English version
	INDUSTRIMINERALDATABASEN
	Registrering 1840 - 301 Sølvbakkvatnan
	(Objekt Id: 7316) (Sist oppdatert: 02.02.2004)

Mineralisering

	Genese:	Regionalmetamorf	Form:
	Hovedtekstur:		Min. fordeling:

Kornstørrelse:

	Strøk/Fall:		Retning:
			Feltstupning:

Stratigrafisk klassifikasjon av vertsbergart

Æra:

Periode:

	Provins:
	Geotek.enhet:
	Tektonisk complex:
	Intrusivt komplex:

Gruppe:

Formasjon:

Mineralogi

	Mineral	Mengde
	Kalifeltspat
	Plagioklas
	Kvarts
	Kyanitt	Underordnet mineral (1-10%)

Strukturer

	Lokalisering:	Type:	Orientring(360¤):	Relasjon til min.:
	Vertsbergart	Primær lagning

Opplysning(er) i fritekstformat

Fri tekst

B. L.: Lokaliteten ble befart høsten -93 av B. Lund uten at kyanitt ble funnet i bergarten i et snitt nord for Sølvvannet. Funnet er nevnt av Th. Vogt i NGU-publikasjon nr. 121 s. 217 (1927). I. L.: : Se PMIs oversikt over kyanittforekomster i Norge. Litteratur: Th. Vogt i NGU-publikasjon nr. 121 s. 217 . NGU rapp. 939C Befaring 21.7.01: Bergartene stryker i området omtrent NØ-SV med fall mot NV. Et drag på vestsiden av Niennajavri og over mot Sølvbakkvatnan har rusten grafittførende skifer som er intrudert av trondhjemitter. I tilknytning til disse ble det ikke funnet noen kontaktmetamorfose. I området der forekomsten av kyanitt er plottet er det hyppige kvartsårer på opptil 1/2 meter. Litt karbonat finnes i kvartsen. Dert ble ikke funnet noe kyanitt hverken i kavarts-linsene eller i skiferen. Skifrene i det som skulle være forekomstområdet er mørke pelittiske skifre som synes å ha relativt lav metamorfosegrad og de er dels kalkholdige og uten granater. Det synes ikke som det er riktig metamorfosegrad for kyanitt. I skiferen finnes det der forekomsten er registrert også grafittrik skifer med noe sulfider i. Det kan være at dette skulle vært en grafittforekomst og ikke en kynittforekomst ??? Konklusjon: Det gjøres ikke mer i området.

Litteraturfortegnelser:

Fra NGU's Referansearkiv.:

Vogt, Thorolf , 1927

	Sulitelmafeltets geologi og petrografi. Første del av et arbeide om Sulitelmafeltets fjellgrunn og malmforekomster.

;Norges geologiske undersøkelse;TIDSSKRIFTARTIKKEL;NGU; No.121;560 s. + sider

Abstrakt:

The present publication is the first part of a monograph on the Sulitjelma district, containing the sections on physiography, general geology and petrology. In the second part the ore dposits will be described and their origin discussed. The sedimentary rocks of the Sulitjelma area belong to the upper part of the sedimentary series of the Scandinavian mountain range. The lowermost strata in the area are the Fauske limestone in the west and the Pieski limestone in the east. These Holmquist has assumed to be of the same age, an assumption that is confirmed by Rekstad. The series is undoubtedly of "Cambro-Silurian" age. Below this leading horizon of limestone there is in the east a great series of mica schists etc. ("Sevegruppen") which has been considered pre-Cambrian while a number of Swedish geologists and the writer consider it "Cambro-Silurian". Above the limestone horizon lie in great syncline a thick series of more or less metamorphic schists, containing some minor layers of dolomite, limestone and quartzite. This series corresponds to SjÎgren's section 1-12, and may be divided into three main divisions. 1) Lowermost are sediments the metamorphic habits of which are very different in east and west. In the east there is a faintly metamorphic chlorite- muscovite schist (SjÎgren's "klorit-granulit", horizon 10-12)

---

Faktaarket ble generert 25.04.2024

Spørsmål eller kommentarer vedrørende faktaarket kan mailes til: ressursdatabaser@ngu.no

Copyright © 2024 Norges geologiske undersøkelse