English version
	INDUSTRIMINERALDATABASEN
	Forekomst 1838 - 314 Mårnes
	(Objekt Id: 7502) (Sist oppdatert: 07.12.2015)

Produkt

	Element/produkt	Gehalt/Kvalitet	Reg. dato
	Metallurgisk	??? %	10.03.1995
	Sement	??? %	10.03.1995
	Slaggdanner	??? %	10.03.1995

Operasjoner

	Fra - Til	Aktivitet	Kommentar
	1934 - 1950	Regulær drift	Selskap/Institusjon:A/S Norwegian Talc, Jacob Kjøde
	1964	Kjerneboring	Selskap/Institusjon:NGU
	1970	Regulær drift	Selskap/Institusjon:Elkem A/S, Salten Verk

Mineralisering

	Æra:	Paleozoikum	Periode:
	Genese:	Sedimentær avsetning	Form:	Lag
	Hovedtekstur:	Granoblastisk	Min. fordeling:	Massiv

Kornstørrelse:

Middelskornet (1-3 mm)

	Strøk/Fall:	10 / 20	Retning:
			Feltstupning:

Stratigrafisk klassifikasjon av vertsbergart

Æra:

Paleozoikum

Periode:

	Provins:	Kaledonidene
	Geotek.enhet:	Rødingsfjelldekkekomplekset
	Tektonisk complex:	Beiardekket
	Intrusivt komplex:

Gruppe:

Meløygruppen

Formasjon:

Mineralogi

	Mineral	Mengde
	Kvarts	Hovedmineral (>10%)
	Muskovitt	Underordnet mineral (1-10%)

Opplysning(er) i fritekstformat

Fri tekst

På stedet Stigan (Stian) NV på Sandhornøy ligger Mårnes kvartsittforekomst. Kvartsittenheten som tilhører Meløygruppen i Beiardekket i Rødingsfjell-dekkekompleks strekker seg fra sjøen og oppover en fjellskråning sørvestover forbi fjelltoppen Sandhornet (se bildevedlegg 4). Kvartsitten er bredest ved sjøen og smaler av sørover. Den renere og brytbare delen som har en mektighet på omkring 30 meter, danner det midtre partiet og kiler således ut mot sør tidligere enn hele kvartsittpakken. Kvartsittlagene her er av varierende kvalitet, og etter hvert som kravene til smeltekvarts har blitt strengere har inndelingen i forskjellige kvaliteter blitt skjerpet. Forekomsten er således inndelt i A og B kvalitet, basert på innhold av forurensende mineraler, og derav resulterende kjemi. For A-kvalitet settes i dag en øvre grense på 0.6% Al2O3, og B-kvalitet har en øvre grense på 1.0% Al2O3. B-kvaliteten har i motsetning til A-kvaliteten et relativt høyt innhold (2.5-6%) av impregnasjoner av sericitt-glimmer, som i felt kan sees som blinkende små nåler. Den har også hyppigere glimmer-skikt enn A-kvaliteten som i praksis viser seg å ha færre enn 5 per meter. A-kvalitet har gjennomgående en grov kornstuktur og glassaktig farge, mens B-kvaliteten er dominert av fin kornstruktur og melkehvit farge. C-kvalitet, med over 1% Al2O3 er ikke normal salgsvare, og er forurenset av biotitt, kloritt og granat. NGU kjerneboret på forekomsten i 1964. Jacob Kjøde som drev forekomsten fra 1935-1950 leverte det meste av kvartsen til Orkla Metal (Thamshavn) og Sulitjelma. Produksjonen i årene 1939-1950 var på 163 000 t, og gjennomsnittsanalyse var 1,67% Al2O3 og 0.66% Fe. Elkem ASA Salten Verk har drevet på forekomsten siden 1970. Inntil utgangen av år 2000 var det totalt tatt ut ca 8.4 mill tonn. Det er i dag reserver på 1.4 mill. tonn A-kvalitet (<0.6% Al2O3) som forventes å ha en levetid på 10-15 år. Det brytes i dag i henhold til to kvalitetsgrupper: A-kvalitet med 0.55% Al2O3, 0.15% Fe2O3, 0.027% TiO2. B-kvalitet med 0.6-1.0% Al2O3 Det lave Fe-innholdet er fordelaktig sammenlignet med Tana-kvarts. PRODUKSJON I 2000: 121 000 t A-kvalitet kvartsitt, fordelt slik: 86 000 t (25-130 mm) Elkem Salten 75% FeSi 3-5 000t (10-25 mm) Rana Metall , raffineringsmedia. 80 000 t B-kvalitet, fordelt slik: 32 000t (10-80 mm) Elkem Rana, slaggdanner for FeCr 48 000t (0-10 mm) Norcem, Kjøpsvik (cement) I 2012 var årsprodulsjonen på ca. 125000 tronn totalt

Referanser

.

Bilde(r) fra forekomstområdet:

Foto nr. 1 viser "Not spesified"

Litteraturfortegnelser:

Fra NGU's Referansearkiv.:

Alnæs, Lisbeth Ingrid , 1986

	En geologisk og mineralogisk undersøkelse av Mårnes-kvartsitten i Gildeskål, Nordland.

;NTH Bergavd.;AVHANDLING

Færden, Johannes , 1961

	Mårnes kvartsittforekomst, Gildeskål, Nordland fylke.

;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;Bergarkivet; No.BA 5512;14 sider

Abstrakt:

Kvartsittforekomsten strekker seg fra sjøen og oppover en skråning til en topp, Sandhornet. Kvartsitten har stort sett strøkretning ca. N-S. De omgiv- ende bergarter er kvartsglimmerskifer og bløtere glimmerskifer. På grunn av større erosjonsmotstand danner kvartsittdraget toppen av sedimentpakken. Det blir derfor ingen vanskeligheter med overfjell. På grunn av sprekker deles feltet inn i 5 blokker som er prøvetatt med kanalprøver og diamantboringer. Ved beregningene er det utelukkende brukt analyseresultatene fra diamantbor- kjernene. Det totale areal med kvartsitt er ca. 1.7 km2. Det undersøkte areal er på ca. 0.14 km2.

Wanvik, Jan Egil , 2001

	Kvartsressurser i Nordland

;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.2001.020;103 sider

Abstrakt:

Rapporten gir en oversikt over kvarts- og kvartsittforekomster i Nordland fylke Sammenstillingen har som basis en gjennomgang av relevant rapport, kart og arkiv-materuale ved NGU og tilgjengelig skriftlige og muntlige informasjoner fra privat industri. For å kunne framskaffe en mest mulig helhetlig oversikt over forekomstene i hele fylket har det blitt gjennomført supplerende felt- undersøkelser med prøvetaking og kjemiske analyser av en rekke forekomster. Rapporten konkluderer med at det ikke er lokalisert kvartsittforekomster som kan overta når Mårnes innstiller driften, og kun i Fauske-Sørfold området opptrer relevante forekomster med ferrosilisiumkvalitet. Disse er imidlertid smale og langstrakte og egner seg dårlig for dagbruddsdrift. Foruten kvartforekomstene på Drag er forekomster på Saltfjellet og i Ballangen omtalt som mulige fremtidige kvartsreserver for mer høyverdige formål.

---

Faktaarket ble generert 25.04.2024

Spørsmål eller kommentarer vedrørende faktaarket kan mailes til: ressursdatabaser@ngu.no

Copyright © 2024 Norges geologiske undersøkelse