English version
	MALMDATABASEN
	Registrering 5610 - 013 Njuovcut
	(Objekt Id: 746) (Sist oppdatert: 22.03.2013)

Produkt

	Element/produkt	Gehalt/Kvalitet	Reg. dato
	Fe	25 %	10.05.2007

Operasjoner

	Fra - Til	Aktivitet	Kommentar
	1954 - 1957	Geologi	Selskap/Institusjon:Geofysisk Malmleting
	1954 - 1957	Geofysikk	Selskap/Institusjon:Geofysisk Malmleting
	1956 - 1956	Kjerneboring	Selskap/Institusjon:Geofysisk Malmleting
			No report, only drawings and diagrams (Trøften & Wennervirta 1957).
	1967 - 1967	Geokjemi	Selskap/Institusjon:Geological Survey of Norway
			Contracted by A/S Sydvaranger.
	1979 - 1980	Geofysikk	Selskap/Institusjon:Geological Survey of Norway
			Ground surveys.
	1980 - 1980	Kjerneboring	Selskap/Institusjon:Geological Survey of Norway
			4 drill holes.
	1980 - 1981	Geofysikk	Selskap/Institusjon:Geological Survey of Norway
			Helicopterborne, 470 km2, profile spacing 250m.

Mineralisering

	Æra:	Proterozoikum	Periode:	Paleoproterosoikum
	Genese:	Kjemisk sediment	Form:	Lag
	Hovedtekstur:	Båndet	Min. fordeling:	Semi-massiv

Kornstørrelse:

Finkornet (<1 mm)

Hovedomvandling:

	Strøk/Fall:		Retning:
			Feltstupning:

Stratigrafisk klassifikasjon av vertsbergart

Æra:

Proterozoikum

Periode:

Paleoproterosoikum

	Provins:	Troms-Finnmark grunnfjellsprovins
	Geotek.enhet:	Karasjokgrønnsteinsbeltet
	Tektonisk complex:
	Intrusivt komplex:

Gruppe:

Iddjajavri

Formasjon:

Bakkilvarri

Mineralogi

	Relasjon	Mineral	Mengde
	Gangmineral	Spessartin	Hovedmineral (>10%)
	Gangmineral	Gruneritt	Hovedmineral (>10%)
	Gangmineral	Karbonat	Hovedmineral (>10%)
	Gangmineral	Kvarts	Hovedmineral (>10%)
	Gangmineral	Grafitt	Underordnet mineral (1-10%)
	Gangmineral	Muskovitt	Aksessorisk mineral (<1%)
	Gangmineral	Apatitt	Aksessorisk mineral (<1%)
	Malmmineral	Magnetitt	Hovedmineral (>10%)
	Malmmineral	Hematitt	Hovedmineral (>10%)
	Malmmineral	Magnetkis	Underordnet mineral (1-10%)
	Malmmineral	Kobolt pentlanditt	Aksessorisk mineral (<1%)
	Malmmineral	Kobberkis	Aksessorisk mineral (<1%)

Litologi:

	Relasjon	Bergart	Opprinnelse
	Vertsbergart	BIF
	Sidebergart	Amfibolklorittbergart	Ekstrusiv Opprinnelig bergart :Komatiitt
			2085 (-85\+85) mill. år;..Metode:Sm/Nd
			Metamorf fase :Amfibolitt
	Sidebergart	Amfibolitt	Ekstrusiv Opprinnelig bergart :Basalt

Opplysning(er) i fritekstformat

Fri tekst

The Karasjok Fe deposits are classified as BIFs and consists of magnetite and/or hematite with minor base-metal sulfides interbanded with quartzite as the main facies, but also intermixed thin layers of iron-oxides, iron-silicates, iron-carbonates and iron-sulphides occur. The iron-content is low, up to 30 %, and manganese is a major constituent, up to 10 %, found in carbonate and silicates. The thickness of the so-called main horizon is up to 40 m. Both this zone and other minor ones are associated with komatiites, normally with the BIF on top.

Litteraturfortegnelser:

Fra NGU's Referansearkiv.:

Trøften, Per Fr. , 1962

	Magnetisk rekognosering. Diamantboring. Bakkelvarre, Suolomaras og Guoikkavarre.

;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.204 C;10 sider

Abstrakt:

GM-oppdragene nr. 137 (1954), nr. 159 (1955) og nr. 183 (1956) var konsen- trert om leting etter jernmalm i Karasjokområdet. Fra oppdrag 183 foreligger det ikke rapport., men viser til resyme av Per Fr. Trøften datert 20 mai 1957. Dette resyme ligger i rapportarkivet. Jernmalmprospekteringen i Karasjokområdet var i 1956 i sin avsluttende fase. Det gjensto magnetometrisk rekognosering over et område ved Bakkelvarre samt prøvetaking av forekomstene Suolomaras og Guoikkavarre på dypet. Ved Bakkel- varre ble det rekognosert et ca. 14 km2 stort område, men det ble ikke ob- servert anomalier av større interesse. Forekomstene Suolomaras og Guoikkavarre var begge grundig prøvetatt i dagen. Denne jernmalmtype er lite motstandsdyktig mot forvitring og det var derfor nødvendig med diamantboring for å få friske prøver fra dypet. Det ble i alt boret ca. 380 meter fordelt på 5 hull.

Wennervirta, H.; Trøften, Per Fr.; Logn, Ø.; Brækken, H. , 1957

	Geofysisk/geologisk undersøkelse Karasjok Jernmalmfelter.

;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.159;44 sider

Abstrakt:

Tidligere rapporter: GM Rapport nr. 114 over undersøkelsene i 1953 (udatert), GM Rapport nr. 137/Foreløpig 29/9-54 og GM Rapport nr. 137/Foreløpig 30/10-54 over undersøkelsene i 1954. Det henvises også til GM Rapport 159/Foreløpig 24/10-55 over undersøkelsene i 1955. Hensikten med undersøkelsene i 1955 var å føre de tidligere arbeidene videre. De geologiske undersøkelsene omfattet en systematisk kartlegging av den jernmalmførende formasjon. De geofysiske undersøkelsene hadde to formål: 1. Lokalisere nye malmforekomster ved ut- sstrakte magnetiske rekognoseringsmålinger. 2. Kartlegge nøyere de allerede kjente forekomster ved ulike geofysiske metoder. Foruten magnetiske målinger ble det forsøksvis utført gravimetriske målinger og selvpotensialmålinger. GM Rapport 159 er ganske omfattende og en skal ikke her gå nøyere inn på resultatene av undersøkelsene, men bare nevne de forekomster av jernmalm som hittil er funnet: Guoikkevarre (tidligere Suolomaras II), Soulamaras (tid- ligere Suolomaras I), Njuovcokka, Gæssegielas. Forøvrig henvises til H. Wennervirta's beskrivelse av Karasjoksområdets geologi i NGU-publikasjon nr. 258 (Årbok 1968).

Wennervirta, Heikki , 1968

	Karasjokområdets geologi.

;Norges geologiske undersøkelse;TIDSSKRIFTARTIKKEL;NGU; No.258;131-184 sider

	Abstrakt:
	Precambrian meta-sediments and igneous rocks from the Karasjok Region, Finnmark, Norway are petrographically described. Brief description of structures and a comparison with other areas are also presented.

Brækken, H.; Wennervirta, H. , 1954

	Geofysiske/geologiske malmundersøkelser Karasjok.

;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.137/forel.;11 sider

Abstrakt:

Suolomaras jernmalmfelt ligger ca. 35 km sydvest for Karasjok tettsted, på østsiden av elvene Karasjokka og Bautajokka. I dette feltet ble det påtruffet 3 malmforekomster. Forekomsten Suolomaras I ble detaljmålt magnetisk og det ble dessuten forsøkt tyngdemålinger. Suolomaras II (også benevnt Guoikkavarre) ble rekognosert magnetisk, likeledes forekomsten på Njuovcokka. Den geologiske undersøkelse omfattet et område av størrelsesorden 125 - 150 km2. Det henvises forøvrig til H. Wennervirta's beskrivelse av Karasjok- områdets geologi i NGU-publikasjon nr. 258 (Årbok 1968).

---

Faktaarket ble generert 25.04.2024

Spørsmål eller kommentarer vedrørende faktaarket kan mailes til: ressursdatabaser@ngu.no

Copyright © 2024 Norges geologiske undersøkelse