(Sist oppdatert: 07.11.2006)
|
|
English version | ||||
| INDUSTRIMINERALDATABASEN | |||||
| Registrering 1836 - 306 Seglfor | |||||
| (Objekt Id: 7458) (Sist oppdatert: 07.11.2006) |
|||||
|
|
| Lokalisering |
| Fylke: | Nordland | Kommune: | Rødøy (1836) |
| Kart 1:50000: | Melfjorden (1928-3) | Kart 1:250000: | Mo i Rana |
| Koordinatsystem: | EU89-UTM Zone 33 |
| Øst: | 426233 m. | Nord: | 7398397 m. |
| Lengdegrad: | 13.3289280 | Breddegrad: | 66.6952610 |
| Kartvisning |
|
|
| Ressurs |
| Ressurstype: | Karbonatmineraler | Ressursundertype: | Kalk |
| Betydning |
| Råstoffbetydning: | Ikke vurdert (reg. 07.12.2015) |
| Ressurser og produksjon |
| Aktivitet: | Røsking | Reserver: | ||
| Driftsmetode: | Historisk produksjon: |
Produkt |
| Element/produkt | Gehalt/Kvalitet | Reg. dato | |
| Jordbrukskalk | 05.12.2000 |
Operasjoner |
| Fra - Til | Aktivitet | Kommentar | |
| 1970 | Prøvetaking | Selskap/Institusjon:Norwegian Talc | |
| 1972 - 1972 | Prøvetaking | Selskap/Institusjon:NGU | |
| 1972 - 1972 | Geokjemi | Selskap/Institusjon:NGU |
Mineralisering |
| Æra: | Paleozoikum | Periode: | ||
| Genese: | Sedimentær/metamorf | Form: | Lag | |
| Hovedtekstur: | Båndet | Min. fordeling: | Massiv |
| Kornstørrelse: | Middelskornet (1-3 mm) |
| Strøk/Fall: | 90 / 80 | Retning: | 90 | |
| Feltstupning: | 80 |
| Stratigrafisk klassifikasjon av vertsbergart |
| Æra: | Paleozoikum | Periode: |
| Provins: | Kaledonidene | |
| Geotek.enhet: | Rødingsfjelldekkekomplekset | |
| Tektonisk complex: | ||
| Intrusivt komplex: |
| Gruppe: | Formasjon: |
Mineralogi |
| Mineral | Mengde | |
| Dolomitt | ||
| Kalkspat | Hovedmineral (>10%) | |
| Tremolitt | Aksessorisk mineral (<1%) | |
| Muskovitt | Aksessorisk mineral (<1%) | |
| Serpentin | Aksessorisk mineral (<1%) | |
| Biotitt | Aksessorisk mineral (<1%) | |
| Flogopitt | Aksessorisk mineral (<1%) |
Strukturer |
| Lokalisering: | Type: | Orientring(360¤): | Relasjon til min.: | |
| Ukjent | Foliasjon | Strøk/Fall :90 / 80 | Syn-mineralisering |
Opplysning(er) i fritekstformat |
| Fri tekst |
| Det vurderte området ligger ute ved Segelfor på sydsiden av Tjongsfjordhalvøya og tilhører en ca 8 km lang formasjon (mellom Hammearvoll og Tjong) bestående av soner med kalkstein og dolomitt. Ifølge grunneieren på Seglfor prøvetok Norwegian Talc forekomsten på 1970-tallet. Resultatene er ukjent. Total mektighet på enheten er 100-150 m, men den har mye urenheter i form av glimmerskiferbånd, amfibolittbånd og ureine glimmerrike kalker med overganger til kalkglimmerskifer. Nedenfor sagbruket på Seglfor fins noen rene hvite kalkbenker, men det er der synlig bare ca. 10 m mektighet med god kvalitet. Mindre mengder tremolitt finnes de fleste plasser. Deler av kalkspatmarmoren kan best beskrives som en kalkspatmarmor med høyt innhold av dolomitt. I området ved Makkauren er det blottlagt en uren marmor med flogopitt som gir en brun-rødlig farge. Videre inneholder marmoren linser/knoller av grønn serpentin og i tillegg mindre linser av svart amfibolitt. Bergarten er småfoldet og har kanskje et interessant utseende som naturstein? |
Litteraturfortegnelser: |
| Fra NGU's Referansearkiv.: |
| Øvereng, Odd , 1998 |
| Karbonatundersøkelser, Rødøy kommune |
| ;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.98.028;16 sider |
| Abstrakt: | |
| Frie emneord: Kalkspat NGU ble i brev av 10.09.97 fra Nordland fylkeskommune forespurt om en befaring av kalksteinforekomster i Rødøy kommune. Hensikten var å lokalisere områder/ partier av marmor som kan tenkes å få en industriell utnyttelse. Med bakgrunn i opplysninger fra tidligere karbonatundersøkelser i kommunen ble befaringene begrenset til en karbonatformasjon på sydsiden av Tjongsfjord- halvøya på strekningen Segelfor - Tjong. Undersøkelsene ble i hovedsak avgrenset til tre områder. Ersvika, Tjong og Åsheim. Karbonatformasjonen inneholder både kalkspat- og dolomittmarmor i veksellagning med soner av glimmerskifer og glimmergneis. Formasjonen er gjennomsatt av årer, linser og kropper av granittpegmatitter. Kalkspatmarmoren er overveiende grovkornet med en farge som varierer fra blek til mørk grå avhengig av grafittinnholdet. De mest fremtredende forurensningene er silikatene: glimmer, kvarts og feltspat. I enkelte partier er svovelkis en markant forurensning. Dolomittmarmoren er middels til finkornet og overveiende hvit av farge. Forurensningen er de samme som i kalkspatmarmoren. Områdene Ersvika og Åsheim peker seg ut som de mest interessante m.h.p. en eventuell økonomisk utnyttelse både hva gjelder kvalitet og tonnasje. Det er anbefalt oppfølgende undersøkelse i disse to områdene. |
| Øvereng, Odd , 1973 |
| Kalkstein- og dolomittundersøkelser i Nordland. |
| ;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.1118/9;73 sider |
| Abstrakt: | |
| Rapporten er sammensatt av åtte delrapporter og gir en samlet oversikt over de kalkstein- og dolomittundersøkelser som NGU har utført i Nordland fylke i 1972. De fleste forekomstene har ingen økonomisk verdi. Det er tynne kalksteinsoner med innblanding av kvarts, gneis og amfibolitt. Følgende forekomster kan være interessante og anbefales videre undersøkt: Noen mindre kalksoner ved Tvervik (Beiarn). Dolomittforekomst ved Larsos (Beiarn). Et mindre område ved Åsåsen (Lurøy) virker interessant. I Helfjeld- bygden (Vefsn) kan videre undersøkelser motiveres. Dolomittpartier i en kalksteinsone ved Lysnehammeren (Skjerstad) bør undersøkes videre. Ved Tovåsen (Leirfjord) ligger den mest interessante kalksteinforekomsten. Den anbefales undersøkt videre. I Granåsen (Vefsn) ligger den mest interessante dolomittforekomsten. Det er en mektig dolomittsone som anbefales undersøkt videre. |
| Thorkildsen, C.D. , 1962 |
| Befaringer i Rødøy kommune, Nordland. |
| ;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;Bergarkivet; No.BA 5898;3+kart sider |
| Abstrakt: | |
| Forekomster; 1591 Hestmannøy 33 4044 73805, 1702 Blekøy 33 4040 73858, 1704 Sundøy 33 4077 73862, 1699 Segelfor 33 4261 73989, 1700 Esvik 33 4293 73984. Pegmatittene som ble undersøkt ligger på forskjellige steder innen kommunen, men ingen av dem er av en slik kvalitet at de har noen økonomisk verdi. Malmforekomstene ligger også på forskjellige steder innen kommunen, men felles for dem alle er liten mektighet og lavt innhold av nyttbar erts. På N-siden av Tjongsfjorden går det et Ø-V drag av kalkstein, N-lig fall. Varierende mektighet, men det er observert ca. 100 m ved Esvik. Gjennomsatt av en ca. 5 m bred sone med veksel av uren kalk og skifer. På S-siden av denne sonen er det overveiende dolomitt. To prøver ble her tatt med til ana- lyse. Fra kalksonen ble det tatt 6 prøver. Kun kalksteinen og eventuelt dolomitten kan ha økonomisk betydning innen kommunen. Et nøyere kartleggingsarbeid foreslås. |
Feltprøver |
| Prøvenr. | Prøvetype | Diverse | |||
| NO0158.01 | Fastfjell |
|
|||
| NO0158.02 | Fastfjell |
|
|||
| NO0158.03 | Fastfjell |
|
|||
| NO0158.04 | Fastfjell |
|
|||
| NO0158.05 | Fastfjell |
|
| NB! Alle analyseverdier er vist i slutten av utskriften.: |
Analyseresultater |
| fra |
| Forekomstområde 1836 - 306 Seglfor |
Analyse av syreløselig CaO og MgO |
| Analyseverdier | Avledede verdier |
| Prøvenr. | Prøvetype | Syreløselig CaO | Syreløselig MgO | Dolomitt | Kalkspat | Uløselig |
| NO0158.01 | Fastfjell | 46.27% | 3.43% | 15.69% | 74.07% | 10.24% |
| NO0158.02 | Fastfjell | 28.04% | 10.48% | 47.93% | 24.03% | 28.04% |
| NO0158.03 | Fastfjell | 44.44% | 3.53% | 16.15% | 70.55% | 13.30% |
| NO0158.04 | Fastfjell | 42.34% | 7.46% | 34.12% | 57.05% | 8.83% |
| NO0158.05 | Fastfjell | 46.69% | 4.13% | 18.89% | 73.08% | 8.03% |
| Faktaarket ble generert 23.04.2024 |
| Spørsmål eller kommentarer vedrørende faktaarket kan mailes til: ressursdatabaser@ngu.no |
| Copyright © 2024 Norges geologiske undersøkelse |