English version
INDUSTRIMINERALDATABASEN
Registrering 1838 - 310 Prestegården
(Objekt Id: 7497)
(Sist oppdatert: 24.11.2006)

Lokalisering
Fylke: Nordland Kommune: Gildeskål (1838)
Kart 1:50000: Gildeskål (1929-2) Kart 1:250000: Bodø
Koordinatsystem: EU89-UTM Zone 33
Øst: 458799 m. Nord: 7438500 m.
Lengdegrad: 14.0526920 Breddegrad: 67.0610550
Kartvisning

Ressurs
Ressurstype: Silika Ressursundertype: Kvartsitt

Betydning
Råstoffbetydning: Liten betydning (reg. 18.02.2015)

Ressurser og produksjon
Aktivitet: Prospektering Reserver:
Driftsmetode: Historisk produksjon:


Operasjoner
Fra - Til Aktivitet Kommentar
1953 Prøvetaking Selskap/Institusjon:Bøckman, K.L.
1973 Prøvetaking Selskap/Institusjon:NGU

Mineralisering
Æra: Paleozoikum Periode:
Genese: Sedimentær avsetning Form: Lag
Hovedtekstur: Min. fordeling:
Kornstørrelse:
Strøk/Fall: 355 / 40 Retning:
Feltstupning:
Stratigrafisk klassifikasjon av vertsbergart
Æra: Paleozoikum Periode: Kambrium
Provins: Kaledonidene
Geotek.enhet: Rødingsfjelldekkekomplekset
Tektonisk complex:
Intrusivt komplex:
Gruppe: Beiardekket Formasjon: Gildeskålgruppen

Mineralogi
Mineral Mengde
Kvarts Hovedmineral (>10%)
Muskovitt Underordnet mineral (1-10%)

Opplysning(er) i fritekstformat
Fri tekst
En nord-syd gående kvartsittbenk som fortsetter både nordover og sydover. Mektigheten ved lokaliteten er på ca. 20 m. Den har et fall som svinger mellom 30-50° øst, og den har glimmerskifer i heng og ligg. Kvartsitten er utpreget benket, hvor mektigheten på benkene varierer fra 1-10 cm. Benkene er adskilt med mm tykke glimmerhorisonter. Kvartsitten er relativt mye forurenset av glimmer. Prøver tatt av NGU i 1973 viste enkeltanalyser med Al2O3 ned mot 0.63 %, men gj.snittverdier på tvers av kvartsitten viser ca. 1.0 % Al2O3. Prøver tatt av Bøckman i 1953 viste Al2O3 på 2.14 %. Kvartsittsonen er også prøvetatt av NGU i 1994 omkring 800 m lengre nord (ved koord. 4587 74393) der den er 15 m mektig. Al2O3=1.0% og 1,5 km lengre nord (ved koord 4587 7440) der den er 10 m mektig. Al2O3-innholdet var her omtrent det samme.

Litteraturfortegnelser:
Fra NGU's Referansearkiv.:
Wanvik, Jan Egil , 2001
Kvartsressurser i Nordland
;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.2001.020;103 sider
Abstrakt:
Rapporten gir en oversikt over kvarts- og kvartsittforekomster i Nordland fylke Sammenstillingen har som basis en gjennomgang av relevant rapport, kart og arkiv-materuale ved NGU og tilgjengelig skriftlige og muntlige informasjoner fra privat industri. For å kunne framskaffe en mest mulig helhetlig oversikt over forekomstene i hele fylket har det blitt gjennomført supplerende felt- undersøkelser med prøvetaking og kjemiske analyser av en rekke forekomster. Rapporten konkluderer med at det ikke er lokalisert kvartsittforekomster som kan overta når Mårnes innstiller driften, og kun i Fauske-Sørfold området opptrer relevante forekomster med ferrosilisiumkvalitet. Disse er imidlertid smale og langstrakte og egner seg dårlig for dagbruddsdrift. Foruten kvartforekomstene på Drag er forekomster på Saltfjellet og i Ballangen omtalt som mulige fremtidige kvartsreserver for mer høyverdige formål.

Bøckman, K.L. , 1967
Norges kalksteins- og kvartsforekomster.
;Elektrokemisk A/S;FAGRAPPORT; UTREDNINGSRAPPORT;Bergarkivet; No.BA 5245;89 + 61 sider

Øvereng, Odd , 1974
Kalkstein- og kvartsundersøkelser i Gildeskål kommune, Nordland fylke.
;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.1164/13;16 sider
Abstrakt:
Rekognoserende undersøkelser av en rekke kalk/dolomitt og kvartsittfelter i Gildeskål kommune er blitt utført. I alt er det undersøkt 6 kalkstein/dolo- mittfelter og 4 kvartsittfelter. Når det gjelder kalk/dolomittfeltene er kvaliteten for dårlig til at de kan tenkes utnyttet økonomisk. En detaljert undersøkelse av kvartsittdraget mellom Kyllingvann og Opsal anbefales.


Faktaarket ble generert 21.09.2021

Spørsmål eller kommentarer vedrørende faktaarket kan mailes til:
ressursdatabaser@ngu.no
Copyright © 2021 Norges geologiske undersøkelse