English version
INDUSTRIMINERALDATABASEN
Registrering 1828 - 304 Tomma
(Objekt Id: 7421)
(Sist oppdatert: 07.11.2006)

Lokalisering
Fylke: Nordland Kommune: Nesna (1828)
Kart 1:50000: Lurøy (1827-1) Kart 1:250000: Mo i Rana
Koordinatsystem: EU89-UTM Zone 33
Øst: 405133 m. Nord: 7353097 m.
Lengdegrad: 12.8859980 Breddegrad: 66.2833650
Kartvisning

Ressurs
Ressurstype: Karbonatmineraler Ressursundertype: Kalk

Betydning
Råstoffbetydning: Liten betydning (reg. 18.02.2015)


Produkt
Element/produkt Gehalt/Kvalitet Reg. dato
Jordbrukskalk 05.12.2000

Operasjoner
Fra - Til Aktivitet Kommentar
1972 - 1972 Geokjemi Selskap/Institusjon:NGU
1972 - 1972 Prøvetaking Selskap/Institusjon:NGU

Mineralisering
Æra: Paleozoikum Periode:
Genese: Sedimentær avsetning Form: Lag
Hovedtekstur: Båndet Min. fordeling: Massiv
Kornstørrelse: Middelskornet (1-3 mm)
Strøk/Fall: 300 / 20 Retning: 300
Feltstupning: 20
Stratigrafisk klassifikasjon av vertsbergart
Æra: Paleozoikum Periode:
Provins: Kaledonidene
Geotek.enhet: Helgelanddekkekomplekset
Tektonisk complex:
Intrusivt komplex:
Gruppe: Formasjon:

Mineralogi
Mineral Mengde
Kalkspat Hovedmineral (50-90%)
Dolomitt Hovedmineral (>10%)
Tremolitt Underordnet mineral (1-10%)
Svovelkis Underordnet mineral (1-10%)
Feltspat Underordnet mineral (1-10%)
Glimmer Underordnet mineral (1-10%)
Kvarts Underordnet mineral (1-10%)
Grafitt Aksessorisk mineral (<1%)

Strukturer
Lokalisering: Type: Orientring(360¤): Relasjon til min.:
Vertsbergart Foliasjon Strøk/Fall :300 / 20 Syn-mineralisering

Opplysning(er) i fritekstformat
Fri tekst
Lokaliteten ligger ved Forsland. Det finnes flere soner av kalk og kalk/dolomitt på strekningen Forsland - Sandvika. Sonene er omgitt av en småfoldet grafittholdig glimmerskifer. Sonene stryker omtrent parallelt med kysten (NNØ -SSV). Med slakt fall mot vest (10 - 20 ° ). Området har en frodig bunnvegitasjon, og observasjonene er for en stor del hentet fra små og spredte blotninger. Undersøkelsene viser imidlertid at kalksteinens utbredelse i området er langt mer beskjeden enn det som er merket av på det geologiske kartet til M. Hagen 1963 (målestokk 1:100.000). Den mektigste av kalksteinssonene ( mektighet 10 - 15 meter) går oppe i lia ovenfor gården på Forsland. Inne i denne ligger et lagformet parti av jernglansmalm, som det har vært prøvedrift på. De andre kalksteinssonene ligger nede ved Forslandasgårdene og er for en stor del dekket av dyrket mark. Deres mektighet varierer fra ca. 0.5 m opp til 7 -8 m. På grunn av overdekket var det umulig å kartlegge de enkelte sonene. Hvor kalksteinen er funnet blottlagt er den utpreget båndet og benket. De mørke båndene, hvis bredde ligger i intervallet 1 - 5 cm, er anriket med hensyn til glimmer og kvarts. Båndingen er særlig tydelig på vitrede flater hvor glimmersjiktene som oftest stikker opp og gir overflaten en riflet utseende. Kalksteinen er middels til finkornet, grå hvit av farge og virker som oftest løs og ryen i dagoverflaten. I flere av kalksteinssonene ligger dm-tykke lag av glimmerskifer. Avstanden mellom glimmerskiferlagene kan variere fra noen få dm opptil 1,5 m. Et forurensningsfenomen som synes å ha stor utbredelse i dette området er årer og linser av kvarts. I friske brudd sees ofte små, sorte prikker som sannsynligvis er grafitt. Svovelkiskorn er observert på flere av blotningene. Karbonatbergartene i området er meget forurenset blant annet av det fibrøse mineralet tremolitt og er uten komersiell interesse. Se preliminært berggrunnskart 1:50 000 Lurøy - S. Gjelle 1992.

Litteraturfortegnelser:
Fra NGU's Referansearkiv.:
Øvereng, Odd , 1973
Kalkstein- og dolomittundersøkelser i Nordland.
;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.1118/9;73 sider
Abstrakt:
Rapporten er sammensatt av åtte delrapporter og gir en samlet oversikt over de kalkstein- og dolomittundersøkelser som NGU har utført i Nordland fylke i 1972. De fleste forekomstene har ingen økonomisk verdi. Det er tynne kalksteinsoner med innblanding av kvarts, gneis og amfibolitt. Følgende forekomster kan være interessante og anbefales videre undersøkt: Noen mindre kalksoner ved Tvervik (Beiarn). Dolomittforekomst ved Larsos (Beiarn). Et mindre område ved Åsåsen (Lurøy) virker interessant. I Helfjeld- bygden (Vefsn) kan videre undersøkelser motiveres. Dolomittpartier i en kalksteinsone ved Lysnehammeren (Skjerstad) bør undersøkes videre. Ved Tovåsen (Leirfjord) ligger den mest interessante kalksteinforekomsten. Den anbefales undersøkt videre. I Granåsen (Vefsn) ligger den mest interessante dolomittforekomsten. Det er en mektig dolomittsone som anbefales undersøkt videre.

Feltprøver
Prøvenr. Prøvetype Diverse
NO0120.01 Fastfjell
Kommentar: Ø 72-91, Overflateprøve
Antall registrerte CaOMgO analyser = 1
NO0120.02 Fastfjell
Kommentar: Ø 72-92, Overflateprøve
Antall registrerte CaOMgO analyser = 1
NO0120.03 Fastfjell
Kommentar: Ø 72-93, Overflateprøve
Antall registrerte CaOMgO analyser = 1
NO0120.04 Fastfjell
Kommentar: Ø 72-94, Overflateprøve
Antall registrerte CaOMgO analyser = 1
NO0120.05 Fastfjell
Kommentar: Ø 72-95, Overflateprøve
Antall registrerte CaOMgO analyser = 1
NB! Alle analyseverdier er vist i slutten av utskriften.:


Faktaarket ble generert 18.09.2021

Spørsmål eller kommentarer vedrørende faktaarket kan mailes til:
ressursdatabaser@ngu.no
Copyright © 2021 Norges geologiske undersøkelse