English version
	INDUSTRIMINERALDATABASEN
	Registrering 1838 - 304 Nonshaugen
	(Objekt Id: 7485) (Sist oppdatert: 13.11.2006)

Operasjoner

	Fra - Til	Aktivitet	Kommentar
	1960	Kjerneboring	Selskap/Institusjon:NGU
	1975	Kjerneboring	Selskap/Institusjon:NGU

Mineralisering

	Æra:	Paleozoikum	Periode:
	Genese:	Sedimentær/metamorf	Form:	Lag
	Hovedtekstur:	Granoblastisk	Min. fordeling:	Massiv

Kornstørrelse:

	Strøk/Fall:	270 / 35	Retning:
			Feltstupning:

Stratigrafisk klassifikasjon av vertsbergart

Æra:

Paleozoikum

Periode:

	Provins:	Kaledonidene
	Geotek.enhet:	Rødingsfjelldekkekomplekset
	Tektonisk complex:
	Intrusivt komplex:

Gruppe:

Beiardekket

Formasjon:

Meløygruppen

Mineralogi

	Mineral	Mengde
	Kvarts	Hovedmineral (>10%)

Opplysning(er) i fritekstformat

Fri tekst

En 1400 m lang kvartsitthorisont som strekker seg fra Kjellingvann i vest via Nonshaugen (Nonsfjellet) til Oppsal i øst, syd for gården Oppsal i Gildeskål. Feltet ligger øst for Sørfjordens sydende, og rett østenfor det såkalte Gjelset-feltet. Ved Kjellingvann er det tatt ut en prøvelast. Anleggsveg er bygget opp til prøvebruddet. Avstanden fra bruddet og ned til sjøen er ca. 500 m. Kvartsitten er stedvis intenst foldet. Like nordøst for Kjellingvann ved Nonshaugen er kvartsitten delvis mobilisert og rekrystallisert. Det er her prøvebruddet ligger. Mektigheten er her på gjennomsnittlig ca.10 m og samlet kvartsittreserve er beregnet til ca. 560.000 tonn. Kjerneboringer her i 1975 viste brukbar kvalitet: SiO2=98.0-99.6%(99.0%gj.sn.), Al2O3=0.20-0.84%(0.5%gj.sn.), Fe2O3=0.09-0.16%. Kvartsitten er grovkornet, og det er derfor blitt foretatt sporelementanalyse med laser-ablasjon (LA-ICP-MS). Analysen viser for høye nivåer for kravene til superren kvarts. Al=48ppm, Ti=21ppm, Li=6ppm. Fe=0,4ppm. Kulturlandskap Nordland har etablert seg på forekomten med skulpturparken "Den glemte staden". Sonen fortsetter både mot vest (Gjelset-forekomsten) og øst (Oppsal-bruddet). Her er imidlertid kvartsittdraget bygget opp av flere kvartsitthorisonter adskilt av tynne (opptil 3 cm mektige) kvartsglimmerskifer-horisonter. (Mindre skjerp 1) Ca. 1300 m syd for Oppsal gård ble det på 30-tallet tatt ut litt kvartsitt i et foldet parti, der det som før driften tok til så ut til å være en mektig sone viste seg bare å være et tynnere skall med kvartsglimmerskifer innenfor. Litteratur: Bøckman, K.L. 1953: Norges kalksteins- og kvartsittforekomster, BA 5396

Litteraturfortegnelser:

Fra NGU's Referansearkiv.:

Øvereng, Odd , 1976

	Geologisk detaljkartlegging og diamantboring av kvartsitt ved Opsal, Gildeskål kommune, Nordland.

;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.1336/12A;22 sider

Abstrakt:

På bakgrunn av tidligere rekognoserende undersøkelser ble det foreslått detaljundersøkelse av kvartsittdraget mellom Kyllingvann og Opsal (opsal kvartsittfelt). Detaljundersøkelsen omfattet geologisk detaljkartlegging og diamantboring. Innenfor Opsal kvartsittfelt ligger en "kvartsitt"-reserve beregnet til ca. 0.3 mill. tonn totalt. Imidlertid er kvaliteten sterkt varierende og jevnt over meget dårlig bortsett fra i Nonshaugen kvartsittforekomst hvor kvarts- itten er av slik kvalitet at den kan tenkes å få en økonomisk utnyttelse. Kvartsittreserven i Nonshaugen kvartsittforekomst er beregnet til ca. 560.000 tonn.

Færden, Johannes , 1960

	Gildeskål kvartsittfelter

;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;Bergarkivet; No.BA 6468;2 sider

	Abstrakt:
	To borhull skal settes i forekomsten. Prøveboringen viser i fem prøver 0.9- 2.35% AhO3, best er 0.9% over 4.5 m. En annen analyse på 0.4% er noe uklar m.h.t. hvor den er tatt (Opsal V). I Opsal Ø er glimmerskifer innblandet i kvartsitten, som må betegnes som verdiløs.

Wennberg, Johan , 1960

	Rapport over en befaring av Gjelset kvartsittfelt i Gildeskål herred

;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;Bergarkivet; No.BA 7458;2 sider

	Abstrakt:
	Den steiltstående kvartsittbenken kan følges fra vegskjæringen like ved sjøen og 2-300 m østover. Bredden er 70-80 m. Kvartsitten er dels meget uren (glim- mer). En prøve er analysert: 94.52% SiO2, 2.45% Al2O3, 0.40% Fe2O3.

Poulsen, A.O. , 1936

	Rapport over kvartsforekomster ved Sørfjorden

;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;Bergarkivet; No.BA 6470;30 sider

	Abstrakt:
	Detaljerte beskrivelser av geologi og anleggs- og driftskalkyle av 3 forekom- ster av kvartsitt (Høysetdalen er ikke registrert i Bergarkivet).

Øvereng, Odd , 1974

	Kalkstein- og kvartsundersøkelser i Gildeskål kommune, Nordland fylke.

;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.1164/13;16 sider

	Abstrakt:
	Rekognoserende undersøkelser av en rekke kalk/dolomitt og kvartsittfelter i Gildeskål kommune er blitt utført. I alt er det undersøkt 6 kalkstein/dolo- mittfelter og 4 kvartsittfelter. Når det gjelder kalk/dolomittfeltene er kvaliteten for dårlig til at de kan tenkes utnyttet økonomisk. En detaljert undersøkelse av kvartsittdraget mellom Kyllingvann og Opsal anbefales.

Færden, Johannes , 1961

	Opsal kvartsittforekomster, Gildeskål kommune, Nordland fylke.

;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;Bergarkivet; No.BA 5522;2 sider

Abstrakt:

Kvartsitten i området stryker ca. Ø-V med fall ca. 5 grader mot S. På grunn av erosjon er kvartsitten delt i to. Sannsynligvis er kvartsitten del av en horisont av adskillig lengde. Den forekomsten som er undersøkt er den eneste som kunne tenkes å bli gjenstand for brytning i dagbrudd. Etter å ha foretatt røskinger med prøvetakning og påfølgende analysering, ble det boret tre diamantborhull på forekomsten, tilsammen 75 m. Fra dia- mantborhull 2 har men følgende analyseresultater: 98.77% SiO2, 0.45% Al2O3, 0.024% S og 0.0007% P. Kvartsittmengden er beregnet til ca. 90 000 tonn med 98.70% SiO2 og 0.45% Al2O3.

Flood, Boye , 1960

	Rapport over Opsal Kvartsittforekomst, Gildeskål, Nordland fylke.

;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;Bergarkivet; No.BA 5650;2 sider

Abstrakt:

Kvartsitten er betydelig mindre enn Mårnes-kvartsitten som ligger i samme kommune, men den ser ut til å være av bedre kvalitet. Det er tidligere brudt kvartsitt i denne forekomsten. Forekomsten stryker stort sett mot Ø og faller 30-40 gr. mot S. Kvartsitten er enkelte steder tektonisk påvirket, og i tillegg til dette er den betydelig overdekket, hvilket gjør det vanskelig å få en klar forestilling om fore- komsten. Kvartsitten er på begge sider omgitt av glimmerskifer som tildels er svært granatrik. Det gamle kvartsittbruddet på Opsal ligger i en fold. En nærmere undersøkelse av kvartsitten bør foretas fra Killingvann og øst- over. Mektigheten av kvartsitten varierer mye, mellom 20 og 180 m. Det anbefales at det blir satt igang røskingsarbeide fra Killingvann og østover mot Nonshaugen før eventuell diamantboring. Prøver tatt fra bruddet viser i gjennomsnitt 98.24% SiO2.

Selmer Olsen, Rolf , 1975

	Vedrørende kvartsittforekomster i Troms og Nordland

;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;Bergarkivet; No.BA 5832;15 sider

Abstrakt:

Kvartsittforekomster i Balsfjord, Målsjord, Sørreisa, Dyrøy, Gildeskål (Opsal, Mårnes) og Bodin. Det presenteres geologiske beskrivelser av forekomstene, dels med estimering av størrelse og geometri. Fra Målsjord og Dyrøy presen- teres enkle oppredningsforsøk som viser redusert Al2O3-innhold etter knusing og vasking. På Dyrøy er det foretatt kjerneboring (4 hull), og analyser av kjernene presenteres. Ingen enkeltprøve viser lavere enn 0.7% Al2O3.

Sverdrup, Thor L. , 1963

	Angående kvartsitt fra Opsal, Gildeskål kommune i Nordland.

;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;Bergarkivet; No.BA 5713;5 sider

	Abstrakt:
	I området fins tre kvartsittforekomster, som tilssammen utgjør et betydelig volum. De tektoniske forhold på stedet er kompliserte. Sommeren 1960 ble det boret tre hull på forekomsten. Bergarten i heng og ligg er glimmerskifer. Forekomsten er den største i området, nest etter Mårnes-kvartsitten.

---

Faktaarket ble generert 19.04.2024

Spørsmål eller kommentarer vedrørende faktaarket kan mailes til: ressursdatabaser@ngu.no

Copyright © 2024 Norges geologiske undersøkelse