English version
INDUSTRIMINERALDATABASEN
Registrering 1840 - 304 Hessihompen
(Objekt Id: 7490)
(Sist oppdatert: 23.11.2006)

Lokalisering
Fylke: Nordland Kommune: Saltdal (1840)
Kart 1:50000: Beiardalen (2028-1) Kart 1:250000: Saltdal
Koordinatsystem: EU89-UTM Zone 33 (Koordinatene IKKE bekreftet)
Øst: 507433 m. Nord: 7418696 m.
Lengdegrad: 15.1696830 Breddegrad: 66.8861320
Kartvisning

Ressurs
Ressurstype: Olivin Ressursundertype: Olivin

Betydning
Råstoffbetydning: Liten betydning (reg. 18.02.2015)

Ressurser og produksjon
Aktivitet: Prospektering Reserver:
Driftsmetode: Historisk produksjon:


Mineralisering
Genese: Form:
Hovedtekstur: Min. fordeling:
Kornstørrelse:
Strøk/Fall: Retning:
Feltstupning:
Stratigrafisk klassifikasjon av vertsbergart
Æra: Periode:
Provins:
Geotek.enhet:
Tektonisk complex:
Intrusivt komplex:
Gruppe: Formasjon:

Mineralogi
Mineral Mengde
Olivin Hovedmineral (50-90%)

Opplysning(er) i fritekstformat
Fri tekst
I. L.: Hessihompen er registrert som olivinfrekomst. Tre separate ultramafiske linser ligger etter hverandre over en strekning på 3 km i retning NØ-SV. Linsene består av dunitt som dels er omvandlet til serpentinitt og lokalt er omvandlingen gått videre til kleber. Forkomstene er lagt inn på det geologiske kartet i 1.50 000. Det er de to midterste kroppene som har mest kleberomvvandling, mest i randsonen. Fra disse har det vært tatt ut noe kleber til lokalt bruk. Innrisning av navn med dato opp mot hundre år tilbake i tiden finnes. Kleberen er talkrik og har hyppig rosetter av tremolitt. Et stykke inn i liggen under ultramafitt-linsen lengst i SV ble det observert fargebåndet marmor av Leivset-typen. I heng av de ti midterste ultramafittlinsene er det utviklet et konglomerat med varierende sammensetning. Det er lokalt også et kalk-konglomerat. I forbindelse med linsen lengst i NØ i toppen med trigpunkt finnes det i heng av linsen konglomeratet og i ligg er det en skifer med høye innhold av granat og staurolitt. Her opptrer det også en meget muskovittrik bergart. I grensesonen av ultramafitten er det ved trigpunktet funnet jack-straw tekstur hvor olivin har vokst i talkskifer. Konklusjon: Forekomstene ligger i Svartisen Nasjonalpark. Forekomsten kan stå registrert men det gjøres ikke undersøkelser.

Litteraturfortegnelser:
Fra NGU's Referansearkiv.:
Bucher-Nurminen, Kurt , 1988
Metamorphism of ultramafic rocks in the Central Scandinavian Caledonides
;Norges geologiske undersøkelse;TIDSSKRIFTARTIKKEL;Special publication; No.3;86-95 sider
Abstrakt:
Lenses and boudins of ultramafic rocks in the Central Scandinavian Caledonides (CSC) represent parts of dismembered ophiolite sequences and fragments of sub- continental upper mantle. The metaperidotites are isofacial with the metamorp- hic envelope, usually metasediments but in place also metagranitoids. Metamorphic assemblages in metaperidotites of the CSC, together with additional geological constraints, define a regional metamorphic gradient of prograde metamorphism which passes through the approximate PT-coordinates (in C and kbars): 400/4, 500/6, 600/8, 700/9. The sequence of prograde metamorphic assemblages is (with increasing temperature): antigorite+brucite, antigorite+ forsterite, forsterite+talc, forsterite+enstatite+chlorite, and forsterite+ enstatite+green spinel. The maximum temperature was not sufficient to replace calcic amphibole by calcic pyroxene. Pargasite overgrowth on earlier tremolite demonstrates the prograde nature of the metamorphism. Most of the ultramafic rocks probably represent progresively metamorphosed serpentinites (mantle-or crustal serpentinites?). The regional distribution of assemblages in the ultramafic rocks of the CSC defines a regular pattern which cross-cuts the nappe boundaries of the area.

Gjelle, S. , 1980
Beiardalen. Berggrunnskart; Beiardalen; 20281; 1:50 000; trykt i farger; NGU-rapport 1502A (1977)
;Norges geologiske undersøkelse;KART


Faktaarket ble generert 20.09.2021

Spørsmål eller kommentarer vedrørende faktaarket kan mailes til:
ressursdatabaser@ngu.no
Copyright © 2021 Norges geologiske undersøkelse