English version
INDUSTRIMINERALDATABASEN
Registrering 1838 - 303 Gjelset
(Objekt Id: 7484)
(Sist oppdatert: 09.02.2005)

Lokalisering
Fylke: Nordland Kommune: Gildeskål (1838)
Kart 1:50000: Glomfjord (1928-1) Kart 1:250000: Mo i Rana
Koordinatsystem: EU89-UTM Zone 33
Øst: 453749 m. Nord: 7426400 m.
Lengdegrad: 13.9413330 Breddegrad: 66.9517990
Kartvisning

Ressurs
Ressurstype: Silika Ressursundertype: Kvartsitt

Betydning
Råstoffbetydning: Liten betydning (reg. 18.02.2015)

Ressurser og produksjon
Aktivitet: Gruvedrift Reserver:
Driftsmetode: Underjordsdrift Historisk produksjon: 0 tusen tonn


Operasjoner
Fra - Til Aktivitet Kommentar
1930 Regulær drift Selskap/Institusjon:grunneier
1975 Detaljkartlegging Selskap/Institusjon:NGU

Mineralisering
Æra: Paleozoikum Periode:
Genese: Regionalmetamorf Form: Uregelmessig
Hovedtekstur: Granoblastisk Min. fordeling: Uregelmessig
Kornstørrelse: Middelskornet (1-3 mm)
Strøk/Fall: 105 / 60 Retning:
Feltstupning:
Stratigrafisk klassifikasjon av vertsbergart
Æra: Paleozoikum Periode:
Provins: Kaledonidene
Geotek.enhet: Rødingsfjelldekkekomplekset
Tektonisk complex:
Intrusivt komplex:
Gruppe: Beiardekket Formasjon: Meløygruppen

Mineralogi
Mineral Mengde
Kvarts Hovedmineral (>10%)
Muskovitt Underordnet mineral (1-10%)
Erts Aksessorisk mineral (<1%)

Opplysning(er) i fritekstformat
Fri tekst
Et kvartsittdrag går fra sjøen ved Frivika (omkring 2 km sør for Gjelset på østsiden av Sørfjorden i Gildeskål) østover opp til Kjellingvatn. Kvartsitten har et uregelmessig (foldet) forløp og er i dagen splittet opp i minst 3 ulike kropper. Lokaliteten Kvarsneset (på gamle registreringskart) tilsvarer sannsynligvis denne forekomst. I 1930-årene drev grunneieren en beskjeden kvartsdrift på sonen på et sted omkring 10 m.o.h. på et sted som i dag ligger i vegkanten (sødøst-siden) av nåværende riksveg. Materialet (minst 2000 t) ble skipet til Sulitjelmabolaget og Thamshavn. Kvartsitten er tildels betydelig innblandet med glimmermineraler. Den er foliert, og tynne kvartsitthorisonter alternerer med opptil cm tykke glimmerhorisonter. Overgangene mellom de "rene" kvartshorisonter og mellomliggende kvartsglimmerskiferhorisonter er gradvise. I 1975 ble det satt to kjerneborhull på forekomsten (NGU rapp 1336/12A) og kjemiske analyser viste Al2O3-innhold på mellom 3 og 7%. Forekomsten er i dag med andre ord alt for uren til industrielt bruk.

Litteraturfortegnelser:
Fra NGU's Referansearkiv.:
Wanvik, Jan Egil , 2001
Kvartsressurser i Nordland
;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.2001.020;103 sider
Abstrakt:
Rapporten gir en oversikt over kvarts- og kvartsittforekomster i Nordland fylke Sammenstillingen har som basis en gjennomgang av relevant rapport, kart og arkiv-materuale ved NGU og tilgjengelig skriftlige og muntlige informasjoner fra privat industri. For å kunne framskaffe en mest mulig helhetlig oversikt over forekomstene i hele fylket har det blitt gjennomført supplerende felt- undersøkelser med prøvetaking og kjemiske analyser av en rekke forekomster. Rapporten konkluderer med at det ikke er lokalisert kvartsittforekomster som kan overta når Mårnes innstiller driften, og kun i Fauske-Sørfold området opptrer relevante forekomster med ferrosilisiumkvalitet. Disse er imidlertid smale og langstrakte og egner seg dårlig for dagbruddsdrift. Foruten kvartforekomstene på Drag er forekomster på Saltfjellet og i Ballangen omtalt som mulige fremtidige kvartsreserver for mer høyverdige formål.

Øvereng, Odd , 1976
Geologisk detaljkartlegging og diamantboring av kvartsitt ved Opsal, Gildeskål kommune, Nordland.
;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.1336/12A;22 sider
Abstrakt:
På bakgrunn av tidligere rekognoserende undersøkelser ble det foreslått detaljundersøkelse av kvartsittdraget mellom Kyllingvann og Opsal (opsal kvartsittfelt). Detaljundersøkelsen omfattet geologisk detaljkartlegging og diamantboring. Innenfor Opsal kvartsittfelt ligger en "kvartsitt"-reserve beregnet til ca. 0.3 mill. tonn totalt. Imidlertid er kvaliteten sterkt varierende og jevnt over meget dårlig bortsett fra i Nonshaugen kvartsittforekomst hvor kvarts- itten er av slik kvalitet at den kan tenkes å få en økonomisk utnyttelse. Kvartsittreserven i Nonshaugen kvartsittforekomst er beregnet til ca. 560.000 tonn.

Øvereng, Odd , 1974
Kalkstein- og kvartsundersøkelser i Gildeskål kommune, Nordland fylke.
;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.1164/13;16 sider
Abstrakt:
Rekognoserende undersøkelser av en rekke kalk/dolomitt og kvartsittfelter i Gildeskål kommune er blitt utført. I alt er det undersøkt 6 kalkstein/dolo- mittfelter og 4 kvartsittfelter. Når det gjelder kalk/dolomittfeltene er kvaliteten for dårlig til at de kan tenkes utnyttet økonomisk. En detaljert undersøkelse av kvartsittdraget mellom Kyllingvann og Opsal anbefales.

Wennberg, Johan , 1960
Rapport over en befaring av Gjelset kvartsittfelt i Gildeskål herred
;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;Bergarkivet; No.BA 7458;2 sider
Abstrakt:
Den steiltstående kvartsittbenken kan følges fra vegskjæringen like ved sjøen og 2-300 m østover. Bredden er 70-80 m. Kvartsitten er dels meget uren (glim- mer). En prøve er analysert: 94.52% SiO2, 2.45% Al2O3, 0.40% Fe2O3.


Faktaarket ble generert 26.04.2024

Spørsmål eller kommentarer vedrørende faktaarket kan mailes til:
ressursdatabaser@ngu.no
Copyright © 2024 Norges geologiske undersøkelse