(Sist oppdatert: 07.11.2006)
|
|
English version | ||||
| INDUSTRIMINERALDATABASEN | |||||
| Registrering 1804 - 313 Vestvatnet | |||||
| (Objekt Id: 7505) (Sist oppdatert: 07.11.2006) |
|||||
|
|
| Lokalisering |
| Fylke: | Nordland | Kommune: | Bodø (1804) |
| Kart 1:50000: | Misvær (2029-2) | Kart 1:250000: | Bodø |
| Koordinatsystem: | EU89-UTM Zone 33 | (Koordinatene IKKE bekreftet) |
| Øst: | 498533 m. | Nord: | 7439896 m. |
| Lengdegrad: | 14.9662600 | Breddegrad: | 67.0763930 |
| Kartvisning |
|
|
| Ressurs |
| Ressurstype: | Karbonatmineraler | Ressursundertype: | Kalk |
| Betydning |
| Råstoffbetydning: | Ikke vurdert (reg. 18.02.2015) |
Mineralisering |
| Æra: | Paleozoikum | Periode: | ||
| Genese: | Sedimentær/metamorf | Form: | Lag | |
| Hovedtekstur: | Båndet | Min. fordeling: | Massiv |
| Kornstørrelse: | Middelskornet (1-3 mm) |
| Strøk/Fall: | Retning: | |||
| Feltstupning: |
| Stratigrafisk klassifikasjon av vertsbergart |
| Æra: | Paleozoikum | Periode: |
| Provins: | Kaledonidene | |
| Geotek.enhet: | Helgelanddekkekomplekset | |
| Tektonisk complex: | ||
| Intrusivt komplex: |
| Gruppe: | Formasjon: |
Opplysning(er) i fritekstformat |
| Fri tekst |
| "Fra Vestvand i Misvær søndenfor Skjærstad kirke har jeg sett prøve av en nesten smaragdgrønn, noe finkornet kalkspatmarmor. Hvor den grønne fargen skyldes et fint nettverk av lysegrønn strålstein, leiet skal etter sigende ligge 0.5 mil fra bunnen av fjorden og være 2 m mektig.'' Ref. JHL. Vogt NGU 22 s. 236. |
Litteraturfortegnelser: |
| Fra NGU's Referansearkiv.: |
| Vogt, Johan H.L. , 1897 |
| Norsk marmor |
| ;Norges geologiske undersøkelse;TIDSSKRIFTARTIKKEL;NGU; No.22;1-364 sider |
| Abstrakt: | |
| Forkortet: Diese Arbeit zerfällt in vier Hauptabschnitte. 1. Über die Geologie des Marmors (S.4-18). 2. Über die wichtigsten Eigenschaften des Marmors, mit besonderer Rücksicht auf die norwegischen Marmorarten daneben über Betrieb usw der Brüche (S. 18-158). 3. Über die wichtigsten norwegischen Marmorfelder, hauptsächlich in der nord- norwegischen Glimmerschiefer-Marmor-Gruppe (S. 159-268); weiter in den Trondheim-schen Schiefern (S. 269-282): im Grundgebirge (S. 282-291); in der Bergen-schen Schiefern (S. 291-296), und Contactmarmor in dem Oslo-Gebiet (S. 296-303). 4. Zum Schluss eine wirthschaftliche über die Marmorproduction der Welt und über die Entwicklung der norwegischen Marmorindustrie. |
| Faktaarket ble generert 26.04.2024 |
| Spørsmål eller kommentarer vedrørende faktaarket kan mailes til: ressursdatabaser@ngu.no |
| Copyright © 2024 Norges geologiske undersøkelse |