form:
	Hovedtekstur:		Min. fordeling:

Kornstørrelse:

	Strøk/Fall:		Retning:
			Feltstupning:

Stratigrafisk klassifikasjon av vertsbergart

Æra:

Paleozoikum

Periode:

	Provins:	Kaledonidene
	Geotek.enhet:	Plattformovergruppen
	Tektonisk complex:
	Intrusivt komplex:

Gruppe:

Bossekopgruppen

Formasjon:

Opplysning(er) i fritekstformat

Fri tekst

På nordsiden av eidet sørligst på Klubbenhalvøya stryker et relativt bredt kvartsittbelte i NV-SØ-lig retning. Dette dreier seg om den samme kvartsittenheten (Bossekop/Gamasfjellformasjonen), som opptrer i Alta og Tana i Finnmark. Kvartsittlagene her er sterkt vekslende, og uren kvartsitt dominerer. Forkastninger og til dels foldninger gjør dertil området komplisert, men de beste partier fremviser en massiv og visuelt ren kvartsitt. Kvartsitten her har et grønnlig skjær. Flere undersøkelser viser at det reneste partiet opptrer langsetter fjellryggen Hampehaugen. En pen omkring 35 m mektig grønnlig kvartsitt grenser i sør opp mot en fyllittisk sone. Den er tykkbenket (1-3 dm) og viser kun frem tynne skikt av lysegrønn sericittglimmer. Samleprøver i 1997 (JW97-184) og 1999 (JW99-14) viser henholdsvis 0.70 og 0.77% Al2O3. En ny, og smalere sone sør for fylittsonen viser 0.78% Al2O3 ved prøvetaking i 1999 (JW99-16). Prøvetaking videre mot NV i strøkretningen mot sjøen viser at denne beste kvaliteten kun opptrer lokalt og øvrig prøvetaking viser verdier over 1% Al2O3. Eksempelvis prøve JW99-18 og 19 som er tatt ca 1 km lengre mot vest der sonen kommer ned mot sjøen på nordsida av Kvitebergbukta. Forekomsten er da også tidligere betegnet Kvitfjellet. Samlet sett er den beste kvaliteten noe for svak i forhold til de kravene som i dag stilles fra industrien. Dertil er de tilgjengelige volumer med god kvartsitt altfor små til at uttak vil være aktuelt.

Litteraturfortegnelser:

Fra NGU's Referansearkiv.:

Wanvik, Jan Egil , 2001

	Kvartsressurser i Troms fylke

;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.2001.081;68 sider

Abstrakt:

Rapporten gir en samlet oversikt over kvarts- og kvartsittforekomster i Troms fylke. Den baserer seg på en sammenstilling av tilgjengelig arkivmateriale i form av geologiske kart og rapporter. For å komplettere arkivmaterialet er det blitt gjennomført undersøkelser med prøvetaking for kjemisk analyse på en rekke nye lokaliteter, samt kontroll og supplerende undersøkelser på mange tidligere kjente forekomster. Kvartsitter opptrer i store deler av fylket, og til sammen 76 lokaliteter er omtalt. De aller fleste av disse er urene og tilfredstiller ikke dagens krav til ferrosilisiumråstoff. Noen få lokaliteter har mindre soner som kan være brukbare, men nødvendige volumer er ikke tilstede. En kvartsittenhet i Takelv- dal 3-4 mil øst for Finnfjord Smelteverk har interessante verdier og anbefales undersøkt nærmere. Kvartsganger opptrer konsentrert i Bardu-regionen. Til sammen 21 forekomster er omtalt. Av disse har det tidligere vært uttak på Neslia-forekomsten like sør for Sætermoen. Her gjenstår fremdeles mye kvarts, og forekomsten kan regnes som en fremtidig ressurs. Det anbefales å gjennomføre prøvetaking av Neslia- forekomsten og de viktigste and kvartsforekomstene med tanke på spesialanalyser for høyverdige bruksområder.

Sverdrup, Thor L.; Wiik, Viggo , 1962

	Undersøkelse av kvartsitt i Kvænangen og Baddern, Troms fylke.

;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;Bergarkivet; No.BA 5551;15 sider

Abstrakt:

NGU ble i et brev fra Industridepartementet bedt om å foreta undersøkelse av kvartsitt i Kvænangenområdet. Undersøkelsene begrenset seg til følgende tre områder: I Kvartsittsonen SØ-over fra Burfjord sentrum. II Kvartsittområdet på S-siden av halvøya Klubben V for Burfjord. III Kvartsittsonen i bunnen av Badderfjorden. Rapportens konklusjon er: Undersøkelsen har gitt et rent negativt resultat. Innen de undersøkte om- rådene er det ikke påvist noe parti med kvartsitt av slik renhet og i slik mengde at det vil kunne gi grunnlag for en ferrosilisium-industri. Enkelte soner med tilstrekkelig ren kvartsitt er lokalisert, men disse er så små og ligger slik til at massene ikke lar seg utnytte med lønnsomhet. For de to partiers vedkommende gir observasjonsmaterialet ikke grunnlag for en sikker avgjørelse. Inntrykket er imidlertid at også disse partiene vil vise et for høyt gjennomsnittlig Al2O3-innhold.

---

Faktaarket ble generert 26.04.2024

Spørsmål eller kommentarer vedrørende faktaarket kan mailes til: ressursdatabaser@ngu.no

Copyright © 2024 Norges geologiske undersøkelse