English version
INDUSTRIMINERALDATABASEN
Registrering 1804 - 305 Vatnet
(Objekt Id: 7506)
(Sist oppdatert: 25.10.2018)
Borkjerner: Svartvasshei

Lokalisering
Fylke: Nordland Kommune: Bodø (1804)
Kart 1:50000: Valnesfjord (2029-1) Kart 1:250000: Bodø
Koordinatsystem: EU89-UTM Zone 33
Øst: 489433 m. Nord: 7470996 m.
Lengdegrad: 14.7540750 Breddegrad: 67.3551810
Kartvisning

Ressurs
Ressurstype: Silika Ressursundertype: Pegmatittisk kvarts

Betydning
Råstoffbetydning: Liten betydning (reg. 18.02.2015)

Ressurser og produksjon
Aktivitet: Gruvedrift Reserver:
Driftsmetode: Dagbrudd Historisk produksjon:


Produkt
Element/produkt Gehalt/Kvalitet Reg. dato
Metallurgisk 23.10.2001

Operasjoner
Fra - Til Aktivitet Kommentar
Regulær drift

Mineralisering
Æra: Paleozoikum Periode:
Genese: Hydrotermal gang Form: Linse
Hovedtekstur: Strukturløs Min. fordeling: Massiv
Kornstørrelse: Middelskornet (1-3 mm)
Strøk/Fall: Retning:
Feltstupning:
Stratigrafisk klassifikasjon av vertsbergart
Æra: Paleozoikum Periode:
Provins:
Geotek.enhet:
Tektonisk complex:
Intrusivt komplex:
Gruppe: Valnesfjordgruppen Formasjon:

Mineralogi
Mineral Mengde
Kvarts Hovedmineral (>90%)
Muskovitt Aksessorisk mineral (<1%)

Opplysning(er) i fritekstformat
Beskrivelse
Forekomsten ble kartlagt og endel diamantboring ble første gang utført i 1961. Kvartskroppens utgående er linseformet og har en N -S gående strøkretning med fall på 60 grader mot vest. Uttaksmengden ligger i størrelsesorden 10 - 12.000 tonn pr. år og det er fortsatt en god del kvarts igjen. Det finnes noe muskovitt i kvartsen samt fragmenter fra glimmerskiferen på hengsiden. Kvartsen er hovedsakelig brukt i metallurgisk industri. Sommeren 1993 ble midtre partier av forekomsten oppboret og det ble her påvist ca. 200.000 tonn ned til nivå +70 m. Per dato er forekomsten nedlagt da reservene er utdrevet.
Referanser
Referanser: Thorkildsen, C. D. 1961: NGU Rapport 5539. Stien, R. og Valla, o. 1988: Kartlegging og masseberegning av Vatnet kvartsforekomst. Norex A/S.
Beliggenhet
Vatnet kvartsforekomst ligger ved sydenden av Svartvatnet. Avstanden ned til utskipningkai og skeideanlegg ved Hopen er ca. 5 - 6 km. Fra Hopen til Bodø er det ca. 20 km.Forekomsten ligger i utmarka til Vatnet gård. Forekomstens utgående er delvis ovedekket av myr.

Bilde(r) fra forekomstområdet:
Foto nr. 1 viser "Dagbrudd"

Litteraturfortegnelser:
Fra NGU's Referansearkiv.:
Lund, Bjørn , 1994
Vatnet kvartsforekomst. Oppboring
;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.94.006;36 sider
Abstrakt:
Sommeren -93 ble midtre og nordre del av Vatnet kvartsforekomst oppboret med ialt ca 410 m. Det ble boret slik at kvartsmengden ned til et nivå 70 m.o.h. kunne beregnes. Påvist brutto tonnasje er ca. 204.000 tonn. Inklusiv tidligere påviste reserver syd for våre boringer, blir totale produserbare reserver ca. 550.000 tonn.

Bjørlykke, H.; Færden, Johannes , 1961
Svartvasshei kvartsforekomst, Bodø i Nordland. Søknad fra kommunen til Utbyggingsfondet om økonomisk støtte til undersøkelse av forekomsten.
;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;Bergarkivet; No.BA 5517;5 sider
Abstrakt:
Tildels dårlig trykk i rapporten. Forekomsten ligger ca. 1 km N for gården Vatne. Kvartsen kan sees i en åsrygg som går N-S, og den kan sees i ca. 200 m lengde etter strøket. Det er lite forurensninger i kvartsen, og mengden kan anslås til minimum 200 000 tonn. Rapporten presenterer resultat fra kjemisk analyse av 4 prøver tatt fra forekomsten. Kvartsen er ikke god nok til fremstilling av silisium- karbid, og størrelsen på forekomsten gjør den sannsynligvis uegnet til bruk i ferrosilisium. Til glassproduksjon er også kvartsen ubrukbar. I rapporten er det satt opp et forslag til undersøkelse av forekomsten, med et kostnadsoverslag som bakgrunn for søknad om statlig økonomisk støtte til undersøkelse av forekomsten. Rapporten inneholder et svarbrev til søknad, der bevilgninger i overensstemmelse med kostnadsoverslaget blir gitt.

Lund, Bjørn , 1985
Geologisk kartlegging og vurdering av kvartsforekomst ved Svartvasshei.
;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.84.177
Abstrakt:
En kort befaring med oppfølgende kartlegging i nærheten av bruddområdet viste hydrotermale kvartsganger, men de er for små til økonomisk utnyttelse. På grunn av mangelfullt geologisk kartgrunnlag anbefales i første omgang flyfototolkning for videre prospektering etter kvarts. Samtidig bør gruvekart oppjusteres til dagens situasjon for beregning av reservene.

Sverdrup, Thor L. , 1963
Angående kvarts for ferrosilisium i Salten-distriktet.
;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;Bergarkivet; No.BA 5705;9 sider
Abstrakt:
1771 Svartvasshei 33 4895 74713. Kvartsforekomsten har en langstrakt form, strøkretning er N-S, 60 gr. fall V. Kvartsen ligger sonevis i glimmerskifer. Kvartsen er noe forurenset av muskovitt og serisitt. 4 diamantborhull er satt i forekomsten. Videre er det røsket, og fra røskene er det tatt ut prøver for analyse. Ved magnetsepa- rasjon lot produktet seg foredle betraktelig. 1779 Naurstad-Eid 33 4902 74643. Forekomsten ligger i den SØ-lige del av en granittholdig sone, som strekker seg 3-4 km fra den sydligste del av Vatn-vann på østsiden av Kollhamrene. To partier med kvarts finnes sydligst i granittsonen. Fra disse partiene er det tatt endel prøver for analyse. Det viser seg at med de krav som indu- strien stiller idag til en kvarts, holder ikke forekomsten mål. Øienodden 2129 III I området finnes kvartsitt og krystallkvarts i ca. 40 m mektighet. Hvor langt kvartsen fortsetter i strøket er ikke undersøkt. NGU har ingen andre rapporter vedrørende denne forekomsten og heller ingen analyser på kvartsen. 1730 Opsal 33 456.20 7427.10 Kvartsitten stryker Ø-V, fall ca. 5 gr. S. Forekomsten er røsket og tre diamantborhull er påsatt. Kvartsittmengden er beregnet til ca. 90 000 tonn med 98.70% SiO2 og 0.45% Al2O3.

Thorkildsen, C.D. , 1962
Geologisk undersøkelse av Svartvasshei kvartsforekomst, Bodø, Nordland fylke.
;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;Bergarkivet; No.BA 5539;9 sider
Abstrakt:
Kvartsforekomsten har en strøkretning ca. N-S med fall på ca. 60 grader mot vest. Forekomsten har en langstrakt form. Kvartsen ligger sonevis i glimmer- skifer, som foruten glimmer inneholder mineralene diopsid, kloritt, kvarts og feltspat. Man har også en uren kalk i lagrekken. På vestsiden av kvarts- forekomsten er det satt 4 diamantborhull. Lengden av borhullene er rundt 30 m for hvert av dem. Fra borkjernene er det tatt ut 8 prøver for analyse. Over borhull 3 og 4 er det skutt røsker. Fra disse er det tatt hhv. 3 og 2 prøver. Kvartsforekomsten er inndelt i soner vekslende med kvarts og gråberg. Sonene med kvarts er betegnet A, B, C og D, regnet fra øst mot vest. I sone A er det 261 000 tonn med 99.07% SiO2 og 0.19% Al2O3. I sone C er det 22 800 tonn med 98.94% SiO2 og 0.23% Al2O3. For sone B og D er det umulig å angi noen mengder, kvaliteten her er i samsvar med det som er angitt for sone A og C.


Faktaarket ble generert 29.03.2024

Spørsmål eller kommentarer vedrørende faktaarket kan mailes til:
ressursdatabaser@ngu.no
Copyright © 2024 Norges geologiske undersøkelse