English version
	INDUSTRIMINERALDATABASEN
	Forekomst 1813 - 301 Akselberg
	(Objekt Id: 7302) (Sist oppdatert: 05.06.2023)

Produkt

	Element/produkt	Gehalt/Kvalitet	Reg. dato
	Fyllstoff	100 %	11.01.2001

Operasjoner

	Fra - Til	Aktivitet	Kommentar
	1990 - 1990	Prøvetaking	Selskap/Institusjon:NGU
	1990 - 1990	Geokjemi	Selskap/Institusjon:NGU
	1997 - 1997	Detaljkartlegging	Selskap/Institusjon:Hustadkalk A/S
	1998	Regulær drift	Selskap/Institusjon:Hustadkalk A/S / Brønnøykalk A/S

Mineralisering

	Æra:	Proterozoikum	Periode:
	Genese:	Sedimentær/metamorf	Form:	Lag
	Hovedtekstur:	Båndet	Min. fordeling:	Massiv

Kornstørrelse:

Middelskornet (1-3 mm)

	Strøk/Fall:		Retning:
			Feltstupning:

Stratigrafisk klassifikasjon av vertsbergart

Æra:

Proterozoikum

Periode:

	Provins:	Kaledonidene
	Geotek.enhet:	Helgelanddekkekomplekset
	Tektonisk complex:
	Intrusivt komplex:

Gruppe:

Formasjon:

Mineralogi

	Mineral	Mengde
	Kalkspat	Hovedmineral (>90%)
	Kvarts	Aksessorisk mineral (<1%)
	Apatitt	Aksessorisk mineral (<1%)
	Glimmer	Aksessorisk mineral (<1%)
	Grafitt	Aksessorisk mineral (<1%)
	Zirkon	Aksessorisk mineral (<1%)
	Svovelkis	Aksessorisk mineral (<1%)
	Feltspat	Aksessorisk mineral (<1%)

Opplysning(er) i fritekstformat

Fri tekst

Berggrunnen i Velfjordområdet er dominert av suprakrustale bergarter som grovt kan deles inn i to bergartskomplekser: ( R.Myrland 1972, NGU nr.274. Skrifter 1). - De rødlige gneisgranittene som antas å være av prekambrisk alder, og som betraktes som basalmassiv. - "Det høymetamorfe dekkekompleks" (Helgelanddekkekompleks), bestående av metasedimenter og intrusive bergarter. De mange kalkspatmarmorene i Velfjordområdet og Bindals-massivet lenger sør tilhører dette komplekset. De mange marmorsonene i regionen antas å være av Kambro-Silurisk alder. (Myrland, 1972). Tykkelsen på sonene kan være opp til 1000 m. Slike mektigheter er målt i området Velfjord -Tosenfjorden. Marmoren er i hovedsak kalkspatmarmor. Ren dolomittmarmor har liten utbredelse i regionen. Partier med dolomittholdig kalkspatmarmor har derimot en viss utbredelse. Kalkspat-marmorene i regionen kan grovt deles inn i tre hovedtyper: - En fin middelskornet, massiv til skifrig marmor med hvit eller grå farge og som oftest båndet. - En forholdsvis grovkornet massiv marmor. Den er hvit med innslag av grå striper. Den grå fargen skyldes i hovedsak grafitt. - Finkornet, skifrig marmor. Den opptrer nær Velfjordmassivene. Marmorene dekker betydelige arealer i regionen men de er vanligvis urene. Bare mindre, begrensede partier, er av en slik kvalitet at de i ubearbeidet form kan la seg utnytte økonomisk.. De mest fremtredende forurensningene er ulike silikater som opptrer i varierende mengder. Disse er: kvarts, feltspat, glimmer (biotitt og muskovitt). I de båndete typene er disse mineralene som oftest anriket i de mørke grå båndene. I aksessoriske mengder opptrer som oftest: grafitt, rutil, apatitt, zirkon, magnetitt og svovelkis (pyritt). Marmormassivene, særlig i de sydlige områder av regionen, er i store partier gjennomvevet av granittiske årer og ganger. I tillegg er sonene som oftest gjennomsatt av større eller mindre ganger/linser av glimmergneiser og amfibolitter. De grå marmortypene synes å være de kvantitativt dominerende i regionen. Gråfargen skyldes et varierende innhold av grafitt. De fleste marmortypene avgir også lukt ved slag. Lukten stammer fra avgivelse av flyktige bestanddeler lagret i små hulrom (porer) i bergarten. I følge Vogt (1897) skal det organiske materialet (grafitten) i marmoren som ligger i kontakten mot "Velfjordmassivene" være drevet ut under intrusjonen av disse slik at de her er hvite og "rene". Nyere undersøkelser har imidlertid vist at de hvite middels til finkornete marmorpartiene i kontakten mot intrusivene har et relativt høyt innhold av meget finfordelt (< 2 my) grafitt. Ved nedmaling/mikronisering av denne marmortypen vil grafitten friknuses og produktet vil få en grå farge (lav hvithet). I ubearbeidet tilstand er anvendelsesmuligheten for de ulike kvalitetene i området meget begrenset. Akselberg: Kalkspatmarmor-kvalitetene i dette området tilhører en mektig kalksteinsformasjon som strekker sørover til Sausvatnet hvor den splittes opp i to grener. Den ene strekker seg østover langs nordsiden av Sausvatnet og videre sørover til Tosenfjorden. Den andre strekker seg sørover mot Hongset og Ursfjorden. I det bruddområdet stryker bergartene tilnærmet NØ med et fall mot nord som svinger mellom 20 og 40 grader. Den dominerende kalksteinstypen i dette området er grovkornet, utpreget foliert med alternerende lyse og mørke grå bånd. Benkene med kloritt/glimmerbelagte flater som er typisk for de foran beskrevne lokalitetene er i dette området begrenset til mindre partier. De mest fremtredende forurensningene er: grafitt, feltspat og glimmer. Foruten å være impregnert gjennom hele bergarten er disse forurensningene anriket i de mørke båndene. I enkelte nivåer er kalksteinen gjennomsatt av uregelmessige slirer/ganger av kvarts, feltspat og noe glimmer. I tillegg er formasjonen splittet opp av nivåer av glimmerskifer. Hyppigheten av nivåene med glimmerskifer tiltar mot hengen. Deres mektighet varierer fra noen få cm. opptil ca. 0,5 m. De ulike kalkspatmarmor - kvalitetene fremtrer tydelig i skjæringen langs rv.803 like syd for bruddområdet. Den kvantitativt dominerende kalksteinstypen i bruddområdet er en blek grå/hvit grovkrystallinsk kalkspatmarmor med sorte spetter av grafitt (Akselbergtypen). I partier har den utviklet en diffus bånding med alternerende lyse og mørke grå bånd. Den grå fargen skyldes i hovedsak et varierende innhold av grafitt. Grafitten opptrer både som finfordelt impregnasjon og som aggregater bestående av finfordelt grafitt kittet sammen av kalkspat. Diameteren på disse aggregatene kan være opptil 3-4 millimeter. Spetter av svovelkis er observert flere steder i skjæringene. Av andre forurensninger kan nevnes: kvarts, feltspat og glimmer. Deres opptreden er imidlertid meget begrenset. I tillegg er det i påvist aksessoriske mengder av zirkon og apatitt.

Beliggenhet

Bruddområdet ligger i Indråsen syd for rv. 803 på strekningen mellom Aunbukta og Trongsundet i bunn av Sørfjorden. Herfra blir kalksteinen fraktet med trucker gjennom tunneler fram til utskipningen inne i Lislremman i bunn av Ursfjorden. Avstanden fra bruddområdet langs riksveien fram til tettstedet Hommelstø i Velfjord er ca. 4 km.

Litteraturfortegnelser:

Fra NGU's Referansearkiv.:

Myrland, R.; Kollung, S. , 1971

	Velfjord. Berggrunnskart; Velfjord; 1:100 000; trykt i farger; NGU Publ.nr.274

;Norges geologiske undersøkelse;KART

Myrland, R.; Kollung, S. , 1971

	Velfjord. Berggrunnskart; Velfjord; 1:100 000; trykt i farger; NGU Publ.nr.274

;Norges geologiske undersøkelse;KART

Korneliussen, Are ; Gautneb, Håvard ; Raaness, Agnes , 2008

	Karakterisering av karbonatforekomster i Nordland

;Norges geologiske undersøkelse;RAPPORT;NGU-rapport; No.2008.041;93 s. sider

Abstrakt:

Karbonatforekomster er bergarter som har høyt innhold av karbonatmineralene kalkspat og dolomitt. Slike bergarter har i mange tilfeller gjennomgått en kompleks geologisk utvikling, noe som har resultert i forekomster med stor spennvidde i karakteristika og egnethet for forskjellige anvendelser. Karbonatbergarter i form av forskjellige varianter av kalkstein, kalkspatmarmor, dolomitt og dolomittmarmor er karakteristiske bergartstyper i visse deler av Norge. Ressursgrunnlaget i Nordland er betydelig og en kan forvente at gruvedrift på karbonatforekomster, særlig kalkstein og kalkspatmarmor, vil få stor betydning også i framtiden. Til sammen er det drift på 22 karbonatforekomster i Norge, hvorav 6 i Nordland. Formålet med rapporten er å belyse nye muligheter som kan stimulere til ny aktivitet og verdiskaping. Arbeidet er utført i form av et sammenliknende kjemisk og mineralogisk studium av karbonatprøver fra ulike deler av fylket. Prøveutvalget omfatter både forekomster som er ansett som viktige i dagens situasjon og forekomster som hittil ikke har vært særlig påaktet. Et felleskrav for bruk av karbonater til industrielle formål er lavt innhold av jern både i bergart og mineraler. Langt flere forekomster enn forventet inneholder kalkspat og/eller dolomitt med lavt jerninnhold. Det betyr at det ved oppredning kan være mulig å produsere kalk av høy kvalitet fra eventuelle "nye" forekomster som tidligere ikke har vært ansett som interessante til industrielle formål. Ut fra de data som foreligger er de mest interessante regionene for kalkspatmarmor i Nordland (1) Ytre Helgeland inkl. Brønnøyområdet hvor Brønnøy Kalk har drift på Akselbergforekomsten og (2) Ofoten/Evenes-regionen som strekker seg inn i Sør-Troms (også kalt Ofoten - Sør-Troms regionen). Disse regionene krever særskilt oppfølging i form av nye undersøkelser for å oppnå bedre oversikt over ressursgrunnlaget.

Øvereng, Odd , 1991

	Undersøkelser av kalksteinsfeltet i kommunene Brønnøy og Alstadhaug, Nordland fylke

;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.91.050;47 sider

Abstrakt:

Som et ledd i gjennomføringen av det 5-årige ressursprogram for Nordland fylke har NGU utført en rekognoserende geologisk/økonomisk vurdering av utvalgte kalksteinsfelter på strekningen Tosenfjorden-Tjøtta på Sør-Helgeland. De ulike kalksteinskvalitetene i dette området kan deles inn i tre hovedtyper: 1. Fin- til middelskornet, massiv med skifrig utvikling i begrensede nivåer. Oftest hvit med diffuse gråe flammestrukturer. Stedvis utpreget båndet med alternerende blek gråe- og gråe bånd. Gråfargen skyldes i hovedsak tilblanding av finfordelt grafitt. 2. Grovkornet massiv, hvit til blek grå. Impregnert av mm store grafittaggregater. Finfordelt grafitt (ppm) opptrer i enkelte nivåer. 3. Finkornet, utpreget skifrig, hvit til blek grå av farge. Denne typen opptrer på kontakten mot "Velfjordmassivene". De mest fremtredende forurensningene er de samme i alle typene: Grafitt, glimmer (biotitt/muskovitt) og feltspat. I aksessoriske mengder er påvist: kis (svovelkis), apatitt, zirkon, titanitt. Den gråe fargen som opptrer i nær alle typene skyldes i hovedsak finfordelt grafitt. I ubearbeidet form er anvendelsesmulighetene for de ulike kalksteinstypene meget begrenset.

Feltprøver

	Prøvenr.	Prøvetype	Diverse
	NO0001.01	Fastfjell	Prøvetaker: O.Øvereng Kommentar: ØV18-90. Samleprøve over en mektighet på ca.10 m Antall registrerte CaOMgO analyser = 1 Antall registrerte oksydanalyser = 1
	NO0001.02	Fastfjell	Prøvetaker: O.Øvereng Kommentar: ØV19-90. Samleprøve over en mektighet på ca.10 m Antall registrerte CaOMgO analyser = 1 Antall registrerte oksydanalyser = 1
	NO0001.03	Fastfjell	Prøvetaker: O.Øvereng Kommentar: ØV20-90. Samleprøve over en mektighet på ca.10 m Antall registrerte CaOMgO analyser = 1 Antall registrerte oksydanalyser = 1

NB! Alle analyseverdier er vist i slutten av utskriften.:

---

Analyseresultater

fra

Forekomstområde 1813 - 301 Akselberg

Analyse av syreløselig CaO og MgO

Analyseverdier

Avledede verdier

Prøvenr.

Prøvetype

Syreløselig CaO

Syreløselig MgO

Dolomitt

Kalkspat

Uløselig

NO0001.01	Fastfjell	54.06%	.64%	2.93%	94.90%	2.18%
NO0001.02	Fastfjell	54.02%	1.03%	4.71%	93.86%	1.43%
NO0001.03	Fastfjell	53.44%	1.55%	7.09%	91.53%	1.38%

Oksydanalyser

(Alle verdier er i %)

Prøvenr.	Prøvetype	SiO2	Al2O3	TiO2	Fe2O3	MnO	MgO	CaO
NO0001.01	Fastfjell	0.05	0.03	-0.01	0.03	-0.01	0.32	55.48
NO0001.02	Fastfjell	0.11	0.03	-0.01	0.24	0.06	0.83	53.92
NO0001.03	Fastfjell	0.06	0.02	-0.01	0.47	0.11	1.42	53.33

------------------

Prøvenr.	Na2O	K2O	P2O5	Sum
NO0001.01	-0.10	-0.01	-0.01	56.00
NO0001.02	-0.10	-0.01	-0.01	55.00
NO0001.03	-0.10	-0.01	-0.01	55.00

---

Faktaarket ble generert 19.04.2024

Spørsmål eller kommentarer vedrørende faktaarket kan mailes til: ressursdatabaser@ngu.no

Copyright © 2024 Norges geologiske undersøkelse