English version
INDUSTRIMINERALDATABASEN
Registrering 1824 - 307 Fustvatnet
(Objekt Id: 7402)
(Sist oppdatert: 24.11.2006)

Lokalisering
Fylke: Nordland Kommune: Vefsn (1824)
Kart 1:50000: Fustvatnet (1926-4) Kart 1:250000: Mosjøen
Koordinatsystem: EU89-UTM Zone 33
Øst: 430000 m. Nord: 7311999 m.
Lengdegrad: 13.4623050 Breddegrad: 65.9213390
Kartvisning

Ressurs
Ressurstype: Silika Ressursundertype: Kvartsitt

Betydning
Råstoffbetydning: Liten betydning (reg. 18.02.2015)

Ressurser og produksjon
Aktivitet: Prospektering Reserver:
Driftsmetode: Historisk produksjon:


Operasjoner
Fra - Til Aktivitet Kommentar
1953 Prøvetaking Selskap/Institusjon:Bøckman, K.L.
1993 Prøvetaking Selskap/Institusjon:NGU

Mineralisering
Æra: Paleozoikum Periode: Ordovicium
Genese: Sedimentær avsetning Form: Lag
Hovedtekstur: Granoblastisk Min. fordeling: Massiv
Kornstørrelse: Middelskornet (1-3 mm)
Strøk/Fall: 180 / 40 Retning:
Feltstupning:
Stratigrafisk klassifikasjon av vertsbergart
Æra: Paleozoikum Periode: Ordovicium
Provins: Kaledonidene
Geotek.enhet: Helgelanddekkekomplekset
Tektonisk complex:
Intrusivt komplex:
Gruppe: Geittindenheten Formasjon:

Mineralogi
Mineral Mengde
Kvarts Hovedmineral (>10%)
Muskovitt Underordnet mineral (1-10%)

Strukturer
Lokalisering: Type: Orientring(360¤): Relasjon til min.:
Vertsbergart Primær lagning Strøk/Fall :180 / 40 Syn-mineralisering ;...Effekt :Kontrollerer

Opplysning(er) i fritekstformat
Fri tekst
I fjellpartiet øst for Fustvatnet opptrer flere parallelle kvartsittdrag i glimmergneisen og glimmerskiferen tilhørende Geittindenheten i Helgelandsdekkekomplekset. De sonene som ligger nærmest Fustvatnet, i 2-3 km avstand er smale, med 10-30 m mektigheter. Disse lagene repeteres mot øst ved en større synform. Disse sonene ligger i en høyde på 400-600 moh. Kvartsitten er en del forurenset av muskovitt og litt feltspat. Bøckman (1953) tok prøve av noen tverrprofiler av disse kvartsittsonene og i hans analyser er oppgitt Al2O3+TiO2=0.89-1.88%. Forekomstene er for smale og for urene til å ha økonomisk interesse. 1-2 km lengre mot øst opptrer betydelig bredere kvartsitthorisonter, og i følge Svein Gjelle (pers. komm.) er heller ikke disse spesielt rene. Glimmer er også der det viktigste forurensende mineral, som bl.a. forekommer i distinkte parallelle lag og skikt.

Litteraturfortegnelser:
Fra NGU's Referansearkiv.:
Wanvik, Jan Egil , 2001
Kvartsressurser i Nordland
;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.2001.020;103 sider
Abstrakt:
Rapporten gir en oversikt over kvarts- og kvartsittforekomster i Nordland fylke Sammenstillingen har som basis en gjennomgang av relevant rapport, kart og arkiv-materuale ved NGU og tilgjengelig skriftlige og muntlige informasjoner fra privat industri. For å kunne framskaffe en mest mulig helhetlig oversikt over forekomstene i hele fylket har det blitt gjennomført supplerende felt- undersøkelser med prøvetaking og kjemiske analyser av en rekke forekomster. Rapporten konkluderer med at det ikke er lokalisert kvartsittforekomster som kan overta når Mårnes innstiller driften, og kun i Fauske-Sørfold området opptrer relevante forekomster med ferrosilisiumkvalitet. Disse er imidlertid smale og langstrakte og egner seg dårlig for dagbruddsdrift. Foruten kvartforekomstene på Drag er forekomster på Saltfjellet og i Ballangen omtalt som mulige fremtidige kvartsreserver for mer høyverdige formål.


Faktaarket ble generert 16.04.2024

Spørsmål eller kommentarer vedrørende faktaarket kan mailes til:
ressursdatabaser@ngu.no
Copyright © 2024 Norges geologiske undersøkelse