(Sist oppdatert: 20.07.2004)
|
|
English version | ||||
| INDUSTRIMINERALDATABASEN | |||||
| Registrering 5536 - 304 Karnes | |||||
| (Objekt Id: 7289) (Sist oppdatert: 20.07.2004) |
|||||
|
|
| Lokalisering |
| Fylke: | Troms | Kommune: | Lyngen (5536) |
| Kart 1:50000: | Lyngen (1634-3) | Kart 1:250000: | Nordreisa |
| Koordinatsystem: | EU89-UTM Zone 34 |
| Øst: | 470645 m. | Nord: | 7715201 m. |
| Lengdegrad: | 20.2473740 | Breddegrad: | 69.5439870 |
| Kartvisning |
|
|
| Ressurs |
| Ressurstype: | Karbonatmineraler | Ressursundertype: | Dolomitt |
| Betydning |
| Råstoffbetydning: | Liten betydning (reg. 18.02.2015) |
Produkt |
| Element/produkt | Gehalt/Kvalitet | Reg. dato | |
| Jordbrukskalk | 15.02.2001 | ||
| Bygningsmatr. | 15.02.2001 |
Operasjoner |
| Fra - Til | Aktivitet | Kommentar | |
| 1976 - 1976 | Geokjemi | Selskap/Institusjon:NGU | |
| 1976 - 1976 | Prøvetaking | Selskap/Institusjon:NGU |
Mineralisering |
| Genese: | Sedimentær/metamorf | Form: | Lag | |
| Hovedtekstur: | Granoblastisk | Min. fordeling: | Massiv |
| Kornstørrelse: | Middelskornet (1-3 mm) |
| Strøk/Fall: | Retning: | |||
| Feltstupning: |
| Stratigrafisk klassifikasjon av vertsbergart |
| Æra: | Periode: |
| Provins: | Kaledonidene | |
| Geotek.enhet: | Reisadekkekomplekset | |
| Tektonisk complex: | Nordmannsvikdekket | |
| Intrusivt komplex: |
| Gruppe: | Formasjon: |
Mineralogi |
| Mineral | Mengde | |
| Dolomitt | Hovedmineral (>90%) | |
| Kalkspat | Underordnet mineral (1-10%) | |
| Tremolitt | Underordnet mineral (1-10%) | |
| Feltspat | Aksessorisk mineral (<1%) | |
| Kvarts | Aksessorisk mineral (<1%) | |
| Diopsid | Aksessorisk mineral (<1%) | |
| Glimmer | Aksessorisk mineral (<1%) |
Opplysning(er) i fritekstformat |
| Fri tekst |
| Lokaliteten ligger ute på en liten flat halvøy ved Karnes øst for riksvei 868. Dolomittsonen har en utstrekning på ca. 1 km. Dolomitten er middels-til grovkornet og hvit av farge. Kommentar: Dolomitten er uten økonomisk interesse på grunn av det høye innholdet av forurensninger. De mest fremtredende forurensningene er større og mindre partier sterkt anriket på tremolitt/diopsid og kalkspatkrystaller. Det er analysert 5 overflateprøver fra sonen. Prøvene er merket M 76 -36.. 40. (Mikalsen 1976). |
| Bilde(r) fra forekomstområdet: |
|
Litteraturfortegnelser: |
| Fra NGU's Referansearkiv.: |
| Mikalsen, Trygve , 1977 |
| Råstoffundersøkelser i Nord-Norge. Kartlegging og prøvetaking av dolomitt i Lyngenfjorden, Troms fylke. |
| ;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.1420/5A;22 sider |
| Abstrakt: | |
| I samband med NGU's Nord-Norge-prosjekt ble det i august 1976 utført kart- legging og prøvetaking av dolomittdrag på vestsiden av Lyngenfjorden. Berg- artene i det kartlagte området består av opprinnelige sedimenter som er metamorfosert under den kaledonske fjellkjededannelse, ispedd ultramafiske intrusiver. Den kartlagte dolomitten er av en massiv og middels- til grov- kornet marmortype med innhold av tremolitt og diopsid. 5 hovedlokaliteter for dolomittens opptreden er beskrevet. Det er utført kjemiske analyser på prøver tatt fra disse lokalitetene. Bare en av lokalitetene, Rottenvik, peker seg ut som en relativt massiv og ren dolomitt.Dolomittens volum anslås i denne lokaliteten til å være rundt 0.1 mill. kubikkmeter, men er sannsynligvis større. Denne dolomitten oppfyller kravene til en rekke anvendelsesområder, men det hittil påviste volum vanskeliggjør en økonomisk utnyttelse i større målestokk. De øvrige 4 lokaliteter er økonomisk uinteressante. |
| Kjølle, Idunn , 1999 |
| Karbonatsonen på østsiden av Lyngen-halvøya, Troms: Kartlegging og evaluering av dolomitt- og kalkspat-marmor. |
| ;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.99.048;28 sider |
| Abstrakt: | |
| En karbonatsone på østsiden av Lyngen-halvøya i Troms fylke er kartlagt og evaluert. De forskjellige karbonattypene er vist på geologiske kart i målestokk 1:20 000. Dolomittmarmor utgjør hovedenheten i karbonatformasjonen. Underordnet forekommer en kalkspatmarmor-enhet av liten mektighet med opptreden nord for Lyngseidet. Kalkspatmarmoren er lys til medium grå, båndet, noe foliert, relativt finkornig og betydelig forurenset av biotitt, kvarts, granatholding sidestein og pegmatitt. Dolomittmarmoren er inndelt i 3 typer. Hovedtypen er lys til middels grå, medium til grovkornet, båndet, inhomogen og svært forurenset av store hvite krystaller av diopsid og tremolitt (oftest 20-50%), samt av kalkspat/kalkstein, kvartsitt, pegamatitt og granatholdig gneis/amfibolitt. Nesten all dolomittmarmoren er av denne typen. Kun et begrenset parti av Rottenvik, nordøst for Lyngseidet, består av renere kvaliteter. Her er dolomittmarmoren nesten hvit, grovkornet og massiv og inndelt i to typer ut fra diopsid/tremolitt-innhold. I den reneste typen forekommer kun små ansamlinger noen få steder, mens den andre typen inneholder røft anslått 5-20%. Reflektivitetsanalyser av disse to dolomittypene indikerer hvithet fra 87 til 93% (R457). Dolomittforekomsten ved Rottenvik har en sammensetning, mekanisk styrke og hvithet som tilfredsstiller råstoffkravene for kalsinert og sintret dolomitt, ildfast materiale og medium kvalitets fyllstoffer (til bl.a. tetningsmidler, lim, sparkel). Det økonomiske potensialet synes imidlertid begrenset, da forekomsten ikke er særlig stor, betydelige deler er dekt av dyrket mark og topografien er lav. Forekomstens volum over havnivå og utenom dyrket areal er røft anslått opptil 1 mill. m3. Resten av den kartlagte karbonatsonen er for forurenset til å anvendes til annet enn eventuelt jordforbedringsmiddel, miljøformål eller veimateriale for det lokale markedet. |
| Landmark, Kåre , 1960 |
| Rapport over en undersøkelse av forekomster av kvartsitt og kalk- bergarter i Nord-Troms. |
| ;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;Bergarkivet; No.BA 5510;27 sider |
| Abstrakt: | |
| I området foreligger gunstig beliggende og store forekomster av betraktelig renhet av de undersøkte bergarter. Både når det gjelder kvartsitt og dolomitt foreligger slike forekomster i to forskjellige områder, ett i Ullsfjorden og ett i Kvænangen-området. Rapporten presenterer kjemiske analyser fra prøver tatt i forekomstene. Kvartsitt: Ren kvartsitt finnes både i Ullsfjorden og i Kvænangen. Den vesentlige forurensning i begge kvartsittområder er finkornet glimmer. Felt- spat forekommer kun i ytterst små mengder. De største forekomster er: 1823 Arnesand 34 4488 77074, 4491 7707 1966 Badderen 34 5385 77485 1876 Burfjorden 34 5404 77601 Kalkstein og dolomitt: Både i Ullsfjordområdet og I Kvænangen er forekomstene meget store. De største forekomster er: 2193 Karlsøy 34 4605 77662 1229 Breivikeid 34 4470 77295 2194 Stakkvik 34 4500 77618 2025 Rottenvik 34 4720 77208 |
| Øvereng, Odd; Furuhaug, Leif , 2002 |
| Karbonatressurser i Troms fylke |
| ;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.2002.028;94 sider |
| Abstrakt: | |
| Rapporten gir en tilnærmet samlet oversikt over registrerte forekomster av kalkstein- og dolomitt i Troms fylke. Sammenstillingen bygger på tilgjengelig arkivmateriale i form av rapporter og geologiske kart. I tillegg er det i programperioden utført undersøkelser med innsamling av prøver for kjemiske analyser på nye lokaliteter, samt supplerende undersøkelser på flere av de tidligere kjente forekomstene. Forekomstene av kalkstein og dolomitt er spredt utover hele fylket. Til sammen 60 forekomster er omtalt i rapporten. Langt de flest av forekomstene er for urene til at de tilfredsstiller dagens krav for industriell utnyttelse. Det finnes imidlertid unntak. Kalksteinsforekomsten Sandstrand (Skånland) har kvaliteter som kan være egnet til bruk som indistriråstoff. Breivoll kalksteinsforekomst ute på Rolla (Ibestad) er av en kvalitet som kan være egnet for produksjon av høyhvite fyllstoffprodukter. Usikkerheten her er i første rekke knyttet til dokumentasjon av brytbar tonnasje. Videre finnes et kalksteinsbrudd (fortiden ikke i drift) ved Karlstad (Målselv) hvor kalksteinen er av en kvalitet som kan være egnet for industriell utnyttelse. Bruk til fremstilling av brent kalk kan her være en av mulighetene. Når det gjelder forekomster av dolomitt synes mulighetene for industriell utnyttelse og være noe mer positive enn for kalksteinsforekomstene i fylket. Her kan vi trekke fram en rekke forekomster: Skøelv (Sørreisa), Potrasbukt (Balsfjord), Nakken, Breivikeidet (Tromsø) og Karlsøy (Karlsøy). Forekomstene ved Skøelv, Potrasbukt og Karlsøy har en kvalitet som burde være interessant med tanke på produksjon av høyhvite - og høyrene dolomittprodukter. Forekomsten ved Potrasbukt er så vidt interessant at den vil bli undersøkt nærmere i 2002. Brennforsøk med prøvemateriale fra forekomstene Nakken og Breivikeidet viser at kvaliteten i disse to forekomstene tilfredsstiller kravene t |
Feltprøver |
| Prøvenr. | Prøvetype | Diverse | |||||
| TR0137.01 | Håndstykke |
|
|||||
| TR0137.02 | Håndstykke |
|
|||||
| TR0137.03 | Håndstykke |
|
|||||
| TR0137.04 | Håndstykke |
|
|||||
| TR0137.05 | Håndstykke |
|
| NB! Alle analyseverdier er vist i slutten av utskriften.: |
Analyseresultater |
| fra |
| Forekomstområde 5536 - 304 Karnes |
Analyse av syreløselig CaO og MgO |
| Analyseverdier | Avledede verdier |
| Prøvenr. | Prøvetype | Syreløselig CaO | Syreløselig MgO | Dolomitt | Kalkspat | Uløselig |
| TR0137.01 | Håndstykke | 31.70% | 18.00% | 82.33% | 11.89% | 5.78% |
| TR0137.02 | Håndstykke | 30.80% | 20.00% | 91.48% | 5.32% | 3.20% |
| TR0137.03 | Håndstykke | 31.30% | 20.30% | 92.85% | 5.47% | 1.68% |
| TR0137.04 | Håndstykke | 31.30% | 19.80% | 90.56% | 6.71% | 2.72% |
| TR0137.05 | Håndstykke | 30.80% | 20.30% | 92.85% | 4.58% | 2.57% |
Oksydanalyser |
(Alle verdier er i %) |
| Prøvenr. | Prøvetype | SiO2 | Al2O3 | Fe2O3 | MgO | CaO | K2O | Sum |
| TR0137.01 | Håndstykke | 0.40 | 0.20 | 0.30 | 20.50 | 31.80 | 0.10 | 53.00 |
| TR0137.02 | Håndstykke | 1.80 | 0.20 | 0.30 | 20.90 | 31.80 | 0.10 | 55.00 |
| TR0137.03 | Håndstykke | 1.90 | 0.20 | 0.30 | 20.50 | 31.60 | 0.10 | 55.00 |
| TR0137.04 | Håndstykke | 1.90 | 0.10 | 0.30 | 20.50 | 31.80 | 0.10 | 55.00 |
| TR0137.05 | Håndstykke | 1.60 | 0.10 | 0.30 | 20.00 | 31.00 | 0.10 | 53.00 |
| Faktaarket ble generert 19.04.2024 |
| Spørsmål eller kommentarer vedrørende faktaarket kan mailes til: ressursdatabaser@ngu.no |
| Copyright © 2024 Norges geologiske undersøkelse |