(Sist oppdatert: 03.04.2019)
|
|
English version | ||||
| INDUSTRIMINERALDATABASEN | |||||
| Registrering 1813 - 305 Aspåsen | |||||
| (Objekt Id: 7342) (Sist oppdatert: 03.04.2019) |
|||||
|
|
| Lokalisering |
| Fylke: | Nordland | Kommune: | Brønnøy (1813) |
| Kart 1:50000: | Velfjord (1825-4) | Kart 1:250000: | Mosjøen |
| Koordinatsystem: | EU89-UTM Zone 33 |
| Øst: | 385082 m. | Nord: | 7255648 m. |
| Lengdegrad: | 12.5252120 | Breddegrad: | 65.4032000 |
| Kartvisning |
|
|
| Ressurs |
| Ressurstype: | Karbonatmineraler | Ressursundertype: | Kalk |
| Betydning |
| Råstoffbetydning: | Lokal betydning (reg. 09.02.2015) |
| Ressurser og produksjon |
| Aktivitet: | Prospektering | Reserver: | ||
| Driftsmetode: | Historisk produksjon: |
Produkt |
| Element/produkt | Gehalt/Kvalitet | Reg. dato | |
| Jordbrukskalk | 12.12.2000 |
Operasjoner |
| Fra - Til | Aktivitet | Kommentar | |
| 1990 - 1990 | Geokjemi | Selskap/Institusjon:NGU | |
| 1990 - 1990 | Prøvetaking | Selskap/Institusjon:NGU |
Mineralisering |
| Æra: | Paleozoikum | Periode: | ||
| Genese: | Sedimentær/metamorf | Form: | Lag | |
| Hovedtekstur: | Båndet | Min. fordeling: | Massiv |
| Kornstørrelse: | Middelskornet (1-3 mm) |
| Strøk/Fall: | Retning: | |||
| Feltstupning: |
| Stratigrafisk klassifikasjon av vertsbergart |
| Æra: | Proterozoikum | Periode: |
| Provins: | Kaledonidene | |
| Geotek.enhet: | Helgelanddekkekomplekset | |
| Tektonisk complex: | ||
| Intrusivt komplex: |
| Gruppe: | Formasjon: |
Mineralogi |
| Mineral | Mengde | |
| Kalkspat | Hovedmineral (>90%) | |
| Kvarts | Underordnet mineral (1-10%) | |
| Glimmer | Underordnet mineral (1-10%) | |
| Apatitt | Aksessorisk mineral (<1%) | |
| Svovelkis | Aksessorisk mineral (<1%) | |
| Zirkon | Aksessorisk mineral (<1%) | |
| Feltspat | Aksessorisk mineral (<1%) |
Strukturer |
| Lokalisering: | Type: | Orientring(360¤): | Relasjon til min.: | |
| Vertsbergart | Primær lagning | Strøk/Fall :170 / 30 |
Opplysning(er) i fritekstformat |
| Fri tekst |
| I områdene nord og vest for Velfjord kirke ligger et større inhomogent kalksteinsmassiv. De ulike kvalitetene er gruppert i tre hovedtyper: (1) hvit, grovkornet og homogen, (2) blek grå, grovkornet, homogen og impregnert med mm store aggregater av grafitt, (3) grå, middelskornet og utpreget foliert. Området er kraftig overdekket, men type 1 og 2 synes å være de kvantitativt dominerende i området. De mest fremtredende forurensningene er grafitt, glimmer, kvarts og feltspat. Den grå fargen i de ulike kvalitetene skyldes i hovedsak finfordelt grafitt. Svovelkis er vanlig i dette området og mest fremtredende i type 3. Analysene av utvalgte prøver av typene 1 og 2 viser at innholdet av uløst er varierende og jevnt over høyt. I tillegg vil innholdet av finfordelt grafitt og svovelkis bidra til at dette råstoffet med dagens teknologi lar seg opprede til høyrene- og høyhvite kalksteinsprodukter. I ubearbeidet form er kalksteinen i området av en slik kvalitet at anvendelsesmulighetene synes å være begrenset til miljø- og jordbrukskalk. |
Litteraturfortegnelser: |
| Fra NGU's Referansearkiv.: |
| Myrland, R.; Kollung, S. , 1971 |
| Velfjord. Berggrunnskart; Velfjord; 1:100 000; trykt i farger; NGU Publ.nr.274 |
| ;Norges geologiske undersøkelse;KART |
| Korneliussen, Are ; Gautneb, Håvard ; Raaness, Agnes , 2008 |
| Karakterisering av karbonatforekomster i Nordland |
| ;Norges geologiske undersøkelse;RAPPORT;NGU-rapport; No.2008.041;93 s. sider |
| Abstrakt: | |
| Karbonatforekomster er bergarter som har høyt innhold av karbonatmineralene kalkspat og dolomitt. Slike bergarter har i mange tilfeller gjennomgått en kompleks geologisk utvikling, noe som har resultert i forekomster med stor spennvidde i karakteristika og egnethet for forskjellige anvendelser. Karbonatbergarter i form av forskjellige varianter av kalkstein, kalkspatmarmor, dolomitt og dolomittmarmor er karakteristiske bergartstyper i visse deler av Norge. Ressursgrunnlaget i Nordland er betydelig og en kan forvente at gruvedrift på karbonatforekomster, særlig kalkstein og kalkspatmarmor, vil få stor betydning også i framtiden. Til sammen er det drift på 22 karbonatforekomster i Norge, hvorav 6 i Nordland. Formålet med rapporten er å belyse nye muligheter som kan stimulere til ny aktivitet og verdiskaping. Arbeidet er utført i form av et sammenliknende kjemisk og mineralogisk studium av karbonatprøver fra ulike deler av fylket. Prøveutvalget omfatter både forekomster som er ansett som viktige i dagens situasjon og forekomster som hittil ikke har vært særlig påaktet. Et felleskrav for bruk av karbonater til industrielle formål er lavt innhold av jern både i bergart og mineraler. Langt flere forekomster enn forventet inneholder kalkspat og/eller dolomitt med lavt jerninnhold. Det betyr at det ved oppredning kan være mulig å produsere kalk av høy kvalitet fra eventuelle "nye" forekomster som tidligere ikke har vært ansett som interessante til industrielle formål. Ut fra de data som foreligger er de mest interessante regionene for kalkspatmarmor i Nordland (1) Ytre Helgeland inkl. Brønnøyområdet hvor Brønnøy Kalk har drift på Akselbergforekomsten og (2) Ofoten/Evenes-regionen som strekker seg inn i Sør-Troms (også kalt Ofoten - Sør-Troms regionen). Disse regionene krever særskilt oppfølging i form av nye undersøkelser for å oppnå bedre oversikt over ressursgrunnlaget. |
| Øvereng, Odd; Hultin, Ivar , 1972 |
| Kalkstein- og dolomittundersøkelser i Nordland, 1971. |
| ;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.1035/4;54 sider |
| Abstrakt: | |
| Rapporten gir en samlet oversikt over de kalkstein- og dolomitt-undersøkelser som NGU har utført i Nordland fylke i 1971. I Indre Velfjord er det befart tre kalk- og marmorfelter. Marmoren er for uren, løs og oppsprukket til at industrien kan gjøre nytte av den. To fore- komster i Hattfjelldal kommune ble befart og prøvetatt, med negativt resultat. I Steigen kommune ble også to forekomster befart, begge av dårlig kvalitet. I Herøy kommune ble kalksteinsforekomster på øyene Tenna og Herøy befart. Ingen av forekomstene tilfredsstiller kvalitetskravene til metallurgisk formål. I Alstadhaug kommune ble forekomstene Alteren, Blomsøya og Kvalneset befart, uten positivt resultat. Det anbefales en videre undersøkelse av forekomstene Messingslett og Røss- voll i Rana kommune. Likeledes anbefales videre undersøkelser i Gåslia, Vefsn kommune. Dolomitten her er karakterisert som homogen og av god kvalitet. |
| Øvereng, Odd , 1991 |
| Undersøkelser av kalksteinsfeltet i kommunene Brønnøy og Alstadhaug, Nordland fylke |
| ;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.91.050;47 sider |
| Abstrakt: | |
| Som et ledd i gjennomføringen av det 5-årige ressursprogram for Nordland fylke har NGU utført en rekognoserende geologisk/økonomisk vurdering av utvalgte kalksteinsfelter på strekningen Tosenfjorden-Tjøtta på Sør-Helgeland. De ulike kalksteinskvalitetene i dette området kan deles inn i tre hovedtyper: 1. Fin- til middelskornet, massiv med skifrig utvikling i begrensede nivåer. Oftest hvit med diffuse gråe flammestrukturer. Stedvis utpreget båndet med alternerende blek gråe- og gråe bånd. Gråfargen skyldes i hovedsak tilblanding av finfordelt grafitt. 2. Grovkornet massiv, hvit til blek grå. Impregnert av mm store grafittaggregater. Finfordelt grafitt (ppm) opptrer i enkelte nivåer. 3. Finkornet, utpreget skifrig, hvit til blek grå av farge. Denne typen opptrer på kontakten mot "Velfjordmassivene". De mest fremtredende forurensningene er de samme i alle typene: Grafitt, glimmer (biotitt/muskovitt) og feltspat. I aksessoriske mengder er påvist: kis (svovelkis), apatitt, zirkon, titanitt. Den gråe fargen som opptrer i nær alle typene skyldes i hovedsak finfordelt grafitt. I ubearbeidet form er anvendelsesmulighetene for de ulike kalksteinstypene meget begrenset. |
Feltprøver |
| Prøvenr. | Prøvetype | Diverse | ||||
| NO0041.01 | Fastfjell |
|
||||
| NO0041.02 | Fastfjell |
|
||||
| NO0041.03 | Fastfjell |
|
||||
| NO0041.04 | Fastfjell |
|
||||
| NO0041.05 | Fastfjell |
|
||||
| NO0041.06 | Fastfjell |
|
||||
| NO0041.07 | Fastfjell |
|
||||
| NO0041.08 | Fastfjell |
|
||||
| NO0041.09 | Fastfjell |
|
||||
| NO0041.10 | Fastfjell |
|
||||
| NO0041.11 | Fastfjell |
|
||||
| NO0041.12 | Fastfjell |
|
| NB! Alle analyseverdier er vist i slutten av utskriften.: |
Analyseresultater |
| fra |
| Forekomstområde 1813 - 305 Aspåsen |
Analyse av syreløselig CaO og MgO |
| Analyseverdier | Avledede verdier |
| Prøvenr. | Prøvetype | Syreløselig CaO | Syreløselig MgO | Dolomitt | Kalkspat | Uløselig |
| NO0041.01 | Fastfjell | 54.55% | .17% | .78% | 96.94% | 2.29% |
| NO0041.02 | Fastfjell | 37.63% | 6.87% | 31.42% | 50.11% | 18.47% |
| NO0041.03 | Fastfjell | 47.35% | 1.53% | 7.00% | 80.71% | 12.29% |
| NO0041.04 | Fastfjell | 44.88% | 3.02% | 13.81% | 72.60% | 13.58% |
| NO0041.05 | Fastfjell | 45.41% | 1.86% | 8.51% | 76.43% | 15.06% |
| NO0041.06 | Fastfjell | 43.30% | 2.08% | 9.51% | 72.12% | 18.37% |
| NO0041.07 | Fastfjell | 47.35% | .17% | .78% | 84.09% | 15.14% |
| NO0041.08 | Fastfjell | 53.61% | .26% | 1.19% | 95.04% | 3.77% |
| NO0041.09 | Fastfjell | 50.92% | .23% | 1.05% | 90.31% | 8.64% |
| NO0041.10 | Fastfjell | 53.76% | .48% | 2.20% | 94.76% | 3.05% |
| NO0041.11 | Fastfjell | 54.71% | .60% | 2.74% | 96.16% | 1.10% |
| NO0041.12 | Fastfjell | 55.05% | .48% | 2.20% | 97.06% | .74% |
Oksydanalyser |
(Alle verdier er i %) |
| Prøvenr. | Prøvetype | SiO2 | Al2O3 | TiO2 | Fe2O3 | MnO | MgO | CaO |
| NO0041.10 | Fastfjell | |||||||
| NO0041.10 | Fastfjell | 1.08 | 0.57 | 0.03 | 0.19 | -0.01 | 0.32 | 53.52 |
| NO0041.11 | Fastfjell | 0.18 | 0.10 | -0.01 | 0.05 | -0.01 | 0.29 | 54.39 |
| NO0041.11 | Fastfjell | |||||||
| NO0041.12 | Fastfjell | 0.09 | 0.04 | -0.10 | 0.01 | -0.01 | 0.16 | 54.65 |
| NO0041.12 | Fastfjell |
| ------------------ |
| Prøvenr. | Na2O | K2O | P2O5 | Sum | |||||
| NO0041.10 | .00 | ||||||||
| NO0041.10 | 0.14 | 0.02 | -0.01 | 56.00 | |||||
| NO0041.11 | -0.10 | 0.02 | -0.01 | 55.00 | |||||
| NO0041.11 | .00 | ||||||||
| NO0041.12 | -0.01 | -0.01 | -0.01 | 55.00 | |||||
| NO0041.12 | .00 |
| Faktaarket ble generert 20.04.2024 |
| Spørsmål eller kommentarer vedrørende faktaarket kan mailes til: ressursdatabaser@ngu.no |
| Copyright © 2024 Norges geologiske undersøkelse |