English version
INDUSTRIMINERALDATABASEN
Registrering 5544 - 302 Reisadalen
(Objekt Id: 7282)
(Sist oppdatert: 20.07.2004)

Lokalisering
Fylke: Troms Kommune: Nordreisa (5544)
Kart 1:50000: Reisadalen (1734-3) Kart 1:250000: Nordreisa
Koordinatsystem: EU89-UTM Zone 34
Øst: 510900 m. Nord: 7721299 m.
Lengdegrad: 21.2801940 Breddegrad: 69.6000700
Kartvisning

Ressurs
Ressurstype: Karbonatmineraler Ressursundertype: Kalk

Betydning
Råstoffbetydning: Liten betydning (reg. 18.02.2015)

Ressurser og produksjon
Aktivitet: Prospektering Reserver:
Driftsmetode: Historisk produksjon:


Produkt
Element/produkt Gehalt/Kvalitet Reg. dato
Jordbrukskalk 15.02.2001

Operasjoner
Fra - Til Aktivitet Kommentar
1970 - 1990 Prøvetaking Selskap/Institusjon:NGU
1977 - 1977 Prøvetaking Selskap/Institusjon:NGU
1977 - 1977 Geokjemi Selskap/Institusjon:NGU
1999 - 1999 Geokjemi Selskap/Institusjon:NGU
1999 - 1999 Prøvetaking Selskap/Institusjon:NGU

Mineralisering
Genese: Form:
Hovedtekstur: Min. fordeling:
Kornstørrelse:
Strøk/Fall: 200 / 30 Retning:
Feltstupning:
Stratigrafisk klassifikasjon av vertsbergart
Æra: Periode:
Provins:
Geotek.enhet:
Tektonisk complex:
Intrusivt komplex:
Gruppe: Formasjon:

Mineralogi
Mineral Mengde
Kalkspat Hovedmineral (50-90%)
Feltspat Underordnet mineral (1-10%)
Dolomitt Underordnet mineral (1-10%)
Glimmer Underordnet mineral (1-10%)
Kvarts Underordnet mineral (1-10%)
Grafitt Aksessorisk mineral (<1%)
Svovelkis Aksessorisk mineral (<1%)

Opplysning(er) i fritekstformat
Fri tekst
O. Ø.: Innenfor det preliminære kartbladet 1734-3, Reisadalen, 1:50.000, forekommer en rekke små kalksteinssoner. Lokaliteten Reisadalen representerer en av disse. Lokaliteten ligger i Reisadalen ca. 3 mil S for Storslett. Lokaliteten tilhører en ca. 2 km lang sone med en bredde i dagen på 200 - 500 m. Området er kraftig overdekket. Ved koord. 106192 ligger en skrent som gir et godt snitt gjennom sonen. Kalksteinen er middelskornet, lys grå av farge med et høyt innhold av glimmer. Analyseresultatene viser at dette er en sterkt forurenset kalkstein. I tillegg er sonen gjennomsatt av en rekke større og mindre ganger/kupper av amfibolitt. Uten økonomisk interesse. I.L.: Kalken tilhører en av kalkenhetene som er kartlagt i Vaddas - Rieppe området. Det er på strekningen Vaddas - Rieppe tynne grå enheter av kalk som fører en hel del silikater. Generelt i Vaddas - Rieppe området øker sedimentenes mektighet mot nord og NV, men ingen av sonene kommer ned mot kysten. De dreier mot NV og vest og er lokalisert til høyfjellet mellom Vaddas og Storslett. Kalkene går sørover og krysser Reisadalen like sør for Moskodalen. Her har de relativt stor mektighet sørover langs vestsiden av dalen. Registreringen i Reisadalen er besøkt av O. Ø. Registreringen ligger farlig nært privat grunn. Samme kalken fortsetter videre til Goulasjavri sør for Kåfjord i Lyngen. Området ved Guolasjavri ble befart 17.7.00 av I. L. Det er samme kalkenheten som i Vaddas - Rieppe og i Reisadalen som her er "Big Limestone" (Padget 1955). Ved Guolasjavri er heller ikke kalkenheten interessant i økonomisk sammenheng. Den inneholder for mye silikater og tremolitt. Konklusjon: Kalken er sannsynligvis uten økonomisk interesse i Reisadalen og i Nordreisa kommune. Den kan kun brukes som jordbrukskalk eller sementkalk. Selve forekomsten er ikke befart. Litteratur: Mikalsen, T. & Seim, A. 1977: Råstoffundersøkelser i Nord-Norge. "Prøvetaking og kartlegging av kalkstein/dolomitt, Troms fylke". NGU-rapport 1556/5.

Bilde(r) fra forekomstområdet:
Foto nr. 1 viser "Not spesified"

Litteraturfortegnelser:
Fra NGU's Referansearkiv.:
Mikalsen, Trygve ; Seim, Arild , 1978
Prøvetaking og kartlegging av dolomitt og kalkstein i Troms.
;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.1556/5;29 + kart sider
Abstrakt:
I Troms fylke er 17 lokaliteter av kalkstein/dolomitt undersøkt. Av disse kan 2 kalksteinsforekomster tenkes utnyttet i begrenset omfang til jord- brukskalk. Det er Breivoll og Flatberget. På Nakken ca. 4 km SØ for den mer kjente Breivikeid-forekomsten, ligger en dolomitt med gode sintringsegenskaper. Lokaliteten ligger gunstig til for eventuell utnyttelse, men med den påviste tonnasje er den ikke stor nok til industriformål. Forekomsten er foreslått detaljkartlagt og prøvetatt for om mulig å påvise større mengder.

Øvereng, Odd; Furuhaug, Leif , 2002
Karbonatressurser i Troms fylke
;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.2002.028;94 sider
Abstrakt:
Rapporten gir en tilnærmet samlet oversikt over registrerte forekomster av kalkstein- og dolomitt i Troms fylke. Sammenstillingen bygger på tilgjengelig arkivmateriale i form av rapporter og geologiske kart. I tillegg er det i programperioden utført undersøkelser med innsamling av prøver for kjemiske analyser på nye lokaliteter, samt supplerende undersøkelser på flere av de tidligere kjente forekomstene. Forekomstene av kalkstein og dolomitt er spredt utover hele fylket. Til sammen 60 forekomster er omtalt i rapporten. Langt de flest av forekomstene er for urene til at de tilfredsstiller dagens krav for industriell utnyttelse. Det finnes imidlertid unntak. Kalksteinsforekomsten Sandstrand (Skånland) har kvaliteter som kan være egnet til bruk som indistriråstoff. Breivoll kalksteinsforekomst ute på Rolla (Ibestad) er av en kvalitet som kan være egnet for produksjon av høyhvite fyllstoffprodukter. Usikkerheten her er i første rekke knyttet til dokumentasjon av brytbar tonnasje. Videre finnes et kalksteinsbrudd (fortiden ikke i drift) ved Karlstad (Målselv) hvor kalksteinen er av en kvalitet som kan være egnet for industriell utnyttelse. Bruk til fremstilling av brent kalk kan her være en av mulighetene. Når det gjelder forekomster av dolomitt synes mulighetene for industriell utnyttelse og være noe mer positive enn for kalksteinsforekomstene i fylket. Her kan vi trekke fram en rekke forekomster: Skøelv (Sørreisa), Potrasbukt (Balsfjord), Nakken, Breivikeidet (Tromsø) og Karlsøy (Karlsøy). Forekomstene ved Skøelv, Potrasbukt og Karlsøy har en kvalitet som burde være interessant med tanke på produksjon av høyhvite - og høyrene dolomittprodukter. Forekomsten ved Potrasbukt er så vidt interessant at den vil bli undersøkt nærmere i 2002. Brennforsøk med prøvemateriale fra forekomstene Nakken og Breivikeidet viser at kvaliteten i disse to forekomstene tilfredsstiller kravene t

Feltprøver
Prøvenr. Prøvetype Diverse
TR0130.01 Håndstykke
Prøvetaker: Trygve Mikalsen/...Lager: NGU/Løkken
Kommentar: Overflateprøve merket: M77-59
Antall registrerte CaOMgO analyser = 1
Antall registrerte oksydanalyser = 1
TR0130.02 Håndstykke
Prøvetaker: Odd Øvereng/...Lager: NGU/Løkken
Kommentar: Uren grå kalkspatmarmor/kalkskifer. Pr.merket Ø99-1 tatt i skrent i vestenden av Svartvatnet.
Antall registrerte CaOMgO analyser = 1
Antall registrerte oksydanalyser = 1
TR0130.03 Håndstykke
Prøvetaker: Odd Øvereng/...Lager: NGU/Løkken
Kommentar: Uren grå dolomittholdig kalkskifer. Pr.merket Ø99-2 tatt i skrent i vestenden av Svartvatnet.
Antall registrerte CaOMgO analyser = 1
Antall registrerte oksydanalyser = 1
NB! Alle analyseverdier er vist i slutten av utskriften.:


Analyseresultater
fra
Forekomstområde 5544 - 302 Reisadalen

Analyse av syreløselig CaO og MgO
Analyseverdier Avledede verdier
Prøvenr. Prøvetype Syreløselig CaO Syreløselig MgO Dolomitt Kalkspat Uløselig
TR0130.01 Håndstykke 36.50% 3.00% 13.72% 57.70% 28.58%
TR0130.02 Håndstykke 19.15% 1.94% 8.87% 29.36% 61.76%
TR0130.03 Håndstykke 31.21% 2.68% 12.26% 49.05% 38.69%

Oksydanalyser

(Alle verdier er i %)
Prøvenr. Prøvetype SiO2 Al2O3 TiO2 Fe2O3 MnO MgO CaO
TR0130.01 Håndstykke 16.82 5.05 0.20 1.86 0.04 2.61 39.52
TR0130.02 Håndstykke 32.94 10.42 0.85 6.00 0.12 5.24 24.90
TR0130.03 Håndstykke 25.27 -0.01 0.01 0.10 0.05 4.14 33.94
------------------
Prøvenr. Na2O K2O P2O5 Sum
TR0130.01 0.20 0.90 0.03 67.00
TR0130.02 2.68 0.26 -0.01 83.00
TR0130.03 0.97 0.42 -0.01 65.00


Faktaarket ble generert 23.04.2024

Spørsmål eller kommentarer vedrørende faktaarket kan mailes til:
ressursdatabaser@ngu.no
Copyright © 2024 Norges geologiske undersøkelse