(Sist oppdatert: 24.11.2006)
|
|
English version | ||||
| INDUSTRIMINERALDATABASEN | |||||
| Registrering 1824 - 307 Fustvatnet | |||||
| (Objekt Id: 7402) (Sist oppdatert: 24.11.2006) |
|||||
|
|
| Lokalisering |
| Fylke: | Nordland | Kommune: | Vefsn (1824) |
| Kart 1:50000: | Fustvatnet (1926-4) | Kart 1:250000: | Mosjøen |
| Koordinatsystem: | EU89-UTM Zone 33 |
| Øst: | 430000 m. | Nord: | 7311999 m. |
| Lengdegrad: | 13.4623050 | Breddegrad: | 65.9213390 |
| Kartvisning |
|
|
| Ressurs |
| Ressurstype: | Silika | Ressursundertype: | Kvartsitt |
| Betydning |
| Råstoffbetydning: | Liten betydning (reg. 18.02.2015) |
| Ressurser og produksjon |
| Aktivitet: | Prospektering | Reserver: | ||
| Driftsmetode: | Historisk produksjon: |
Operasjoner |
| Fra - Til | Aktivitet | Kommentar | |
| 1953 | Prøvetaking | Selskap/Institusjon:Bøckman, K.L. | |
| 1993 | Prøvetaking | Selskap/Institusjon:NGU |
Mineralisering |
| Æra: | Paleozoikum | Periode: | Ordovicium | |
| Genese: | Sedimentær avsetning | Form: | Lag | |
| Hovedtekstur: | Granoblastisk | Min. fordeling: | Massiv |
| Kornstørrelse: | Middelskornet (1-3 mm) |
| Strøk/Fall: | 180 / 40 | Retning: | ||
| Feltstupning: |
| Stratigrafisk klassifikasjon av vertsbergart |
| Æra: | Paleozoikum | Periode: | Ordovicium |
| Provins: | Kaledonidene | |
| Geotek.enhet: | Helgelanddekkekomplekset | |
| Tektonisk complex: | ||
| Intrusivt komplex: |
| Gruppe: | Geittindenheten | Formasjon: |
Mineralogi |
| Mineral | Mengde | |
| Kvarts | Hovedmineral (>10%) | |
| Muskovitt | Underordnet mineral (1-10%) |
Strukturer |
| Lokalisering: | Type: | Orientring(360¤): | Relasjon til min.: | |
| Vertsbergart | Primær lagning | Strøk/Fall :180 / 40 | Syn-mineralisering ;...Effekt :Kontrollerer |
Opplysning(er) i fritekstformat |
| Fri tekst |
| I fjellpartiet øst for Fustvatnet opptrer flere parallelle kvartsittdrag i glimmergneisen og glimmerskiferen tilhørende Geittindenheten i Helgelandsdekkekomplekset. De sonene som ligger nærmest Fustvatnet, i 2-3 km avstand er smale, med 10-30 m mektigheter. Disse lagene repeteres mot øst ved en større synform. Disse sonene ligger i en høyde på 400-600 moh. Kvartsitten er en del forurenset av muskovitt og litt feltspat. Bøckman (1953) tok prøve av noen tverrprofiler av disse kvartsittsonene og i hans analyser er oppgitt Al2O3+TiO2=0.89-1.88%. Forekomstene er for smale og for urene til å ha økonomisk interesse. 1-2 km lengre mot øst opptrer betydelig bredere kvartsitthorisonter, og i følge Svein Gjelle (pers. komm.) er heller ikke disse spesielt rene. Glimmer er også der det viktigste forurensende mineral, som bl.a. forekommer i distinkte parallelle lag og skikt. |
Litteraturfortegnelser: |
| Fra NGU's Referansearkiv.: |
| Wanvik, Jan Egil , 2001 |
| Kvartsressurser i Nordland |
| ;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.2001.020;103 sider |
| Abstrakt: | |
| Rapporten gir en oversikt over kvarts- og kvartsittforekomster i Nordland fylke Sammenstillingen har som basis en gjennomgang av relevant rapport, kart og arkiv-materuale ved NGU og tilgjengelig skriftlige og muntlige informasjoner fra privat industri. For å kunne framskaffe en mest mulig helhetlig oversikt over forekomstene i hele fylket har det blitt gjennomført supplerende felt- undersøkelser med prøvetaking og kjemiske analyser av en rekke forekomster. Rapporten konkluderer med at det ikke er lokalisert kvartsittforekomster som kan overta når Mårnes innstiller driften, og kun i Fauske-Sørfold området opptrer relevante forekomster med ferrosilisiumkvalitet. Disse er imidlertid smale og langstrakte og egner seg dårlig for dagbruddsdrift. Foruten kvartforekomstene på Drag er forekomster på Saltfjellet og i Ballangen omtalt som mulige fremtidige kvartsreserver for mer høyverdige formål. |
| Faktaarket ble generert 23.09.2021 |
| Spørsmål eller kommentarer vedrørende faktaarket kan mailes til: ressursdatabaser@ngu.no |
| Copyright © 2021 Norges geologiske undersøkelse |