(Sist oppdatert: 07.11.2006)
|
|
English version | ||||
| INDUSTRIMINERALDATABASEN | |||||
| Registrering 1827 - 305 Løkta | |||||
| (Objekt Id: 7419) (Sist oppdatert: 07.11.2006) |
|||||
|
|
| Lokalisering |
| Fylke: | Nordland | Kommune: | Dønna (1827) |
| Kart 1:50000: | Nesna (1827-2) | Kart 1:250000: | Mo i Rana |
| Koordinatsystem: | EU89-UTM Zone 33 |
| Øst: | 398333 m. | Nord: | 7338197 m. |
| Lengdegrad: | 12.7465520 | Breddegrad: | 66.1476630 |
| Kartvisning |
|
|
| Ressurs |
| Ressurstype: | Karbonatmineraler | Ressursundertype: | Kalk |
| Betydning |
| Råstoffbetydning: | Liten betydning (reg. 18.02.2015) |
| Ressurser og produksjon |
| Aktivitet: | Prospektering | Reserver: | ||
| Driftsmetode: | Historisk produksjon: |
Produkt |
| Element/produkt | Gehalt/Kvalitet | Reg. dato | |
| Jordbrukskalk | 05.12.2000 |
Operasjoner |
| Fra - Til | Aktivitet | Kommentar | |
| 1972 - 1972 | Geokjemi | Selskap/Institusjon:NGU | |
| 1972 - 1972 | Prøvetaking | Selskap/Institusjon:NGU |
Mineralisering |
| Æra: | Paleozoikum | Periode: | ||
| Genese: | Sedimentær/metamorf | Form: | Lag | |
| Hovedtekstur: | Båndet | Min. fordeling: | Massiv |
| Kornstørrelse: | Middelskornet (1-3 mm) |
| Strøk/Fall: | Retning: | |||
| Feltstupning: |
| Stratigrafisk klassifikasjon av vertsbergart |
| Æra: | Paleozoikum | Periode: |
| Provins: | Kaledonidene | |
| Geotek.enhet: | Helgelanddekkekomplekset | |
| Tektonisk complex: | ||
| Intrusivt komplex: |
| Gruppe: | Formasjon: |
Mineralogi |
| Mineral | Mengde | |
| Kalkspat | Hovedmineral (>90%) | |
| Kvarts | Underordnet mineral (1-10%) | |
| Dolomitt | Underordnet mineral (1-10%) | |
| Glimmer | Underordnet mineral (1-10%) | |
| Svovelkis | Aksessorisk mineral (<1%) | |
| Grafitt | Aksessorisk mineral (<1%) |
Opplysning(er) i fritekstformat |
| Fri tekst |
| Det befarte området Kobberdal - Sandåker ligger på sydvestsiden av Løkta. På de geologiske kartbladene Dønna 1:50.000 og Nesna 1: 50.000 dekker kalkspatmarmor store partier i området fra sjøen ved Kobberdal til Sandåker. Feltobservasjonene bygger på små og spredte blotninger. Bergartene i området stryker tilnærmet ØNØ-VSV med et fall mot sydøst som svinger mellom 30° og 40° . Store områder av kalkspatmarmoren er dekket av dyrket mark og kulturbeite. Kalkspatmarmordraget er splittet opp av et stort antall konkordante gneishorisonter med en mellomliggende avstand som varierer fra < 0,5 m og opp til 4-5 m. Mektigheten på gneislagene varierer fra noen få dm opp til 2-3 m. Et annet forurensningsfenomen med betydelig utbredelse er større og mindre granittiske pegmatittlinser. Kalkspatmarmoren er middels grovkornet og blek grå av farge. På enkelte av blotningene kan en se antydninger til en diffus bånding hvor de mørke båndene har en viss anrikning av kvarts, feltspat og glimmer. Kvarts og glimmer er de mest fremtredende forurensningene i kalkspatmarnoren. Spetter av svovelkis er vanlig. Området er uten økonomisk interesse p.g.a. høyt innhold av forurensninger. I tillegg er store partier av området dekket av dyrket mark og kulturbeite. |
Litteraturfortegnelser: |
| Fra NGU's Referansearkiv.: |
| Øvereng, Odd , 1973 |
| Kalkstein- og dolomittundersøkelser i Nordland. |
| ;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.1118/9;73 sider |
| Abstrakt: | |
| Rapporten er sammensatt av åtte delrapporter og gir en samlet oversikt over de kalkstein- og dolomittundersøkelser som NGU har utført i Nordland fylke i 1972. De fleste forekomstene har ingen økonomisk verdi. Det er tynne kalksteinsoner med innblanding av kvarts, gneis og amfibolitt. Følgende forekomster kan være interessante og anbefales videre undersøkt: Noen mindre kalksoner ved Tvervik (Beiarn). Dolomittforekomst ved Larsos (Beiarn). Et mindre område ved Åsåsen (Lurøy) virker interessant. I Helfjeld- bygden (Vefsn) kan videre undersøkelser motiveres. Dolomittpartier i en kalksteinsone ved Lysnehammeren (Skjerstad) bør undersøkes videre. Ved Tovåsen (Leirfjord) ligger den mest interessante kalksteinforekomsten. Den anbefales undersøkt videre. I Granåsen (Vefsn) ligger den mest interessante dolomittforekomsten. Det er en mektig dolomittsone som anbefales undersøkt videre. |
Feltprøver |
| Prøvenr. | Prøvetype | Diverse | |||
| NO0118.01 | Håndstykke |
|
|||
| NO0118.02 | Håndstykke |
|
|||
| NO0118.03 | Håndstykke |
|
|||
| NO0118.04 | Håndstykke |
|
|||
| NO0118.05 | Håndstykke |
|
| NB! Alle analyseverdier er vist i slutten av utskriften.: |
Analyseresultater |
| fra |
| Forekomstområde 1827 - 305 Løkta |
Analyse av syreløselig CaO og MgO |
| Analyseverdier | Avledede verdier |
| Prøvenr. | Prøvetype | Syreløselig CaO | Syreløselig MgO | Dolomitt | Kalkspat | Uløselig |
| NO0118.01 | Håndstykke | 54.12% | 1.31% | 5.99% | 93.34% | .67% |
| NO0118.02 | Håndstykke | 55.10% | .50% | 2.29% | 97.10% | .61% |
| NO0118.03 | Håndstykke | 54.12% | .76% | 3.48% | 94.71% | 1.82% |
| NO0118.04 | Håndstykke | 54.54% | .97% | 4.44% | 94.93% | .63% |
| NO0118.05 | Håndstykke | 54.29% | 1.01% | 4.62% | 94.39% | .99% |
| Faktaarket ble generert 23.04.2024 |
| Spørsmål eller kommentarer vedrørende faktaarket kan mailes til: ressursdatabaser@ngu.no |
| Copyright © 2024 Norges geologiske undersøkelse |