English version
INDUSTRIMINERALDATABASEN
Registrering 1834 - 302 Kvinabukta
(Objekt Id: 7337)
(Sist oppdatert: 27.04.2007)

Lokalisering
Fylke: Nordland Kommune: Lurøy (1834)
Kart 1:50000: Lurøy (1827-1) Kart 1:250000: Mo i Rana
Koordinatsystem: EU89-UTM Zone 33
Øst: 418633 m. Nord: 7371647 m.
Lengdegrad: 13.1745700 Breddegrad: 66.4534940
Kartvisning

Ressurs
Ressurstype: Feltspat Ressursundertype: Pegmatittisk feltspat

Betydning
Råstoffbetydning: Ikke vurdert (reg. 18.02.2015)

Ressurser og produksjon
Aktivitet: Prospektering Reserver:
Driftsmetode: Historisk produksjon:


Mineralisering
Æra: Paleozoikum Periode: Silur
Genese: Hydrotermal gang Form: Uregelmessig
Hovedtekstur: Strukturløs Min. fordeling: Massiv
Kornstørrelse: Grovkornet (>3 mm)
Strøk/Fall: 360 / 90 Retning: 360
Feltstupning: 90
Stratigrafisk klassifikasjon av vertsbergart
Æra: Paleozoikum Periode: Silur
Provins: Kaledonidene
Geotek.enhet: Rødingsfjelldekkekomplekset
Tektonisk complex:
Intrusivt komplex:
Gruppe: Formasjon:

Mineralogi
Mineral Mengde
Kalifeltspat Hovedmineral (>10%)
Plagioklas Hovedmineral (>10%)
Kvarts Hovedmineral (>10%)
Muskovitt Aksessorisk mineral (<1%)
Biotitt Aksessorisk mineral (<1%)

Strukturer
Lokalisering: Type: Orientring(360¤): Relasjon til min.:
Sidebergart Skifrighet Strøk/Fall :30 / 30 Pre-mineralisering ;...Effekt :Ingen

Opplysning(er) i fritekstformat
Fri tekst
Pegmatitten er fulgt over 3-400 m. Sannsynlig maksimal tykkelse er 20 m. Varierer mye fra 1 m og oppover i tykkelse. Har endel inneslutninger av glimmerskifer og gneis. Pegmatitten skjærer foliasjonen på de overliggende glimmerskifre. Har stedvis skriftgranitt-tekstur; enkelte partier er aplittiske. Vanlig kornstørrelse for feltspat er 1-3 cm, for kvarts 1-10 mm og for glimmer 0.5-2 mm.

Litteraturfortegnelser:
Referanser som ikke finnes i NGU's Referansearkiv.:
Bøckman, K. L., 1948: BA-rapport 5294


Faktaarket ble generert 19.09.2021

Spørsmål eller kommentarer vedrørende faktaarket kan mailes til:
ressursdatabaser@ngu.no
Copyright © 2021 Norges geologiske undersøkelse