English version | |||||
INDUSTRIMINERALDATABASEN | |||||
Registrering 1827 - 303 Skagafjorden | |||||
(Objekt Id: 7409) (Sist oppdatert: 07.07.2004) |
|
Lokalisering |
Fylke: | Nordland | Kommune: | Dønna (1827) |
Kart 1:50000: | Sandnessjøen (1827-3) | Kart 1:250000: | Mo i Rana |
Koordinatsystem: | EU89-UTM Zone 33 |
Øst: | 383033 m. | Nord: | 7330298 m. |
Lengdegrad: | 12.4150430 | Breddegrad: | 66.0715550 |
Kartvisning |
|
Ressurs |
Ressurstype: | Karbonatmineraler | Ressursundertype: | Kalk |
Betydning |
Råstoffbetydning: | Liten betydning (reg. 18.02.2015) |
Ressurser og produksjon |
Aktivitet: | Prospektering | Reserver: | ||
Driftsmetode: | Historisk produksjon: |
Produkt |
Element/produkt | Gehalt/Kvalitet | Reg. dato | |
Jordbrukskalk | 04.12.2000 |
Mineralisering |
Æra: | Paleozoikum | Periode: | ||
Genese: | Sedimentær/metamorf | Form: | Lag | |
Hovedtekstur: | Båndet | Min. fordeling: |
Kornstørrelse: | Middelskornet (1-3 mm) |
Strøk/Fall: | Retning: | |||
Feltstupning: |
Stratigrafisk klassifikasjon av vertsbergart |
Æra: | Paleozoikum | Periode: |
Provins: | Kaledonidene | |
Geotek.enhet: | Helgelanddekkekomplekset | |
Tektonisk complex: | ||
Intrusivt komplex: |
Gruppe: | Formasjon: |
Mineralogi |
Mineral | Mengde | |
Kalkspat | Hovedmineral (50-90%) | |
Svovelkis | Underordnet mineral (1-10%) | |
Feltspat | Underordnet mineral (1-10%) | |
Kvarts | Underordnet mineral (1-10%) | |
Glimmer | Underordnet mineral (1-10%) |
Opplysning(er) i fritekstformat |
Fri tekst |
Det vurderte området ligger ute ved tettstedet Skaga med adkomst via sidevei fra rv. 809. Store arealer av området er dekket av dyrket mark og kulturbeite. Kalkspatmarmoren er derfor bare vurdert i små og spredte blotninger. Kalkspatmarmoren er middels til grovkornet og med en diffus grå bånding. Den grå fargen skyldes i hovedsak finfordelt grafitt. De mest fremtredende forurensningene er glimmer, kvarts og feltspat. Tilblandingen av forurensningene varierer noe fra blotning til blotning men må karakteriseres som høy. På flere av lokalitetene er det observert tynne amfibolittbånd. Konklusjon: En industriell utnyttelse vil være utelukket ikke bare på grunn av den sterke innblandingen av silikater men også fordi draget i dette området er dekket av dyrket mark og kulturbeite. |
Litteraturfortegnelser: |
Fra NGU's Referansearkiv.: |
Bøckman, K.L. , 1967 |
Norges kalksteins- og kvartsforekomster. |
;Elektrokemisk A/S;FAGRAPPORT; UTREDNINGSRAPPORT;Bergarkivet; No.BA 5245;89 + 61 sider |
Faktaarket ble generert 26.04.2024 |
Spørsmål eller kommentarer vedrørende faktaarket kan mailes til: ressursdatabaser@ngu.no |
Copyright © 2024 Norges geologiske undersøkelse |