English version
INDUSTRIMINERALDATABASEN
Forekomst 1813 - 301 Akselberg
(Objekt Id: 7302)
(Sist oppdatert: 07.12.2015)

Lokalisering
Fylke: Nordland Kommune: Brønnøy (1813)
Kart 1:50000: Velfjord (1825-4) Kart 1:250000: Mosjøen
Koordinatsystem: EU89-UTM Zone 33
Øst: 383732 m. Nord: 7254948 m.
Lengdegrad: 12.4967710 Breddegrad: 65.3964470
Kartvisning

Ressurs
Ressurstype: Karbonatmineraler Ressursundertype: Kalk

Betydning
Råstoffbetydning: Internasjonal betydning (reg. 17.02.2015)

Ressurser og produksjon
Aktivitet: Gruvedrift Reserver:
Driftsmetode: Dagbrudd Historisk produksjon:


Produkt
Element/produkt Gehalt/Kvalitet Reg. dato
Fyllstoff 100 % 11.01.2001

Operasjoner
Fra - Til Aktivitet Kommentar
1990 - 1990 Prøvetaking Selskap/Institusjon:NGU
1990 - 1990 Geokjemi Selskap/Institusjon:NGU
1997 - 1997 Detaljkartlegging Selskap/Institusjon:Hustadkalk A/S
1998 Regulær drift Selskap/Institusjon:Hustadkalk A/S / Brønnøykalk A/S

Mineralisering
Æra: Proterozoikum Periode:
Genese: Sedimentær/metamorf Form: Lag
Hovedtekstur: Båndet Min. fordeling: Massiv
Kornstørrelse: Middelskornet (1-3 mm)
Strøk/Fall: Retning:
Feltstupning:
Stratigrafisk klassifikasjon av vertsbergart
Æra: Proterozoikum Periode:
Provins: Kaledonidene
Geotek.enhet: Helgelanddekkekomplekset
Tektonisk complex:
Intrusivt komplex:
Gruppe: Formasjon:

Mineralogi
Mineral Mengde
Kalkspat Hovedmineral (>90%)
Kvarts Aksessorisk mineral (<1%)
Apatitt Aksessorisk mineral (<1%)
Glimmer Aksessorisk mineral (<1%)
Grafitt Aksessorisk mineral (<1%)
Zirkon Aksessorisk mineral (<1%)
Svovelkis Aksessorisk mineral (<1%)
Feltspat Aksessorisk mineral (<1%)

Opplysning(er) i fritekstformat
Fri tekst
Berggrunnen i Velfjordområdet er dominert av suprakrustale bergarter som grovt kan deles inn i to bergartskomplekser: ( R.Myrland 1972, NGU nr.274. Skrifter 1). - De rødlige gneisgranittene som antas å være av prekambrisk alder, og som betraktes som basalmassiv. - "Det høymetamorfe dekkekompleks" (Helgelanddekkekompleks), bestående av metasedimenter og intrusive bergarter. De mange kalkspatmarmorene i Velfjordområdet og Bindals-massivet lenger sør tilhører dette komplekset. De mange marmorsonene i regionen antas å være av Kambro-Silurisk alder. (Myrland, 1972). Tykkelsen på sonene kan være opp til 1000 m. Slike mektigheter er målt i området Velfjord -Tosenfjorden. Marmoren er i hovedsak kalkspatmarmor. Ren dolomittmarmor har liten utbredelse i regionen. Partier med dolomittholdig kalkspatmarmor har derimot en viss utbredelse. Kalkspat-marmorene i regionen kan grovt deles inn i tre hovedtyper: - En fin middelskornet, massiv til skifrig marmor med hvit eller grå farge og som oftest båndet. - En forholdsvis grovkornet massiv marmor. Den er hvit med innslag av grå striper. Den grå fargen skyldes i hovedsak grafitt. - Finkornet, skifrig marmor. Den opptrer nær Velfjordmassivene. Marmorene dekker betydelige arealer i regionen men de er vanligvis urene. Bare mindre, begrensede partier, er av en slik kvalitet at de i ubearbeidet form kan la seg utnytte økonomisk.. De mest fremtredende forurensningene er ulike silikater som opptrer i varierende mengder. Disse er: kvarts, feltspat, glimmer (biotitt og muskovitt). I de båndete typene er disse mineralene som oftest anriket i de mørke grå båndene. I aksessoriske mengder opptrer som oftest: grafitt, rutil, apatitt, zirkon, magnetitt og svovelkis (pyritt). Marmormassivene, særlig i de sydlige områder av regionen, er i store partier gjennomvevet av granittiske årer og ganger. I tillegg er sonene som oftest gjennomsatt av større eller mindre ganger/linser av glimmergneiser og amfibolitter. De grå marmortypene synes å være de kvantitativt dominerende i regionen. Gråfargen skyldes et varierende innhold av grafitt. De fleste marmortypene avgir også lukt ved slag. Lukten stammer fra avgivelse av flyktige bestanddeler lagret i små hulrom (porer) i bergarten. I følge Vogt (1897) skal det organiske materialet (grafitten) i marmoren som ligger i kontakten mot "Velfjordmassivene" være drevet ut under intrusjonen av disse slik at de her er hvite og "rene". Nyere undersøkelser har imidlertid vist at de hvite middels til finkornete marmorpartiene i kontakten mot intrusivene har et relativt høyt innhold av meget finfordelt (< 2 my) grafitt. Ved nedmaling/mikronisering av denne marmortypen vil grafitten friknuses og produktet vil få en grå farge (lav hvithet). I ubearbeidet tilstand er anvendelsesmuligheten for de ulike kvalitetene i området meget begrenset. Akselberg: Kalkspatmarmor-kvalitetene i dette området tilhører en mektig kalksteinsformasjon som strekker sørover til Sausvatnet hvor den splittes opp i to grener. Den ene strekker seg østover langs nordsiden av Sausvatnet og videre sørover til Tosenfjorden. Den andre strekker seg sørover mot Hongset og Ursfjorden. I det bruddområdet stryker bergartene tilnærmet NØ med et fall mot nord som svinger mellom 20 og 40 grader. Den dominerende kalksteinstypen i dette området er grovkornet, utpreget foliert med alternerende lyse og mørke grå bånd. Benkene med kloritt/glimmerbelagte flater som er typisk for de foran beskrevne lokalitetene er i dette området begrenset til mindre partier. De mest fremtredende forurensningene er: grafitt, feltspat og glimmer. Foruten å være impregnert gjennom hele bergarten er disse forurensningene anriket i de mørke båndene. I enkelte nivåer er kalksteinen gjennomsatt av uregelmessige slirer/ganger av kvarts, feltspat og noe glimmer. I tillegg er formasjonen splittet opp av nivåer av glimmerskifer. Hyppigheten av nivåene med glimmerskifer tiltar mot hengen. Deres mektighet varierer fra noen få cm. opptil ca. 0,5 m. De ulike kalkspatmarmor - kvalitetene fremtrer tydelig i skjæringen langs rv.803 like syd for bruddområdet. Den kvantitativt dominerende kalksteinstypen i bruddområdet er en blek grå/hvit grovkrystallinsk kalkspatmarmor med sorte spetter av grafitt (Akselbergtypen). I partier har den utviklet en diffus bånding med alternerende lyse og mørke grå bånd. Den grå fargen skyldes i hovedsak et varierende innhold av grafitt. Grafitten opptrer både som finfordelt impregnasjon og som aggregater bestående av finfordelt grafitt kittet sammen av kalkspat. Diameteren på disse aggregatene kan være opptil 3-4 millimeter. Spetter av svovelkis er observert flere steder i skjæringene. Av andre forurensninger kan nevnes: kvarts, feltspat og glimmer. Deres opptreden er imidlertid meget begrenset. I tillegg er det i påvist aksessoriske mengder av zirkon og apatitt.
Beliggenhet
Bruddområdet ligger i Indråsen syd for rv. 803 på strekningen mellom Aunbukta og Trongsundet i bunn av Sørfjorden. Herfra blir kalksteinen fraktet med trucker gjennom tunneler fram til utskipningen inne i Lislremman i bunn av Ursfjorden. Avstanden fra bruddområdet langs riksveien fram til tettstedet Hommelstø i Velfjord er ca. 4 km.

Litteraturfortegnelser:
Fra NGU's Referansearkiv.:
Myrland, R.; Kollung, S. , 1971
Velfjord. Berggrunnskart; Velfjord; 1:100 000; trykt i farger; NGU Publ.nr.274
;Norges geologiske undersøkelse;KART

Myrland, R.; Kollung, S. , 1971
Velfjord. Berggrunnskart; Velfjord; 1:100 000; trykt i farger; NGU Publ.nr.274
;Norges geologiske undersøkelse;KART

Korneliussen, Are ; Gautneb, Håvard ; Raaness, Agnes , 2008
Karakterisering av karbonatforekomster i Nordland
;Norges geologiske undersøkelse;RAPPORT;NGU-rapport; No.2008.041;93 s. sider
Abstrakt:
Karbonatforekomster er bergarter som har høyt innhold av karbonatmineralene kalkspat og dolomitt. Slike bergarter har i mange tilfeller gjennomgått en kompleks geologisk utvikling, noe som har resultert i forekomster med stor spennvidde i karakteristika og egnethet for forskjellige anvendelser. Karbonatbergarter i form av forskjellige varianter av kalkstein, kalkspatmarmor, dolomitt og dolomittmarmor er karakteristiske bergartstyper i visse deler av Norge. Ressursgrunnlaget i Nordland er betydelig og en kan forvente at gruvedrift på karbonatforekomster, særlig kalkstein og kalkspatmarmor, vil få stor betydning også i framtiden. Til sammen er det drift på 22 karbonatforekomster i Norge, hvorav 6 i Nordland. Formålet med rapporten er å belyse nye muligheter som kan stimulere til ny aktivitet og verdiskaping. Arbeidet er utført i form av et sammenliknende kjemisk og mineralogisk studium av karbonatprøver fra ulike deler av fylket. Prøveutvalget omfatter både forekomster som er ansett som viktige i dagens situasjon og forekomster som hittil ikke har vært særlig påaktet. Et felleskrav for bruk av karbonater til industrielle formål er lavt innhold av jern både i bergart og mineraler. Langt flere forekomster enn forventet inneholder kalkspat og/eller dolomitt med lavt jerninnhold. Det betyr at det ved oppredning kan være mulig å produsere kalk av høy kvalitet fra eventuelle "nye" forekomster som tidligere ikke har vært ansett som interessante til industrielle formål. Ut fra de data som foreligger er de mest interessante regionene for kalkspatmarmor i Nordland (1) Ytre Helgeland inkl. Brønnøyområdet hvor Brønnøy Kalk har drift på Akselbergforekomsten og (2) Ofoten/Evenes-regionen som strekker seg inn i Sør-Troms (også kalt Ofoten - Sør-Troms regionen). Disse regionene krever særskilt oppfølging i form av nye undersøkelser for å oppnå bedre oversikt over ressursgrunnlaget.

Øvereng, Odd , 1991
Undersøkelser av kalksteinsfeltet i kommunene Brønnøy og Alstadhaug, Nordland fylke
;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.91.050;47 sider
Abstrakt:
Som et ledd i gjennomføringen av det 5-årige ressursprogram for Nordland fylke har NGU utført en rekognoserende geologisk/økonomisk vurdering av utvalgte kalksteinsfelter på strekningen Tosenfjorden-Tjøtta på Sør-Helgeland. De ulike kalksteinskvalitetene i dette området kan deles inn i tre hovedtyper: 1. Fin- til middelskornet, massiv med skifrig utvikling i begrensede nivåer. Oftest hvit med diffuse gråe flammestrukturer. Stedvis utpreget båndet med alternerende blek gråe- og gråe bånd. Gråfargen skyldes i hovedsak tilblanding av finfordelt grafitt. 2. Grovkornet massiv, hvit til blek grå. Impregnert av mm store grafittaggregater. Finfordelt grafitt (ppm) opptrer i enkelte nivåer. 3. Finkornet, utpreget skifrig, hvit til blek grå av farge. Denne typen opptrer på kontakten mot "Velfjordmassivene". De mest fremtredende forurensningene er de samme i alle typene: Grafitt, glimmer (biotitt/muskovitt) og feltspat. I aksessoriske mengder er påvist: kis (svovelkis), apatitt, zirkon, titanitt. Den gråe fargen som opptrer i nær alle typene skyldes i hovedsak finfordelt grafitt. I ubearbeidet form er anvendelsesmulighetene for de ulike kalksteinstypene meget begrenset.

Feltprøver
Prøvenr. Prøvetype Diverse
NO0001.01 Fastfjell
Prøvetaker: O.Øvereng
Kommentar: ØV18-90. Samleprøve over en mektighet på ca.10 m
Antall registrerte CaOMgO analyser = 1
Antall registrerte oksydanalyser = 1
NO0001.02 Fastfjell
Prøvetaker: O.Øvereng
Kommentar: ØV19-90. Samleprøve over en mektighet på ca.10 m
Antall registrerte CaOMgO analyser = 1
Antall registrerte oksydanalyser = 1
NO0001.03 Fastfjell
Prøvetaker: O.Øvereng
Kommentar: ØV20-90. Samleprøve over en mektighet på ca.10 m
Antall registrerte CaOMgO analyser = 1
Antall registrerte oksydanalyser = 1
NB! Alle analyseverdier er vist i slutten av utskriften.:


Analyseresultater
fra
Forekomstområde 1813 - 301 Akselberg

Analyse av syreløselig CaO og MgO
Analyseverdier Avledede verdier
Prøvenr. Prøvetype Syreløselig CaO Syreløselig MgO Dolomitt Kalkspat Uløselig
NO0001.01 Fastfjell 54.06% .64% 2.93% 94.90% 2.18%
NO0001.02 Fastfjell 54.02% 1.03% 4.71% 93.86% 1.43%
NO0001.03 Fastfjell 53.44% 1.55% 7.09% 91.53% 1.38%

Oksydanalyser

(Alle verdier er i %)
Prøvenr. Prøvetype SiO2 Al2O3 TiO2 Fe2O3 MnO MgO CaO
NO0001.01 Fastfjell 0.05 0.03 -0.01 0.03 -0.01 0.32 55.48
NO0001.02 Fastfjell 0.11 0.03 -0.01 0.24 0.06 0.83 53.92
NO0001.03 Fastfjell 0.06 0.02 -0.01 0.47 0.11 1.42 53.33
------------------
Prøvenr. Na2O K2O P2O5 Sum
NO0001.01 -0.10 -0.01 -0.01 56.00
NO0001.02 -0.10 -0.01 -0.01 55.00
NO0001.03 -0.10 -0.01 -0.01 55.00


Faktaarket ble generert 24.09.2021

Spørsmål eller kommentarer vedrørende faktaarket kan mailes til:
ressursdatabaser@ngu.no
Copyright © 2021 Norges geologiske undersøkelse