English version
INDUSTRIMINERALDATABASEN
Registrering 1836 - 306 Seglfor
(Objekt Id: 7458)
(Sist oppdatert: 07.11.2006)

Lokalisering
Fylke: Nordland Kommune: Rødøy (1836)
Kart 1:50000: Melfjorden (1928-3) Kart 1:250000: Mo i Rana
Koordinatsystem: EU89-UTM Zone 33
Øst: 426233 m. Nord: 7398397 m.
Lengdegrad: 13.3289280 Breddegrad: 66.6952610
Kartvisning

Ressurs
Ressurstype: Karbonatmineraler Ressursundertype: Kalk

Betydning
Råstoffbetydning: Ikke vurdert (reg. 07.12.2015)

Ressurser og produksjon
Aktivitet: Røsking Reserver:
Driftsmetode: Historisk produksjon:


Produkt
Element/produkt Gehalt/Kvalitet Reg. dato
Jordbrukskalk 05.12.2000

Operasjoner
Fra - Til Aktivitet Kommentar
1970 Prøvetaking Selskap/Institusjon:Norwegian Talc
1972 - 1972 Prøvetaking Selskap/Institusjon:NGU
1972 - 1972 Geokjemi Selskap/Institusjon:NGU

Mineralisering
Æra: Paleozoikum Periode:
Genese: Sedimentær/metamorf Form: Lag
Hovedtekstur: Båndet Min. fordeling: Massiv
Kornstørrelse: Middelskornet (1-3 mm)
Strøk/Fall: 90 / 80 Retning: 90
Feltstupning: 80
Stratigrafisk klassifikasjon av vertsbergart
Æra: Paleozoikum Periode:
Provins: Kaledonidene
Geotek.enhet: Rødingsfjelldekkekomplekset
Tektonisk complex:
Intrusivt komplex:
Gruppe: Formasjon:

Mineralogi
Mineral Mengde
Dolomitt
Kalkspat Hovedmineral (>10%)
Tremolitt Aksessorisk mineral (<1%)
Muskovitt Aksessorisk mineral (<1%)
Serpentin Aksessorisk mineral (<1%)
Biotitt Aksessorisk mineral (<1%)
Flogopitt Aksessorisk mineral (<1%)

Strukturer
Lokalisering: Type: Orientring(360¤): Relasjon til min.:
Ukjent Foliasjon Strøk/Fall :90 / 80 Syn-mineralisering

Opplysning(er) i fritekstformat
Fri tekst
Det vurderte området ligger ute ved Segelfor på sydsiden av Tjongsfjordhalvøya og tilhører en ca 8 km lang formasjon (mellom Hammearvoll og Tjong) bestående av soner med kalkstein og dolomitt. Ifølge grunneieren på Seglfor prøvetok Norwegian Talc forekomsten på 1970-tallet. Resultatene er ukjent. Total mektighet på enheten er 100-150 m, men den har mye urenheter i form av glimmerskiferbånd, amfibolittbånd og ureine glimmerrike kalker med overganger til kalkglimmerskifer. Nedenfor sagbruket på Seglfor fins noen rene hvite kalkbenker, men det er der synlig bare ca. 10 m mektighet med god kvalitet. Mindre mengder tremolitt finnes de fleste plasser. Deler av kalkspatmarmoren kan best beskrives som en kalkspatmarmor med høyt innhold av dolomitt. I området ved Makkauren er det blottlagt en uren marmor med flogopitt som gir en brun-rødlig farge. Videre inneholder marmoren linser/knoller av grønn serpentin og i tillegg mindre linser av svart amfibolitt. Bergarten er småfoldet og har kanskje et interessant utseende som naturstein?

Litteraturfortegnelser:
Fra NGU's Referansearkiv.:
Øvereng, Odd , 1998
Karbonatundersøkelser, Rødøy kommune
;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.98.028;16 sider
Abstrakt:
Frie emneord: Kalkspat NGU ble i brev av 10.09.97 fra Nordland fylkeskommune forespurt om en befaring av kalksteinforekomster i Rødøy kommune. Hensikten var å lokalisere områder/ partier av marmor som kan tenkes å få en industriell utnyttelse. Med bakgrunn i opplysninger fra tidligere karbonatundersøkelser i kommunen ble befaringene begrenset til en karbonatformasjon på sydsiden av Tjongsfjord- halvøya på strekningen Segelfor - Tjong. Undersøkelsene ble i hovedsak avgrenset til tre områder. Ersvika, Tjong og Åsheim. Karbonatformasjonen inneholder både kalkspat- og dolomittmarmor i veksellagning med soner av glimmerskifer og glimmergneis. Formasjonen er gjennomsatt av årer, linser og kropper av granittpegmatitter. Kalkspatmarmoren er overveiende grovkornet med en farge som varierer fra blek til mørk grå avhengig av grafittinnholdet. De mest fremtredende forurensningene er silikatene: glimmer, kvarts og feltspat. I enkelte partier er svovelkis en markant forurensning. Dolomittmarmoren er middels til finkornet og overveiende hvit av farge. Forurensningen er de samme som i kalkspatmarmoren. Områdene Ersvika og Åsheim peker seg ut som de mest interessante m.h.p. en eventuell økonomisk utnyttelse både hva gjelder kvalitet og tonnasje. Det er anbefalt oppfølgende undersøkelse i disse to områdene.

Øvereng, Odd , 1973
Kalkstein- og dolomittundersøkelser i Nordland.
;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.1118/9;73 sider
Abstrakt:
Rapporten er sammensatt av åtte delrapporter og gir en samlet oversikt over de kalkstein- og dolomittundersøkelser som NGU har utført i Nordland fylke i 1972. De fleste forekomstene har ingen økonomisk verdi. Det er tynne kalksteinsoner med innblanding av kvarts, gneis og amfibolitt. Følgende forekomster kan være interessante og anbefales videre undersøkt: Noen mindre kalksoner ved Tvervik (Beiarn). Dolomittforekomst ved Larsos (Beiarn). Et mindre område ved Åsåsen (Lurøy) virker interessant. I Helfjeld- bygden (Vefsn) kan videre undersøkelser motiveres. Dolomittpartier i en kalksteinsone ved Lysnehammeren (Skjerstad) bør undersøkes videre. Ved Tovåsen (Leirfjord) ligger den mest interessante kalksteinforekomsten. Den anbefales undersøkt videre. I Granåsen (Vefsn) ligger den mest interessante dolomittforekomsten. Det er en mektig dolomittsone som anbefales undersøkt videre.

Thorkildsen, C.D. , 1962
Befaringer i Rødøy kommune, Nordland.
;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;Bergarkivet; No.BA 5898;3 sider
Abstrakt:
Forekomster; 1591 Hestmannøy 33 4044 73805, 1702 Blekøy 33 4040 73858, 1704 Sundøy 33 4077 73862, 1699 Segelfor 33 4261 73989, 1700 Esvik 33 4293 73984. Pegmatittene som ble undersøkt ligger på forskjellige steder innen kommunen, men ingen av dem er av en slik kvalitet at de har noen økonomisk verdi. Malmforekomstene ligger også på forskjellige steder innen kommunen, men felles for dem alle er liten mektighet og lavt innhold av nyttbar erts. På N-siden av Tjongsfjorden går det et Ø-V drag av kalkstein, N-lig fall. Varierende mektighet, men det er observert ca. 100 m ved Esvik. Gjennomsatt av en ca. 5 m bred sone med veksel av uren kalk og skifer. På S-siden av denne sonen er det overveiende dolomitt. To prøver ble her tatt med til ana- lyse. Fra kalksonen ble det tatt 6 prøver. Kun kalksteinen og eventuelt dolomitten kan ha økonomisk betydning innen kommunen. Et nøyere kartleggingsarbeid foreslås.

Feltprøver
Prøvenr. Prøvetype Diverse
NO0158.01 Fastfjell
Kommentar: OF 72-554, Overflateprøve
Antall registrerte CaOMgO analyser = 1
NO0158.02 Fastfjell
Kommentar: OF 72-555, Overflateprøve
Antall registrerte CaOMgO analyser = 1
NO0158.03 Fastfjell
Kommentar: OF 72-556, Overflateprøve
Antall registrerte CaOMgO analyser = 1
NO0158.04 Fastfjell
Kommentar: OF 72-557, Overflateprøve
Antall registrerte CaOMgO analyser = 1
NO0158.05 Fastfjell
Kommentar: OF 72-558, Overflateprøve
Antall registrerte CaOMgO analyser = 1
NB! Alle analyseverdier er vist i slutten av utskriften.:


Analyseresultater
fra
Forekomstområde 1836 - 306 Seglfor

Analyse av syreløselig CaO og MgO
Analyseverdier Avledede verdier
Prøvenr. Prøvetype Syreløselig CaO Syreløselig MgO Dolomitt Kalkspat Uløselig
NO0158.01 Fastfjell 46.27% 3.43% 15.69% 74.07% 10.24%
NO0158.02 Fastfjell 28.04% 10.48% 47.93% 24.03% 28.04%
NO0158.03 Fastfjell 44.44% 3.53% 16.15% 70.55% 13.30%
NO0158.04 Fastfjell 42.34% 7.46% 34.12% 57.05% 8.83%
NO0158.05 Fastfjell 46.69% 4.13% 18.89% 73.08% 8.03%


Faktaarket ble generert 27.09.2021

Spørsmål eller kommentarer vedrørende faktaarket kan mailes til:
ressursdatabaser@ngu.no
Copyright © 2021 Norges geologiske undersøkelse