English version
INDUSTRIMINERALDATABASEN
Registrering 5419 - 302 Langnes
(Objekt Id: 7286)
(Sist oppdatert: 03.02.2005)

Lokalisering
Fylke: Troms og Finnmark Kommune: Sørreisa (5419)
Kart 1:50000: Målselv (1433-2) Kart 1:250000: Tromsø
Koordinatsystem: EU89-UTM Zone 34
Øst: 388500 m. Nord: 7680000 m.
Lengdegrad: 18.1847730 Breddegrad: 69.2069520
Kartvisning

Ressurs
Ressurstype: Silika Ressursundertype: Kvartsitt

Betydning
Råstoffbetydning: Liten betydning (reg. 18.02.2015)


Mineralisering
Genese: Form:
Hovedtekstur: Min. fordeling:
Kornstørrelse:
Strøk/Fall: Retning:
Feltstupning:
Stratigrafisk klassifikasjon av vertsbergart
Æra: Paleozoikum Periode:
Provins: Kaledonidene
Geotek.enhet: Tromsødekkekomplekset
Tektonisk complex: Balsfjordgruppen
Intrusivt komplex:
Gruppe: Formasjon:

Opplysning(er) i fritekstformat
Fri tekst
Mellom Langnes på sørsiden av Finnfjordvatnet og Tømmervika ved Reisafjorden strekker det seg et 60-100 m mektig kvartsittbelte tilhørende Balsfjordgruppen i Lyngsfjelldekket. Området har blitt undersøkt av NGU i 1978 (Fareth) og 1988 (Alnæs). Det viser seg at glimmerinnholdet gjennomgående er altfor høyt. Et par renere partier opptrer på nordsiden av Nils-Åneshaugen ut mot Finnfjordvatnet. De har en melkehvit, forholdsvis tykkbenket og middelskornet kvartsitt med mektigheter på henholdsvis 6 og 18m og lengde på omkring 400 m. Muskovitt er tilstede på lagflater og som større flak på skikt, foruten som spredte muskovittnåler. Den vestligste og mektigste sonen har best kvalitet, og to prøver viser et Al2O3-innhold på 0.65 og 0.85%.. Kvaliteten er følgelig ikke god nok for industriell utnyttelse. Den østlige sonen viser 1,3 og 1,6% Al2O3.

Litteraturfortegnelser:
Fra NGU's Referansearkiv.:
Wanvik, Jan Egil , 2001
Kvartsressurser i Troms fylke
;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.2001.081;68 sider
Abstrakt:
Rapporten gir en samlet oversikt over kvarts- og kvartsittforekomster i Troms fylke. Den baserer seg på en sammenstilling av tilgjengelig arkivmateriale i form av geologiske kart og rapporter. For å komplettere arkivmaterialet er det blitt gjennomført undersøkelser med prøvetaking for kjemisk analyse på en rekke nye lokaliteter, samt kontroll og supplerende undersøkelser på mange tidligere kjente forekomster. Kvartsitter opptrer i store deler av fylket, og til sammen 76 lokaliteter er omtalt. De aller fleste av disse er urene og tilfredstiller ikke dagens krav til ferrosilisiumråstoff. Noen få lokaliteter har mindre soner som kan være brukbare, men nødvendige volumer er ikke tilstede. En kvartsittenhet i Takelv- dal 3-4 mil øst for Finnfjord Smelteverk har interessante verdier og anbefales undersøkt nærmere. Kvartsganger opptrer konsentrert i Bardu-regionen. Til sammen 21 forekomster er omtalt. Av disse har det tidligere vært uttak på Neslia-forekomsten like sør for Sætermoen. Her gjenstår fremdeles mye kvarts, og forekomsten kan regnes som en fremtidig ressurs. Det anbefales å gjennomføre prøvetaking av Neslia- forekomsten og de viktigste and kvartsforekomstene med tanke på spesialanalyser for høyverdige bruksområder.

Alnæs, Lisbeth , 1988
En orienterende undersøkelse av utvalgte kvartsitter i Troms fylke.
;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.88.159;28 sider
Abstrakt:
Rapporten presenterer resultater fra befaring av kvartsitter i Troms fylke. 13 forekomster er undersøkt. Arbeidets primære mål har vært å danne seg et bilde av kvartsittens eventuelle egnethet som industrielt råstoff, i første rekke for ferrosilisiumformål. Kjemisk analyse (XRF) av innsamlet prøvemateriale ga som resultat at ingen av de undersøkte forekomstene peker seg ut som spesielt fordelaktige. Videre undersøkelser anbefales ikke.

Fareth, Eigill , 1978
Kartlegging av kvartsitt mellom Finnfjordvatn og Tømmervika i Sørreisa kommune, Troms.
;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.1556/2;8 sider
Abstrakt:
Formålet med arbeidet var å bestemme utstrekning og tykkelse av sonen med kvartsittiske bergarter mellom Finnfjordvatn og Tømmervika, samt undersøke om sonen inneholder partier av en slik kvalitet og mengde at kvartsitten kunne være av interesse som industriråstoff, i første rekke til ferrosili- sium. Den ca. 6 km lange sonen ble geologisk kartlagt. Tykkelsen er 60-100 m. Bergartstypene veksler mellom kvartsitt, feltspatisk kvartsitt og kvarts- skifer. Den reneste kvartsitten opptrer i sonens N-lige og undre del. Denne delen ble prøvetatt i et profil med 18 knakkprøver som ble lupeundersøkt, men ikke kjemisk analysert. Prøvene viser at innholdet av uønskede mineral- er, først og fremst feltspat og muskovitt, er for stort til at kvartsitten er aktuell som råstoff for ferrosilisium. Til andre formål hvor det ikke stilles store krav til renhet, kan den tenkes å være anvendbar. Sammen- lignet med andre kvartsittforekomster peker den undersøkte kvartsitten neppe seg ut som spesielt fordelaktig med hensyn til beliggenhet, brytnings- tekniske muligheter og tonnasje.


Faktaarket ble generert 22.01.2022

Spørsmål eller kommentarer vedrørende faktaarket kan mailes til:
ressursdatabaser@ngu.no
Copyright © 2022 Norges geologiske undersøkelse