English version
	INDUSTRIMINERALDATABASEN
	Registrering 1827 - 304 Kobberdal
	(Objekt Id: 7412) (Sist oppdatert: 15.01.2019)

Produkt

	Element/produkt	Gehalt/Kvalitet	Reg. dato
	Jordbrukskalk		04.12.2000

Operasjoner

	Fra - Til	Aktivitet	Kommentar
	1972 - 1972	Geokjemi	Selskap/Institusjon:NGU
	1972 - 1972	Prøvetaking	Selskap/Institusjon:NGU

Mineralisering

	Æra:	Paleozoikum	Periode:
	Genese:	Sedimentær/metamorf	Form:
	Hovedtekstur:	Båndet	Min. fordeling:

Kornstørrelse:

Middelskornet (1-3 mm)

	Strøk/Fall:		Retning:
			Feltstupning:

Stratigrafisk klassifikasjon av vertsbergart

Æra:

Paleozoikum

Periode:

	Provins:	Kaledonidene
	Geotek.enhet:	Helgelanddekkekomplekset
	Tektonisk complex:
	Intrusivt komplex:

Gruppe:

Formasjon:

Mineralogi

	Mineral	Mengde
	Kalkspat	Hovedmineral (>90%)
	Kvarts	Underordnet mineral (1-10%)
	Glimmer	Underordnet mineral (1-10%)
	Dolomitt	Underordnet mineral (1-10%)
	Grafitt	Aksessorisk mineral (<1%)
	Svovelkis	Aksessorisk mineral (<1%)

Opplysning(er) i fritekstformat

Fri tekst

Det befarte området Kobberdal - Sandåker ligger på sydvestsiden av Løkta. På de geologiske kartbladene Dønna 1:50.000 og Nesna 1: 50.000 dekker kalkspatmarmor store partier i området fra sjøen ved Kobberdal til Sandåker. Feltobservasjonene bygger på små og spredte blotninger. Bergartene i området stryker tilnærmet ØNØ-VSV med et fall mot sydøst som svinger mellom 30° og 40° . Store områder av kalkspatmarmoren er dekket av dyrket mark og kulturbeite. Kalkspatmarmordraget er splittet opp av et stort antall konkordante gneishorisonter med en mellomliggende avstand som varierer fra < 0,5 m og opp til 4-5 m. Mektigheten på gneislagene varierer fra noen få dm opp til 2-3 m. Et annet forurensningsfenomen med betydelig utbredelse er større og mindre granittiske pegmatittlinser. Kalkspatmarmoren er middels til grovkornet og har en blek grå farge. På enkelte av blotningene kan en se antydninger til en diffus bånding hvor de mørke båndene har en viss anrikning av kvarts, feltspat og glimmer. Kvarts og glimmer de mest fremtredende forurensningene i kalkspatmarnoren. Spetter av svovelkis er vanlig. Området er uten økonomisk interesse på grunn av høyt innhold av forurensninger. I tillegg er store partier av området dekket av dyrket mark og kulturbeite.

Litteraturfortegnelser:

Fra NGU's Referansearkiv.:

Rekstad, Johan , 1914

	III. Kalksten fra Nordland

;Norges geologiske undersøkelse;TIDSSKRIFTARTIKKEL;NGU; No.69;9 sider

Abstrakt:

Some analyses of limestones from Northern Norway are given. They show that the percentage of carbonate of Magnesium (MgCO3) is small in several of these lime- stones. They may therefore be used in the industries of carbide and cellulose. The limestones of Northern Norway consist of varieties from almost pure carbo- nate of Calcium (CaCO3) to dolomite (CaCO3MgCO3). It was formerly a common belief that all the limestones of this region were too rich in carbonate of Magnesium for such uses, but that is not the case.

Øvereng, Odd , 1973

	Kalkstein- og dolomittundersøkelser i Nordland.

;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.1118/9;73 sider

Abstrakt:

Rapporten er sammensatt av åtte delrapporter og gir en samlet oversikt over de kalkstein- og dolomittundersøkelser som NGU har utført i Nordland fylke i 1972. De fleste forekomstene har ingen økonomisk verdi. Det er tynne kalksteinsoner med innblanding av kvarts, gneis og amfibolitt. Følgende forekomster kan være interessante og anbefales videre undersøkt: Noen mindre kalksoner ved Tvervik (Beiarn). Dolomittforekomst ved Larsos (Beiarn). Et mindre område ved Åsåsen (Lurøy) virker interessant. I Helfjeld- bygden (Vefsn) kan videre undersøkelser motiveres. Dolomittpartier i en kalksteinsone ved Lysnehammeren (Skjerstad) bør undersøkes videre. Ved Tovåsen (Leirfjord) ligger den mest interessante kalksteinforekomsten. Den anbefales undersøkt videre. I Granåsen (Vefsn) ligger den mest interessante dolomittforekomsten. Det er en mektig dolomittsone som anbefales undersøkt videre.

Feltprøver

	Prøvenr.	Prøvetype	Diverse
	NO0111.38	Håndstykke	Kommentar: OF 72-38, Overflateprøve Antall registrerte CaOMgO analyser = 1
	NO0111.39	Håndstykke	Kommentar: OF 72-39, Overflateprøve Antall registrerte CaOMgO analyser = 1
	NO0111.40	Håndstykke	Kommentar: OF 72-40, Overflateprøve Antall registrerte CaOMgO analyser = 1
	NO0111.42	Håndstykke	Kommentar: OF 72-41, Overflateprøve Antall registrerte CaOMgO analyser = 1
	NO0111.43	Håndstykke	Kommentar: OF 72-42, Overflateprøve Antall registrerte CaOMgO analyser = 1
	NO0111.44	Håndstykke	Kommentar: OF 72-43, Overflateprøve Antall registrerte CaOMgO analyser = 1
	NO0111.45	Håndstykke	Kommentar: OF 72-45, Overflateprøve Antall registrerte CaOMgO analyser = 1
	NO0111.46	Håndstykke	Kommentar: OF 72-46, Overflateprøve Antall registrerte CaOMgO analyser = 1
	NO0111.47	Håndstykke	Kommentar: OF 72-47, Overflateprøve Antall registrerte CaOMgO analyser = 2

NB! Alle analyseverdier er vist i slutten av utskriften.:

---

Analyseresultater

fra

Forekomstområde 1827 - 304 Kobberdal

Analyse av syreløselig CaO og MgO

Analyseverdier

Avledede verdier

Prøvenr.

Prøvetype

Syreløselig CaO

Syreløselig MgO

Dolomitt

Kalkspat

Uløselig

NO0111.38	Håndstykke	54.12%	1.31%	5.99%	93.34%	.67%
NO0111.39	Håndstykke	52.01%	.71%	3.25%	91.06%	5.69%
NO0111.40	Håndstykke	55.10%	.50%	2.29%	97.10%	.61%
NO0111.42	Håndstykke	54.12%	.76%	3.48%	94.71%	1.82%
NO0111.43	Håndstykke	54.54%	.97%	4.44%	94.93%	.63%
NO0111.44	Håndstykke	52.29%	1.01%	4.62%	90.82%	4.56%
NO0111.45	Håndstykke	43.13%	1.05%	4.80%	74.37%	20.83%
NO0111.46	Håndstykke	49.77%	1.61%	7.36%	84.83%	7.80%
NO0111.47	Håndstykke	52.01%	2.82%	12.90%	85.83%	1.28%
NO0111.47	Håndstykke	52.01%	2.26%	10.34%	87.22%	2.45%

---

Faktaarket ble generert 20.04.2024

Spørsmål eller kommentarer vedrørende faktaarket kan mailes til: ressursdatabaser@ngu.no

Copyright © 2024 Norges geologiske undersøkelse