English version
INDUSTRIMINERALDATABASEN
Registrering 1813 - 310 Trovika
(Objekt Id: 7380)
(Sist oppdatert: 09.02.2015)

Lokalisering
Fylke: Nordland Kommune: Brønnøy (1813)
Kart 1:50000: Velfjord (1825-4) Kart 1:250000: Mosjøen
Koordinatsystem: EU89-UTM Zone 33
Øst: 386732 m. Nord: 7256698 m.
Lengdegrad: 12.5598310 Breddegrad: 65.4131890
Kartvisning

Ressurs
Ressurstype: Karbonatmineraler Ressursundertype: Kalk

Betydning
Råstoffbetydning: Liten betydning (reg. 09.02.2015)

Ressurser og produksjon
Aktivitet: Gruvedrift Reserver:
Driftsmetode: Dagbrudd Historisk produksjon:


Produkt
Element/produkt Gehalt/Kvalitet Reg. dato
Jordbrukskalk 17.01.2001
Fyllstoff 17.01.2001
Pigment 17.01.2001

Operasjoner
Fra - Til Aktivitet Kommentar
1994 - 1994 Kjerneboring Selskap/Institusjon:Norsk Marmor A/S
1994 - 1995 Geokjemi Selskap/Institusjon:Norsk Marmor A/S
1994 - 1995 Detaljkartlegging Selskap/Institusjon:Norsk Marmor A/S
1994 - 1995 Prøvetaking Selskap/Institusjon:Norsk Marmor A/S

Mineralisering
Æra: Paleozoikum Periode:
Genese: Sedimentær/metamorf Form: Lag
Hovedtekstur: Båndet Min. fordeling: Massiv
Kornstørrelse: Middelskornet (1-3 mm)
Strøk/Fall: 342 / 50 Retning:
Feltstupning:
Stratigrafisk klassifikasjon av vertsbergart
Æra: Proterozoikum Periode:
Provins: Kaledonidene
Geotek.enhet: Helgelanddekkekomplekset
Tektonisk complex:
Intrusivt komplex:
Gruppe: Formasjon:

Mineralogi
Mineral Mengde
Kalkspat Hovedmineral (>90%)
Kvarts Underordnet mineral (1-10%)
Glimmer Underordnet mineral (1-10%)
Brusitt Aksessorisk mineral (<1%)
Wollastonitt Aksessorisk mineral (<1%)
Serpentin Aksessorisk mineral (<1%)
Grafitt Aksessorisk mineral (<1%)
Magnetitt Aksessorisk mineral (<1%)
Svovelkis Aksessorisk mineral (<1%)
Kloritt Aksessorisk mineral (<1%)
Feltspat Aksessorisk mineral (<1%)
Dolomitt Aksessorisk mineral (<1%)

Strukturer
Lokalisering: Type: Orientring(360¤): Relasjon til min.:
Sidebergart Primær lagning Strøk/Fall :350 / 50

Opplysning(er) i fritekstformat
Beskrivelse
Geologi: Berggrunnen i Velfjordområdet er dominert av suprakrustale bergarter som grovt kan deles inn i to bergartskomplekser: ( R.Myrland 1972, NGU nr.274. Skrifter 1.) - Rødlige gneisgranittene som antas å være av prekambrisk alder, og som betraktes som basalmassiv). - Helgelanddekkekompleks, bestående av metasedimenter og intrusive bergarter. De mange kalkspatmarmorene i Velfjordområdet tilhører dette komplekset. De mange marmorsonene i regionen antas å være av Kambro-Silurisk alder. (Myrland, 1972). Marmoren er i hovedsak kalkspatmarmor. Partier med hvor kalkspatmarmoren er dolomittholdig har en viss utbredelse i regionen. Forekomstene Trovika og Hundkjerka tilhører samme marmorsone hvor de representerer laterale utvidelser. Mektigheten på kalksteinssonen mellom de to forekomstene er noe usikker p.g.a. den frodige overdekningen i området. De få og spredte blotningene som finnes indikerer en meget begrenset mektighet på denne strekningen, sannsynligvis under 20 m. Bergartene i området stryker tilnærmet NNV med fall som svinger mellom 20° og 80° mot NØ. Orienteringen på bergartene i dette området kan variere sterkt på grunn av folding, spesielt i de øvre partier av bruddet hvor både isoklinale og åpne folder opptrer. Berggrunnen i Velfjordområdet er dominert av suprakrustale bergarter som grovt kan deles inn i to bergartskomplekser: ( R.Myrland 1972, NGU nr.274. Skrifter 1.) - Rødlige gneisgranitter som antas å være av prekambrisk alder, og som betraktes som basalmassiv.) - Helgelanddekkekompleks, bestående av metasedimenter og intrusive bergarter. De mange kalkspatmarmorene i Velfjordområdet tilhører dette komplekset. De mange marmorsonene i regionen antas å være av kambro-Silurisk alder. (Myrland, 1972). Marmoren er i hovedsak kalkspatmarmor. Partier med hvor kalkspatmarmoren er dolomittholdig har en viss utbredelse i regionen. Mot ligg grenser marmordraget stedvis til amfibolit stedvis til monzdiorittisk gneis. Mot heng grenser marmoren til ulike gneistyper. Mot heng er det en gradvis overgang fra kalkspatmarmor til dolomittisk kalkspatmarmor med impregnasjon av brucitt [ Mg(OH)2]. Denne går videre gradvis over i en skifrig "uren" kalkspatmarmor. Større eller mindre ganger / linser av glimmerskifre og amfibolitter opptrer også inne i marmorsonen. Den litologiske utviklingen som vi finner mot heng har ikke vært mulig å påvise i overgangen mot liggbergarten. Her går den såkalte " rene " kalkspatmarmoren med skarp kontakt over i monzodiorittisk gneis. Kalkspatmarmorene i Engadalen med Trovika - og Hundkjerkaforekomstene kan grovt deles inn i tre hovedtyper: 1. Hvit, middels til finkornet m/ diffuse grå flammestrukturer. 2. Blek grå, grovkornet m/ diffuse grå flammestrukturer. 3. Båndet med alternerende blek grå og grå bånd. I bruddområdet finnes benker hvor marmoren opptrer med røde flammestrukturer (Leivset-typen). Også i dette området et det observert "tynne" soner med en meget ren massiv, grovkrystalinsk kalkspatmarmor med lys himmelblå farge. Den grå båndete marmortypen synes å være den kvantitativt dominerende typen i bruddområdet i Trovika. Gråfargen skyldes et varierende innhold av grafitt. De ulike marmortypene avgir "lukt" ved slag. Lukten stammer fra avgivelse av flyktige gasser lagret i små hulrom (porer) i bergarten. De mest fremtredende forurensende mineraler i Trovika marmoren er foruten grafitt: glimmer, kloritt, feltspat og kvarts. Av aksessoriske mineraler kan nevnes: serpentin, rutil, zirkon, apatitt, magnetitt, magnetkis, pyritt og tremolitt på glidespeil. I tillegg inneholder marmoren her på samme måten som oppe i Hundkjerka et varierende innhold av brucitt og wollastonitt. Innholdet av brucitt og wollastonitt er markert høyere mot hengsiden av marmordraget.
Historikk
Et engelsk selskap Norwegian Marble Company startet rundt 1880 uttak av blokkstein i Hommelstø-området. Driften opphørte etter noen få år fordi marmoren var for "løs og smuldrende". Etter den tid har flere selskaper forsøkt å ta ut blokkstein på flere steder i Velfjordområdet. Den mest omtalte forekomsten er Hundkjerka. Her ble driften stanset midt på 70-tallet. Etter den tid har det fra tid til annen vært et begrenset uttak av kalkspatmarmor i forekomstene Trovika og Hundkjerka til produksjon av knust kalkstein til ulike formål.
Beliggenhet
Forekomsten ligger ved Heggefjorden nederst i Engadalen med adkomst fra fylkesveien fra Hommelstø som går utover til Brattåshalvøya. Avstanden fra Hommelstø er ca. 1 km. I dag er det ingen bruddaktivitet i forekomsten, men et lager og utskipningssted for kalkspatmarmoren som tas ut oppe i Hundkjerka-forekomsten.

Litteraturfortegnelser:
Fra NGU's Referansearkiv.:
Vogt, Johan H.L. , 1897
Norsk marmor
;Norges geologiske undersøkelse;TIDSSKRIFTARTIKKEL;NGU; No.22;1-364 sider
Abstrakt:
Forkortet: Diese Arbeit zerfällt in vier Hauptabschnitte. 1. Über die Geologie des Marmors (S.4-18). 2. Über die wichtigsten Eigenschaften des Marmors, mit besonderer Rücksicht auf die norwegischen Marmorarten daneben über Betrieb usw der Brüche (S. 18-158). 3. Über die wichtigsten norwegischen Marmorfelder, hauptsächlich in der nord- norwegischen Glimmerschiefer-Marmor-Gruppe (S. 159-268); weiter in den Trondheim-schen Schiefern (S. 269-282): im Grundgebirge (S. 282-291); in der Bergen-schen Schiefern (S. 291-296), und Contactmarmor in dem Oslo-Gebiet (S. 296-303). 4. Zum Schluss eine wirthschaftliche über die Marmorproduction der Welt und über die Entwicklung der norwegischen Marmorindustrie.

Myrland, Rolf , 1972
Velfjord. Beskrivelse til det berggrunnsgeologiske gradteigskart I 18 - 1:100 000.
;Norges geologiske undersøkelse;KARTBESKRIVELSE; TIDSSKRIFTARTIKKEL;NGU; Skrifter; No.274; 1;1-30 + ka sider
Abstrakt:
The various lithologies are described. These comprise granitic basements rocks of supposed Pre-Cambrian age and Cambro-Silurian supracrustals and intrusives. The intrusives are mostly found within the Bindal and Velfjord massifs. These massifs are younger than the supracrustals, but their mutual age relationship is uncertain. Tectonically the rocks are sitated in "the high metamorphic nappe-complex" of central and western Helgeland. The supracrustal rocks have undergone at least three phases of Caledonian folding, the F2 phase producing the main regional structures. The rocks have mineral assemblages which place them in the almandine-amphibolite metamorphic facies.

Myrland, R.; Kollung, S. , 1971
Velfjord. Berggrunnskart; Velfjord; 1:100 000; trykt i farger; NGU Publ.nr.274
;Norges geologiske undersøkelse;KART

Feltprøver
Prøvenr. Prøvetype Diverse
NO0079.01 Fastfjell
Prøvetaker: O.Øvereng
Kommentar: Borkjerne samleprøve 1.0-8.5m Pr.merket T200-SA1
Antall registrerte CaOMgO analyser = 1
Antall registrerte oksydanalyser = 1
NO0079.02 Fastfjell
Prøvetaker: O.Øvereng
Kommentar: Borkjerne samleprøve 8.5-29.0 m. Pr. merketT200-SA2
Antall registrerte CaOMgO analyser = 1
Antall registrerte oksydanalyser = 1
NO0079.03 Fastfjell
Prøvetaker: O.Øvereng
Kommentar: Borkjerne samleprøve 29.0-57.5m. Pr.merket T200-SA3
Antall registrerte CaOMgO analyser = 1
Antall registrerte oksydanalyser = 1
NO0079.04 Fastfjell
Prøvetaker: O.Øvereng
Kommentar: Borkjerne samleprøve 61.6-71.0m. Pr.merket T200-SA4
Antall registrerte CaOMgO analyser = 1
Antall registrerte oksydanalyser = 1
NO0079.05 Fastfjell
Prøvetaker: O.Øvereng
Kommentar: Borkjerne samleprøve 1.0-13.8m. Pr.merket T250-SA1
Antall registrerte CaOMgO analyser = 1
Antall registrerte oksydanalyser = 1
NO0079.06 Fastfjell
Prøvetaker: O.Øvereng
Kommentar: Borkjerne samleprøve 13.8-18.9m. Pr.merket T250-SA2
Antall registrerte CaOMgO analyser = 1
Antall registrerte oksydanalyser = 1
NO0079.07 Fastfjell
Prøvetaker: O.Øvereng
Kommentar: Borkjerne samleprøve 18.9-45.0m. Pr.merket T250-SA3
Antall registrerte CaOMgO analyser = 1
Antall registrerte oksydanalyser = 1
NO0079.08 Fastfjell
Prøvetaker: O.Øvereng
Kommentar: Borkjerne samleprøve 45.0-52.7m. Pr.merket T250-SA4
Antall registrerte CaOMgO analyser = 1
Antall registrerte oksydanalyser = 1
NB! Alle analyseverdier er vist i slutten av utskriften.:


Faktaarket ble generert 19.09.2021

Spørsmål eller kommentarer vedrørende faktaarket kan mailes til:
ressursdatabaser@ngu.no
Copyright © 2021 Norges geologiske undersøkelse