English version
INDUSTRIMINERALDATABASEN
Registrering 5530 - 314 Geitskaret
(Objekt Id: 7297)
(Sist oppdatert: 14.12.2011)
Tilhører provinsen: Senja grafittforekomster

Lokalisering
Fylke: Troms Kommune: Senja (5530)
Kart 1:50000: Mefjordbotn (1433-4) Kart 1:250000: Tromsø
Koordinatsystem: EU89-UTM Zone 34
Øst: 362058 m. Nord: 7711468 m.
Lengdegrad: 17.4728530 Breddegrad: 69.4764550
Kartvisning

Ressurs
Ressurstype: Grafitt Ressursundertype: Grafitt

Betydning
Råstoffbetydning: Liten betydning (reg. 18.02.2015)

Ressurser og produksjon
Aktivitet: Prospektering Reserver:
Driftsmetode: Historisk produksjon:


Operasjoner
Fra - Til Aktivitet Kommentar
1985 Geologi Selskap/Institusjon:Tromsfylkeskommune

Mineralisering
Æra: Arkeikum Periode:
Genese: Sedimentær avsetning Form: Lag
Hovedtekstur: Skifrig Min. fordeling: Disseminert
Kornstørrelse: Middelskornet (1-3 mm)
Strøk/Fall: Retning:
Feltstupning:
Stratigrafisk klassifikasjon av vertsbergart
Æra: Periode:
Provins:
Geotek.enhet:
Tektonisk complex:
Intrusivt komplex:
Gruppe: Formasjon:

Mineralogi
Mineral Mengde
Grafitt Hovedmineral (>10%)
Kvarts Hovedmineral (>10%)
Plagioklas Hovedmineral (>10%)
Biotitt Underordnet mineral (1-10%)

Opplysning(er) i fritekstformat
Fri tekst
Forekomsten har vært kjent lenge. I 1983-1984 ble det utført detaljkartlegging og kjerneboring i et området nord-vest for Geitskardvatnet. Mineraliseringene synes å kile ut 50-60 m under overflaten. Grafittmineraliseringen er tett isoklinalt foldet i et komplisert foldemønster. Grafittmineraliseringene stryker mer eller mindre kontinuerlig i sydlig retning ned til Roaldsvatnet. Hos fylkesgeologen i Troms finnes flere rapporter fra undersøkelsene om forekomsten. grafittgehaltene kommer opp mot 28% i enkelte prøver.

Litteraturfortegnelser:
Fra NGU's Referansearkiv.:
Henderson, Iain; Kendrick, Mark , 2003
Structural controls on graphite mineralisation, Senja, Troms
;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.2003.011;105 sider
Abstrakt:
Strukturanalyser av 6 grafittforekomster har blitt gjennomført på Senja, Troms. Detaljert 1:5000 kartlegging har blitt gjennomført på 4 av disse forekomster i tillegg til innsamlingen av prøver for grafittanalyser. Deler av Trælenforekomsten er kartlagt i målestokk 1:400. regionale undersøkelser har gitt ytterligere kunnskaper om strukturene i forekomstene og bidratt til å sette forekomstenes geometri inn i en regional sammenheng. Hovedmålet for denne studeien har vært å karakterisere de komplekse strukturelle hendelser som både dannet og modifiserte grafittforekomstene. Studien viser at grafittmineraliseringen har nær sammenheng med utviklingen av F2 folder, fordi grafitten er best utviklet i forbindelse med nord-sør strøkende F2 foldeakser. F2 foldene er deformerte av D3 deformasjonsfase langs omtrent øst-vestgående foldeakser. Dette har dannet komplekse flerfase foldegeometrier. Geografisk sett, er grafitten mest utpreget der F3 strukturer krysser F2 strukturer som inneholder grafitt. Utbredelsen av grafittblottinger henger nøye sammen med om både F2 og F3 skjærsoner er til stede. Lokalt (F2) eller regionalt (F3) kan "skjære ut" grafittblottingene og dermed begrenser utbredelsen av grafittforekomstene. Dette studium viser derfor at kunnskap om kombinasjonene av D2 og D3 strukturer kan skape en bedre forståelse av grafittforekomstenes geometri. I noen av forekomstene (Trælen og Finnkona) har ytterligere en deformasjonsfase (D4) blitt identifisert, en fase som har aldri vært dokumentert før. Dette antyder ennå mer kompleksitet i forståelsen av disse forekomstene. Det er åpenbart i mange av disse forekomstene at både F2 og F3 foldingene er svært usylindriske. Dette viser at det er problematisk å bruke småfold geometrier for å fastsette storskala forekomstgeometri. Derfor må man være ganske forsiktig med å utnytte denne metoden i en prospekteringssammenheng og særlig når

Dalsegg, Einar , 1985
Geofysiske bakkemålinger Krokelvdalen og Geitskaret, Senja, Troms.
;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.85.188;16 sider
Abstrakt:
Rapporten omfatter resultatene av CP-, VLF- og SP-målinger over Geitskaret-Roaldsvann og Krokelvdalen. Undersøkelsen har vist at de målemetodene som ble benyttet var velegnet for påvisning av den type grafittmineraliseringer som var i de aktuelle områdene. Konklusjonen på undersøkelsen i området Geitskaret-Roaldsvann er at det i dette området trolig ikke finnes grafitt av økonomisk interesse.

Barkey, Henri , 1970
Strukturell geologisk flyfototolkning av fargepositive flybilder over Trælen- og Geitskarvannområdet, Berg i Troms
;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.976;11 sider
Abstrakt:
Oppdraget går ut på en strukturell fotogeologisk tolkning av 2 forskjellige områder i Berg i Troms for å få klarlagt sammenhengen og utstrekningen av grafittforekomstene ved Trælen- og Geitskarvannområdet. For oppsporing av rustsoner og ved geologisk kartlegging har bruk av farge- bilder store fordeler sammenlignet med vanlige svart/hvite flybilder. Det er imidlertid en del faktorer som influerer på fargebildekvaliteten. Istedenfor fargepapirbilder anbefaler man bruk av fargediapositivbilder som også sam- tidig kan brukes til fotogrammetrisk kartkonstruksjon. Grafittforekomstene ved Trælen ser ut til å være begrenset til neset ved Kubben ved en komplisert overfoldet synform struktur og en granittisering SØ for Trælen. Bergartene er imidlertid delvis sterkt foldet. Ved Geitskarvann er det tektoniske bildet ukomplisert. Ved tolkningen frem- kom en forholdsvis bred sone av skifrige bergarter med flere markerte rust- fargede drag. Om disse representerer grafittsoner er ukjent. En anbefaler nærmere undersøkelser, særlig langs etter strøkretningen mot SSØ.


Faktaarket ble generert 28.03.2024

Spørsmål eller kommentarer vedrørende faktaarket kan mailes til:
ressursdatabaser@ngu.no
Copyright © 2024 Norges geologiske undersøkelse