English version
INDUSTRIMINERALDATABASEN
Registrering 1820 - 305 Offersøya, Marken
(Objekt Id: 7391)
(Sist oppdatert: 18.04.2007)

Lokalisering
Fylke: Nordland Kommune: Alstahaug (1820)
Kart 1:50000: Tjøtta (1826-4) Kart 1:250000: Mosjøen
Koordinatsystem: EU89-UTM Zone 33
Øst: 385833 m. Nord: 7308048 m.
Lengdegrad: 12.4964600 Breddegrad: 65.8731530
Kartvisning

Ressurs
Ressurstype: Karbonatmineraler Ressursundertype: Kalk

Betydning
Råstoffbetydning: Lokal betydning (reg. 09.02.2015)

Ressurser og produksjon
Aktivitet: Steinbrudd Reserver:
Driftsmetode: Dagbrudd Historisk produksjon:


Produkt
Element/produkt Gehalt/Kvalitet Reg. dato
Jordbrukskalk 03.01.2001
Fyllstoff 03.01.2001
Pigment 03.01.2001

Operasjoner
Fra - Til Aktivitet Kommentar
1991 - 1991 Geokjemi Selskap/Institusjon:NGU
1991 - 1991 Prøvetaking Selskap/Institusjon:NGU

Mineralisering
Æra: Paleozoikum Periode:
Genese: Sedimentær/metamorf Form: Lag
Hovedtekstur: Strukturløs Min. fordeling:
Kornstørrelse: Fin-middelskornet (<1mm -3 mm)
Strøk/Fall: Retning:
Feltstupning:
Stratigrafisk klassifikasjon av vertsbergart
Æra: Paleozoikum Periode:
Provins: Kaledonidene
Geotek.enhet: Helgelanddekkekomplekset
Tektonisk complex:
Intrusivt komplex:
Gruppe: Formasjon:

Mineralogi
Mineral Mengde
Kalkspat Hovedmineral (>90%)
Glimmer Underordnet mineral (1-10%)
Feltspat Underordnet mineral (1-10%)
Kvarts Aksessorisk mineral (<1%)
Grafitt Aksessorisk mineral (<1%)
Svovelkis Aksessorisk mineral (<1%)

Strukturer
Lokalisering: Type: Orientring(360¤): Relasjon til min.:
Vertsbergart Primær lagning

Opplysning(er) i fritekstformat
Fri tekst
Lokaliteten er to nedlagte brudd ved stedet Marken ute på Offersøya, med adkomst fra rv.17. Den hvite kalkspatmarmoren opptrer her i en sone med mektighet på rundt 25 meter. Strukturelt over og under finnes grå, båndet kalkspatmarmor. Kontakten mellom hvit og grå marmor er overgangsmessig, dvs. at man får stadig større innslag av den ene typen i den andre mot kontakten. Det kan antydes at det reneste partiet med hvit marmor finnes mot midten av sonen. Årer og ganger av granittisk materiale er de mest fremtredende forurensningene i området. De fleste av årene er under 20 cm tykke, men også ganger på rundt 1 meter er observert. Hvis vi antyder et realistisk reservegrunnlag langs 200 meter strøklengde vil dette gi 135 000 t pr. 10 meter dybde (regnet med egenvekt 2,7). Hvis vi så betrakter den grå marmoren som "overfjell" vil dette utgjøre 70.000 t langs samme lengde de første 10 meterne man går ned, deretter vil det stige ytterligere 140.000 t for hver nye to meter. Det har ikke vært drift på forekomsten siden 1980-tallet.

Litteraturfortegnelser:
Fra NGU's Referansearkiv.:
Øvereng, Odd , 1991
Undersøkelser av kalksteinsfeltet i kommunene Brønnøy og Alstadhaug, Nordland fylke
;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.91.050;47 sider
Abstrakt:
Som et ledd i gjennomføringen av det 5-årige ressursprogram for Nordland fylke har NGU utført en rekognoserende geologisk/økonomisk vurdering av utvalgte kalksteinsfelter på strekningen Tosenfjorden-Tjøtta på Sør-Helgeland. De ulike kalksteinskvalitetene i dette området kan deles inn i tre hovedtyper: 1. Fin- til middelskornet, massiv med skifrig utvikling i begrensede nivåer. Oftest hvit med diffuse gråe flammestrukturer. Stedvis utpreget båndet med alternerende blek gråe- og gråe bånd. Gråfargen skyldes i hovedsak tilblanding av finfordelt grafitt. 2. Grovkornet massiv, hvit til blek grå. Impregnert av mm store grafittaggregater. Finfordelt grafitt (ppm) opptrer i enkelte nivåer. 3. Finkornet, utpreget skifrig, hvit til blek grå av farge. Denne typen opptrer på kontakten mot "Velfjordmassivene". De mest fremtredende forurensningene er de samme i alle typene: Grafitt, glimmer (biotitt/muskovitt) og feltspat. I aksessoriske mengder er påvist: kis (svovelkis), apatitt, zirkon, titanitt. Den gråe fargen som opptrer i nær alle typene skyldes i hovedsak finfordelt grafitt. I ubearbeidet form er anvendelsesmulighetene for de ulike kalksteinstypene meget begrenset.

Søvegjarto, Ulrik , 1973
Befaring av kalk på Offersøy
;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;Bergarkivet; No.BA 7463;2 sider
Abstrakt:
6 prøver er analysert: 52.4-55.4% CaO <1% MgO, uløst 0.6-5.0%. I området finnes 3 typer: Grovkornig kalkspatmarmortype: grafittbånd og kvartsårer. Finkornig hvit marmor: liten utbredelse, ofte bare 1-2 m mektig. Gråblå marmor: middelskornet, meget uren (kvarts, tremolitt). Marmoren er gjennomsatt av <0.5 m tykke granodierittganger. Nødvendig bryt- ningskvantum av den beste kvaliteten er ikke tilstede på Offersøy.

Feltprøver
Prøvenr. Prøvetype Diverse
NO0090.01 Fastfjell
Kommentar: Ø 72 - 75, Enkeltprøve tatt i nedlagt brudd
Antall registrerte CaOMgO analyser = 1
Antall registrerte oksydanalyser = 1
NO0090.02 Fastfjell
Kommentar: Ø 72 - 76, Enkeltprøve tatt i nedlagt brudd
Antall registrerte CaOMgO analyser = 1
Antall registrerte oksydanalyser = 1
NO0090.03 Fastfjell
Kommentar: Ø 72 - 77, Enkeltprøve tatt i nedlagt brudd
Antall registrerte CaOMgO analyser = 1
NO0090.04 Fastfjell
Kommentar: Ø 72 - 78, Enkeltprøve tatt i nedlagt brudd
Antall registrerte CaOMgO analyser = 1
NO0090.05 Fastfjell
Kommentar: Ø 72 - 80, Enkeltprøve tatt i nedlagt brudd
Antall registrerte CaOMgO analyser = 1
NO0090.06 Fastfjell
Kommentar: Ø 72 - 81, Enkeltprøve tatt i nedlagt brudd
Antall registrerte CaOMgO analyser = 1
NB! Alle analyseverdier er vist i slutten av utskriften.:


Faktaarket ble generert 21.09.2021

Spørsmål eller kommentarer vedrørende faktaarket kan mailes til:
ressursdatabaser@ngu.no
Copyright © 2021 Norges geologiske undersøkelse