English version | |||||
INDUSTRIMINERALDATABASEN | |||||
Registrering 1833 - 312 Sauvatnet | |||||
(Objekt Id: 7439) (Sist oppdatert: 14.02.2005) |
|
Lokalisering |
Fylke: | Nordland | Kommune: | Rana (1833) |
Kart 1:50000: | Kallvatnet (2027-2) | Kart 1:250000: | Mo i Rana |
Koordinatsystem: | EU89-UTM Zone 33 |
Øst: | 488132 m. | Nord: | 7340997 m. |
Lengdegrad: | 14.7365750 | Breddegrad: | 66.1889630 |
Kartvisning |
|
Ressurs |
Ressurstype: | Silika | Ressursundertype: | Kvartsitt |
Betydning |
Råstoffbetydning: | Ikke vurdert (reg. 07.12.2015) |
Ressurser og produksjon |
Aktivitet: | Prospektering | Reserver: | ||
Driftsmetode: | Historisk produksjon: |
Produkt |
Element/produkt | Gehalt/Kvalitet | Reg. dato | |
Fluxmiddel | ??? % | 28.12.1993 |
Operasjoner |
Fra - Til | Aktivitet | Kommentar | |
Detaljkartlegging | Selskap/Institusjon:Rana Metall A/S | ||
92 | Prøvedrift | Selskap/Institusjon:Rana Metall S/S |
Mineralisering |
Genese: | Regionalmetamorf | Form: | Lag | |
Hovedtekstur: | Skifrig | Min. fordeling: | Massiv |
Kornstørrelse: | Middelskornet (1-3 mm) |
Strøk/Fall: | 210 / 30 | Retning: | ||
Feltstupning: |
Stratigrafisk klassifikasjon av vertsbergart |
Æra: | Periode: |
Provins: | ||
Geotek.enhet: | ||
Tektonisk complex: | ||
Intrusivt komplex: |
Gruppe: | Formasjon: |
Mineralogi |
Mineral | Mengde | |
Kvarts | Hovedmineral (>10%) |
Opplysning(er) i fritekstformat |
Fri tekst |
B. L.: To smale kvartsittsoner strekker seg fra Umbukta til Sauvasshytta. Overalt gjennomsatt av mørke ganger. Ved Sauvasshytta danner kvartsitten en antiform. Vanskelig å bestemme mektighet, men sannsynligvis også her 20-25 m. Avstand til nærmeste vei ca. 6 km. hovedsakelig flatt tereng. Høyde over havet ca. 1000 m. I. L.: Undersøkt i regi av NP. Kartlagt av Bjørne Endresen og U.S. En god kvartsitt, men den er gjennomsatt av basiske ganger. Rapportene fra forekomsten bør gjennomgås. Rana Metall (K. Kibsgård) har gjort en vurdering av mulighetene til å utnytte forekomsten. Avstanden til smelteverket på Mo er ikke avskrekkende mht. samlet transport av råstoffet. Dette sammenlignet med Tana og Spania hvor flere omlastinger er nødvendig. Det er knyttet problemer til utnyttelse av forekomsten med henblikk på reindrift og turisme. Litteratur: Området beskrevet i NGU publ. no. 67. NGU rapport av B. Lund fra forekomsten. Konklusjon: Prosjektet vurderes på nytt. Kvartsitten har et potensiale først og fremst for smelteindustrien på Mo. Rapportmaterialet gjennomgås. |
Litteraturfortegnelser: |
Fra NGU's Referansearkiv.: |
Wanvik, Jan Egil , 2001 |
Kvartsressurser i Nordland |
;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.2001.020;103 sider |
Abstrakt: | |
Rapporten gir en oversikt over kvarts- og kvartsittforekomster i Nordland fylke Sammenstillingen har som basis en gjennomgang av relevant rapport, kart og arkiv-materuale ved NGU og tilgjengelig skriftlige og muntlige informasjoner fra privat industri. For å kunne framskaffe en mest mulig helhetlig oversikt over forekomstene i hele fylket har det blitt gjennomført supplerende felt- undersøkelser med prøvetaking og kjemiske analyser av en rekke forekomster. Rapporten konkluderer med at det ikke er lokalisert kvartsittforekomster som kan overta når Mårnes innstiller driften, og kun i Fauske-Sørfold området opptrer relevante forekomster med ferrosilisiumkvalitet. Disse er imidlertid smale og langstrakte og egner seg dårlig for dagbruddsdrift. Foruten kvartforekomstene på Drag er forekomster på Saltfjellet og i Ballangen omtalt som mulige fremtidige kvartsreserver for mer høyverdige formål. |
Lund, Bjørn , 1996 |
Sauaksla kvartsitt, Rana |
;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.96.019;9 sider |
Abstrakt: | |
NGU har utført en kartlegging og prøvetaking av kvartsittsoner mellom Sauaksla og Umbukta. Det er funnet flere steiltstående kvartsittganger med mektighet opp mot 30 m, som alle ligger fra 2-4 km fra bilvei. Sonene er tett gjennomsatt av amfibolittganger, noe som vil forurense kvartsen ved bryting. Analyseverdiene ligger på kanten av hva som kan aksepteres av Rana Metall A/S. Innblanding av forurensende materiale, smale steiltstående soner samt lang avstand til vei skulle tilsi at det er tvilsomt med en økonomisk utnyttelse. |
Faktaarket ble generert 24.04.2024 |
Spørsmål eller kommentarer vedrørende faktaarket kan mailes til: ressursdatabaser@ngu.no |
Copyright © 2024 Norges geologiske undersøkelse |