English version
INDUSTRIMINERALDATABASEN
Registrering 1840 - 301 Sølvbakkvatnan
(Objekt Id: 7316)
(Sist oppdatert: 02.02.2004)

Lokalisering
Fylke: Nordland Kommune: Saltdal (1840)
Kart 1:50000: Sulitjelma (2129-2) Kart 1:250000: Sulitjelma
Koordinatsystem: EU89-UTM Zone 33
Øst: 537229 m. Nord: 7438100 m.
Lengdegrad: 15.8559120 Breddegrad: 67.0579830
Kartvisning

Ressurs
Ressurstype: Andre industrimineraler Ressursundertype: Kyanitt

Betydning
Råstoffbetydning: Ikke vurdert (reg. 18.02.2015)

Ressurser og produksjon
Aktivitet: Prospektering Reserver:
Driftsmetode: Historisk produksjon:


Mineralisering
Genese: Regionalmetamorf Form:
Hovedtekstur: Min. fordeling:
Kornstørrelse:
Strøk/Fall: Retning:
Feltstupning:
Stratigrafisk klassifikasjon av vertsbergart
Æra: Periode:
Provins:
Geotek.enhet:
Tektonisk complex:
Intrusivt komplex:
Gruppe: Formasjon:

Mineralogi
Mineral Mengde
Kalifeltspat
Plagioklas
Kvarts
Kyanitt Underordnet mineral (1-10%)

Strukturer
Lokalisering: Type: Orientring(360¤): Relasjon til min.:
Vertsbergart Primær lagning

Opplysning(er) i fritekstformat
Fri tekst
B. L.: Lokaliteten ble befart høsten -93 av B. Lund uten at kyanitt ble funnet i bergarten i et snitt nord for Sølvvannet. Funnet er nevnt av Th. Vogt i NGU-publikasjon nr. 121 s. 217 (1927). I. L.: : Se PMIs oversikt over kyanittforekomster i Norge. Litteratur: Th. Vogt i NGU-publikasjon nr. 121 s. 217 . NGU rapp. 939C Befaring 21.7.01: Bergartene stryker i området omtrent NØ-SV med fall mot NV. Et drag på vestsiden av Niennajavri og over mot Sølvbakkvatnan har rusten grafittførende skifer som er intrudert av trondhjemitter. I tilknytning til disse ble det ikke funnet noen kontaktmetamorfose. I området der forekomsten av kyanitt er plottet er det hyppige kvartsårer på opptil 1/2 meter. Litt karbonat finnes i kvartsen. Dert ble ikke funnet noe kyanitt hverken i kavarts-linsene eller i skiferen. Skifrene i det som skulle være forekomstområdet er mørke pelittiske skifre som synes å ha relativt lav metamorfosegrad og de er dels kalkholdige og uten granater. Det synes ikke som det er riktig metamorfosegrad for kyanitt. I skiferen finnes det der forekomsten er registrert også grafittrik skifer med noe sulfider i. Det kan være at dette skulle vært en grafittforekomst og ikke en kynittforekomst ??? Konklusjon: Det gjøres ikke mer i området.

Litteraturfortegnelser:
Fra NGU's Referansearkiv.:
Vogt, Thorolf , 1927
Sulitelmafeltets geologi og petrografi. Første del av et arbeide om Sulitelmafeltets fjellgrunn og malmforekomster.
;Norges geologiske undersøkelse;TIDSSKRIFTARTIKKEL;NGU; No.121;560 s. + sider
Abstrakt:
The present publication is the first part of a monograph on the Sulitjelma district, containing the sections on physiography, general geology and petrology. In the second part the ore dposits will be described and their origin discussed. The sedimentary rocks of the Sulitjelma area belong to the upper part of the sedimentary series of the Scandinavian mountain range. The lowermost strata in the area are the Fauske limestone in the west and the Pieski limestone in the east. These Holmquist has assumed to be of the same age, an assumption that is confirmed by Rekstad. The series is undoubtedly of "Cambro-Silurian" age. Below this leading horizon of limestone there is in the east a great series of mica schists etc. ("Sevegruppen") which has been considered pre-Cambrian while a number of Swedish geologists and the writer consider it "Cambro-Silurian". Above the limestone horizon lie in great syncline a thick series of more or less metamorphic schists, containing some minor layers of dolomite, limestone and quartzite. This series corresponds to SjÎgren's section 1-12, and may be divided into three main divisions. 1) Lowermost are sediments the metamorphic habits of which are very different in east and west. In the east there is a faintly metamorphic chlorite- muscovite schist (SjÎgren's "klorit-granulit", horizon 10-12)


Faktaarket ble generert 25.04.2024

Spørsmål eller kommentarer vedrørende faktaarket kan mailes til:
ressursdatabaser@ngu.no
Copyright © 2024 Norges geologiske undersøkelse