|
Strukturanalyser av 6 grafittforekomster har blitt gjennomført på Senja, Troms. Detaljert 1:5000 kartlegging har blitt gjennomført på 4 av disse forekomster i tillegg til innsamlingen av prøver for grafittanalyser. Deler av Trælenforekomsten er kartlagt i målestokk 1:400. regionale undersøkelser har gitt ytterligere kunnskaper om strukturene i forekomstene og bidratt til å sette forekomstenes geometri inn i en regional sammenheng. Hovedmålet for denne studeien har vært å karakterisere de komplekse strukturelle hendelser som både dannet og modifiserte grafittforekomstene. Studien viser at grafittmineraliseringen har nær sammenheng med utviklingen av F2 folder, fordi grafitten er best utviklet i forbindelse med nord-sør strøkende F2 foldeakser. F2 foldene er deformerte av D3 deformasjonsfase langs omtrent øst-vestgående foldeakser. Dette har dannet komplekse flerfase foldegeometrier. Geografisk sett, er grafitten mest utpreget der F3 strukturer krysser F2 strukturer som inneholder grafitt. Utbredelsen av grafittblottinger henger nøye sammen med om både F2 og F3 skjærsoner er til stede. Lokalt (F2) eller regionalt (F3) kan "skjære ut" grafittblottingene og dermed begrenser utbredelsen av grafittforekomstene. Dette studium viser derfor at kunnskap om kombinasjonene av D2 og D3 strukturer kan skape en bedre forståelse av grafittforekomstenes geometri. I noen av forekomstene (Trælen og Finnkona) har ytterligere en deformasjonsfase (D4) blitt identifisert, en fase som har aldri vært dokumentert før. Dette antyder ennå mer kompleksitet i forståelsen av disse forekomstene. Det er åpenbart i mange av disse forekomstene at både F2 og F3 foldingene er svært usylindriske. Dette viser at det er problematisk å bruke småfold geometrier for å fastsette storskala forekomstgeometri. Derfor må man være ganske forsiktig med å utnytte denne metoden i en prospekteringssammenheng og særlig når |
