Norsk versjon
	THE INDUSTRIAL MINERAL DATABASE
	Occurence 1820 - 307 Bondeholmen
	(Object Id: 7393) (Last updated: 07.06.2010)

Products

	Element/product	Crude ore grade or quality	Reg. date
	Agricultural lime		03.01.2001
	Filler		03.01.2001
	Pigment		03.01.2001

Operations

	From - To	Activity	Comments
	1991 - 1991	Geochemistry	Company/Institution :NGU
	1991 - 1991	Sampling	Company/Institution :NGU

Mineralization

	Era:	Paleozoic	Period:
	Genesis:	Sedimentary/metamorphic	Form:	Layer
	Main texture:	Structureless	Min. distribution:

Main grain size:

Fine - medium grained (<1mm - 3 mm)

	Strike/Dip:		Direction:
			Plunge:

Stratigraphic classification of host rock

Era:

Paleozoic

Period:

	Province:	Caledonides
	Geotec.unit:	Helgeland Nappe Complex
	Tectonic complex:
	Igneous complex:

Group:

Formation:

Mineralogy

	Mineral	Amount
	Calcite	Major mineral (>90%)
	Quartz	Subordinate mineral (1-10%)
	Pyrite	Accessory mineral (<1%)
	Mica	Accessory mineral (<1%)
	Graphite	Accessory mineral (<1%)

Structures

	Location:	Type:	Orientation(360 gr.):	Relation to min.:
	Host rock	Primary layering	Strike/Dip :60 / 20

Information(s) in free text format

Free text

Bondeholmen ligger ute i Vefsnfjorden ved Tjøtta, sydøst for Offersøy. Fra 1920 til 1963 var det produksjon av blokkstein på øya. Marmoren ble i hovedsak drevet av Vestlandske Steinhuggeri med sete i Bergen. Dette gjenspeiles i byens bygninger, hvor den hvite "Tjøtta-marmoren" er et hyppig innslag både som gulvflis, trappetrinn og massive utvendige arbeider. Det har ikke vært drift siden 1980-årene. Bondeholmen, som i hovedsak består av kalkspatmarmor, dekker et areal på ca. 90 mål. Det er verdt å merke seg at det høyeste punkt på Bondeholmen er 12 moh. Blotningsgraden i området må betegnes som sparsom, med unntak av kystlinjen og de nedlagte bruddene. Bondeholmen ligger i strøkforlengelsen av sonen på Offersøy (Marken og Verdineset). Det er mulig at marmoren på Bondeholmen representerer en foldelukning av sonen på Offersøya. Den kvantitativt dominerende varianten er hvit med uregelmessige grå bånd. I bruddene ble det skilt mellom 3 forskjellige varianter: 1. marmor med blåskjær ("varmblå") 2. ren hvit marmor ("90-bruddet") 3. marmor med gråskjær og flammestrukturer. Den sydlige halvdel av Bondeholmen består i vesentlig grad av rein, hvit marmor. I nord finner vi en noe gråere kvalitet, og vi får her innslag av glimmerskifer, innfoldet i isoklinale folder. På hele holmen er det tildels betydelig mengder med granittiske årer og ganger, fortrinnsvis med strøkretning 60°, men også uregelmessige og foldete ganger opptrer. Årene og gangene av granittisk materiale synes å ha størst utbredelse i den nordlige delen av holmen. Mektigheten på marmorsonen anslås til å være minst 50 m. Kvalitetsmessig tilfredsstiller marmoren ute på Bondeholmen kravene som stilles til bruk i en rekke industriprodukter, men den brytbare tonnasjen er meget begrenset.

Bibliography:

From NGU's Reference Archive:

Korneliussen, Are ; Gautneb, Håvard ; Raaness, Agnes , 2008

	Karakterisering av karbonatforekomster i Nordland

;Norges geologiske undersøkelse;RAPPORT;NGU-rapport; No.2008.041;93 s. pages

Abstract:

Karbonatforekomster er bergarter som har høyt innhold av karbonatmineralene kalkspat og dolomitt. Slike bergarter har i mange tilfeller gjennomgått en kompleks geologisk utvikling, noe som har resultert i forekomster med stor spennvidde i karakteristika og egnethet for forskjellige anvendelser. Karbonatbergarter i form av forskjellige varianter av kalkstein, kalkspatmarmor, dolomitt og dolomittmarmor er karakteristiske bergartstyper i visse deler av Norge. Ressursgrunnlaget i Nordland er betydelig og en kan forvente at gruvedrift på karbonatforekomster, særlig kalkstein og kalkspatmarmor, vil få stor betydning også i framtiden. Til sammen er det drift på 22 karbonatforekomster i Norge, hvorav 6 i Nordland. Formålet med rapporten er å belyse nye muligheter som kan stimulere til ny aktivitet og verdiskaping. Arbeidet er utført i form av et sammenliknende kjemisk og mineralogisk studium av karbonatprøver fra ulike deler av fylket. Prøveutvalget omfatter både forekomster som er ansett som viktige i dagens situasjon og forekomster som hittil ikke har vært særlig påaktet. Et felleskrav for bruk av karbonater til industrielle formål er lavt innhold av jern både i bergart og mineraler. Langt flere forekomster enn forventet inneholder kalkspat og/eller dolomitt med lavt jerninnhold. Det betyr at det ved oppredning kan være mulig å produsere kalk av høy kvalitet fra eventuelle "nye" forekomster som tidligere ikke har vært ansett som interessante til industrielle formål. Ut fra de data som foreligger er de mest interessante regionene for kalkspatmarmor i Nordland (1) Ytre Helgeland inkl. Brønnøyområdet hvor Brønnøy Kalk har drift på Akselbergforekomsten og (2) Ofoten/Evenes-regionen som strekker seg inn i Sør-Troms (også kalt Ofoten - Sør-Troms regionen). Disse regionene krever særskilt oppfølging i form av nye undersøkelser for å oppnå bedre oversikt over ressursgrunnlaget.

Øvereng, Odd , 1991

	Undersøkelser av kalksteinsfeltet i kommunene Brønnøy og Alstadhaug, Nordland fylke

;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.91.050;47 pages

Abstract:

Som et ledd i gjennomføringen av det 5-årige ressursprogram for Nordland fylke har NGU utført en rekognoserende geologisk/økonomisk vurdering av utvalgte kalksteinsfelter på strekningen Tosenfjorden-Tjøtta på Sør-Helgeland. De ulike kalksteinskvalitetene i dette området kan deles inn i tre hovedtyper: 1. Fin- til middelskornet, massiv med skifrig utvikling i begrensede nivåer. Oftest hvit med diffuse gråe flammestrukturer. Stedvis utpreget båndet med alternerende blek gråe- og gråe bånd. Gråfargen skyldes i hovedsak tilblanding av finfordelt grafitt. 2. Grovkornet massiv, hvit til blek grå. Impregnert av mm store grafittaggregater. Finfordelt grafitt (ppm) opptrer i enkelte nivåer. 3. Finkornet, utpreget skifrig, hvit til blek grå av farge. Denne typen opptrer på kontakten mot "Velfjordmassivene". De mest fremtredende forurensningene er de samme i alle typene: Grafitt, glimmer (biotitt/muskovitt) og feltspat. I aksessoriske mengder er påvist: kis (svovelkis), apatitt, zirkon, titanitt. Den gråe fargen som opptrer i nær alle typene skyldes i hovedsak finfordelt grafitt. I ubearbeidet form er anvendelsesmulighetene for de ulike kalksteinstypene meget begrenset.

Heldal, Tom , 1996

	Vurdering av marmorforekomster på Offersøy og Bornholmen, Nordland

;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.96.125;19 pages

Fieldsamples

	Sample No.	Sample type	Miscellanrous
	NO0092.60	Bedrock	Comment: Øv. 60-90, Enkeltprøve tatt i nedlagt brudd No. of registrated CaOMgO analyses = 1 No. of registrated oxide analyses = 1
	NO0092.61	Bedrock	Comment: Øv. 61-90, Enkeltprøve tatt i nedlagt brudd No. of registrated CaOMgO analyses = 1 No. of registrated oxide analyses = 1

NB! All analyse values are shown at the end of the printout.:

---

Analyse Results

from

Deposit Area 1820 - 307 Bondeholmen

Analysis of acid soluble CaO and Mgo

Analyzed values

Derived values

Sample No.

Sample Type

Acid soluble CaO

Acid soluble MgO

Dolomite

Calcite

Unsolved

NO0092.60	Bedrock	54.88%	1.05%	4.80%	95.34%	-.14%
NO0092.61	Bedrock	54.81%	.95%	4.35%	95.47%	.19%

Oxide analyses

( All values are in % )

Sample No.	Sample Type	SiO2	Al2O3	TiO2	Fe2O3	MnO	MgO	CaO
NO0092.60	Bedrock	0.99	0.09	-0.01	-0.01	-0.01	0.21	54.17
NO0092.61	Bedrock	0.33	0.01	-0.01	-0.01	-0.01	0.20	54.66

------------------

Sample No.	Na2O	K2O	P2O5	Sum
NO0092.60	-0.10	0.04	-0.01	55.00
NO0092.61	-0.10	-0.01	-0.01	55.00

---

The fact sheet was created on 18.04.2024

Questions or comments regarding the fact sheet can be emailed to: ressursdatabaser@ngu.no

Copyright © 2024 Geological Survey of Norway