English version
	INDUSTRIMINERALDATABASEN
	Registrering 5530 - 311 Krokelvdalen
	(Objekt Id: 7293) (Sist oppdatert: 30.04.2012)

Operasjoner

	Fra - Til	Aktivitet	Kommentar
	1985	Geologi	Selskap/Institusjon:Tromsfylkeskommune

Mineralisering

	Æra:	Arkeikum	Periode:
	Genese:		Form:
	Hovedtekstur:		Min. fordeling:

Kornstørrelse:

	Strøk/Fall:		Retning:
			Feltstupning:

Stratigrafisk klassifikasjon av vertsbergart

Æra:

Periode:

	Provins:
	Geotek.enhet:
	Tektonisk complex:
	Intrusivt komplex:

Gruppe:

Formasjon:

Mineralogi

	Mineral	Mengde
	Grafitt	Hovedmineral (>10%)

Opplysning(er) i fritekstformat

Fri tekst

Forekomsten har vært kjent siden 1930-tallet og prøver tatt og undersøkt flere ganger senere. Geologiske og geofysiske undersøkelser i 1980-årene viser at grafittmineraliseringene danner et langstrakt område der grafittskiferene kan følges over 500-1000 m. Like sør for utløpet av Krokelvvatnet ble det i 1986 røsket fram en kompakt grafittskifer med et karboninnhold på ca. 20%. Det finnes en rekke rapporter om forekomsten hos fylkesgeologen i Troms

Litteraturfortegnelser:

Fra NGU's Referansearkiv.:

Henderson, Iain; Kendrick, Mark , 2003

	Structural controls on graphite mineralisation, Senja, Troms

;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.2003.011;105 sider

Abstrakt:

Strukturanalyser av 6 grafittforekomster har blitt gjennomført på Senja, Troms. Detaljert 1:5000 kartlegging har blitt gjennomført på 4 av disse forekomster i tillegg til innsamlingen av prøver for grafittanalyser. Deler av Trælenforekomsten er kartlagt i målestokk 1:400. regionale undersøkelser har gitt ytterligere kunnskaper om strukturene i forekomstene og bidratt til å sette forekomstenes geometri inn i en regional sammenheng. Hovedmålet for denne studeien har vært å karakterisere de komplekse strukturelle hendelser som både dannet og modifiserte grafittforekomstene. Studien viser at grafittmineraliseringen har nær sammenheng med utviklingen av F2 folder, fordi grafitten er best utviklet i forbindelse med nord-sør strøkende F2 foldeakser. F2 foldene er deformerte av D3 deformasjonsfase langs omtrent øst-vestgående foldeakser. Dette har dannet komplekse flerfase foldegeometrier. Geografisk sett, er grafitten mest utpreget der F3 strukturer krysser F2 strukturer som inneholder grafitt. Utbredelsen av grafittblottinger henger nøye sammen med om både F2 og F3 skjærsoner er til stede. Lokalt (F2) eller regionalt (F3) kan "skjære ut" grafittblottingene og dermed begrenser utbredelsen av grafittforekomstene. Dette studium viser derfor at kunnskap om kombinasjonene av D2 og D3 strukturer kan skape en bedre forståelse av grafittforekomstenes geometri. I noen av forekomstene (Trælen og Finnkona) har ytterligere en deformasjonsfase (D4) blitt identifisert, en fase som har aldri vært dokumentert før. Dette antyder ennå mer kompleksitet i forståelsen av disse forekomstene. Det er åpenbart i mange av disse forekomstene at både F2 og F3 foldingene er svært usylindriske. Dette viser at det er problematisk å bruke småfold geometrier for å fastsette storskala forekomstgeometri. Derfor må man være ganske forsiktig med å utnytte denne metoden i en prospekteringssammenheng og særlig når

Dalsegg, Einar , 1985

	Geofysiske bakkemålinger Krokelvdalen og Geitskaret, Senja, Troms.

;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.85.188;16 sider

	Abstrakt:
	Rapporten omfatter resultatene av CP-, VLF- og SP-målinger over Geitskaret-Roaldsvann og Krokelvdalen. Undersøkelsen har vist at de målemetodene som ble benyttet var velegnet for påvisning av den type grafittmineraliseringer som var i de aktuelle områdene. Konklusjonen på undersøkelsen i området Geitskaret-Roaldsvann er at det i dette området trolig ikke finnes grafitt av økonomisk interesse.

Feltprøver

	Prøvenr.	Prøvetype	Diverse
	62471	Tipprøve	Prøvetaker: Gautneb, H. Kommentar: Fattig grafittskifer fra løsmasser ved ety gammelt røsk.

---

Faktaarket ble generert 27.04.2024

Spørsmål eller kommentarer vedrørende faktaarket kan mailes til: ressursdatabaser@ngu.no

Copyright © 2024 Norges geologiske undersøkelse