English version
	MALMDATABASEN
	Registrering 5610 - 016 Sargejåk
	(Objekt Id: 751) (Sist oppdatert: 07.02.2007)

Mineralisering

	Æra:	Kenozoikum	Periode:	Kvartær
	Genese:	Klastisk sediment	Form:	Uregelmessig
	Hovedtekstur:	Poreromsfylling	Min. fordeling:	Uregelmessig

Kornstørrelse:

Meget ujevnkornet

Hovedomvandling:

	Strøk/Fall:		Retning:
			Feltstupning:

Stratigrafisk klassifikasjon av vertsbergart

Æra:

Periode:

	Provins:
	Geotek.enhet:
	Tektonisk complex:
	Intrusivt komplex:

Gruppe:

Formasjon:

Mineralogi

	Relasjon	Mineral	Mengde
	Gangmineral	Titanitt	Hovedmineral (>10%)
	Gangmineral	Granat	Hovedmineral (>10%)
	Gangmineral	Zirkon	Underordnet mineral (1-10%)
	Gangmineral	Kvarts	Underordnet mineral (1-10%)
	Malmmineral	Titanomagnetitt	Hovedmineral (>10%)
	Malmmineral	Hematitt	Underordnet mineral (1-10%)
	Malmmineral	Goethitt	Underordnet mineral (1-10%)
	Malmmineral	Rutil	Underordnet mineral (1-10%)
	Malmmineral	Kromitt	Underordnet mineral (1-10%)
	Malmmineral	Sølv	Aksessorisk mineral (<1%)
	Malmmineral	Sperrylitt	Aksessorisk mineral (<1%)
	Malmmineral	Gull	Aksessorisk mineral (<1%)
	Malmmineral	PGE-mineraler	Aksessorisk mineral (<1%)

Opplysning(er) i fritekstformat

Fri tekst

The gold field is situated at Sad'gejohka river about 800 m up-stream from its confluence with Bavtajohka river and shortly down-stream from the confluence of stuorra and ucca Sad'gejohka rivers. According to Bjørlykke (1966) this is the only gold field in the Karasjohka greenstone belt where gold has been recovered from the present river channel, which cuts through a thick sequence of Quaternary deposits and underlying bedrocks. Mining was initiated in the 1870s, some years after the first gold discoveries near the community centre at Karasjohka in 1866. The river bed in Sad'gejohka was worked over a distance of about 400 m up-stream from the small gorge through the cliffs of Sargejåk schists near Bavtajohka river and up to the river divide. The riverbed was 1-3 m thick, and rich pockets of gold was found in small depressions in the underlying bedrocks. These comprise deeply weathered chlorite schists that contained gold-bearing sand along small clefts down to a depth of half a metre. The panned gold was rather coarse with nuggets up to 17 grams. In the 1930s when the river bed had been emptied of gold, mining continued south of the river in some till units occurring right above the bedrock, and containing 2-8 g/m3 of gold. Mining ceased during the Second world war. NGU conducted in the period 1984-1990 geological and geophysical investigations of the Quaternary deposits in the Sargejåk area in order to unravel the source of the alluvial gold. Up to 1990 a total of 30 pits had been excavated in the Quaternary deposits together with 38 reversed-circulation drill holes. 6 core holes were drilled through the underlying bedrock, where some minor Cu-mineralisation was discovered during the excavations similar to the the chalcocite-bornite mineralisation in calcite-quartz veins described by Reusch (1903). The Quaternary deposits comprise a 10-38 m thick sequence of intercalated horizons of glaciofluvial sand/gravel and tills. The most prominent of the latter is the D- and E-horizon situated shortly below a thin layer of organic material dated to about 250 ka. They represent the lowermost units overlying deeply weathered bedrocks, which they pass gradually into. Both of these till horizons are enriched in gold which can be panned especially from their tops and/or bottoms. Till horizons become less common and less auriferous up-sequence where glaciofluvial sand and gravel horizons low in gold prevail. Based on the gold contents (number of panned gold grains) in the the lower till horizons a north-trending dispersion fan of detrital gold grains could be defined, starting about 450 m south of the river and widening to 200 m at the river divide. Core-drilling in the underlying bed-rocks clearly demonstrated, that they were deeply weathered and containing minor Cu-mineralisation associated with abundant carbonate-quartz veins and lenses along the foliation in the chloritic Sargejåk schists. The best grades of gold was found in DDH 2 reaching 789 ppb Au over 0.7 m and 226 ppb Au over 1.1 m. Subsequent work has led to the discovery of remnants of a former river bed very rich in gold below the lowermost till horizon, i.e. the E-horizon. The conclusion is that gold enrichment in the lower part of the Quaternary deposits is related to reworking of nuggets formed during deep pre-glacial weathering. The gold became redistributed during episodes of glacial erosion and incorporated into the tills during reworking of gold-rich river beds and pre-existing auriferous tills.

Litteraturfortegnelser:

Fra NGU's Referansearkiv.:

Reusch, Hans , 1902

	Fra det indre af Finmarken

;Norges geologiske undersøkelse;TIDSSKRIFTARTIKKEL;NGU; No.36;64 sider

Abstrakt:

Forkortet: The solid rock. In the region between Bjørnstad (NW corner of the map) and the first geological boundary line (dotted on the map) there are mostly sheared, quartzitic, feldsparbearing sandstone, lying more or less horizontally. Near to Boiabeska is a declivity represented on figs.2 and 3, page 10. On fig.3, the numerals indicate 1. gray, compact, somewhat schistose hälleflinta with some phyllite; 2. reddish-gray sparagmite of a gneissic appearance; 3. red phyllite; 4. quartzitic sandstone; gray or greenish gray; 5. greenish gray phyllite with a slight fissility. The rock of Ravna and the neighbourhood (between the dotted lines on the map) is gneiss-granite, very much the same as the Archaean granites with parallel structuer in Southern Norway. At Kara- sjok and to the South and West of it the predominant rocks are altered sandstones, partly pure quartz sandstone, now appearing as quartzite; partly feldspar-bearing sandstone, now looking like gneissic rocks. Basic rocks, altered gabbro, amphibolite and amphibole schists occur there also. The rock at the gold washings at Sargijokk is probably a sheared gneiss, it is a light, fine-grained greenish-gray schist, rich in muscovite and chlorite. The rock is very much contorted as it seen in fig.1 on page 19 which represents a rock-face l m long.

Dalsegg, Einar , 1987

	Geofysiske bakkemålinger Sargejåk-Vest, Karasjok, Finnmark.

;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.87.145;22 sider

Abstrakt:

I forbindelse med NGUs gullundersøkelser i løsmasser i Sargejåk har Seksjon for geofysikk utført geofysiske bakkemålinger i et ca. 3,5 km2 stort område rundt gamle Sargejåk gullfelt. De metodene som ble benyttet var VLF, magnetometri, gravimetri og seismikk. VLF- og de magnetiske målingene har gitt klare indikasjoner på strøkretningen og at det ikke er forkastninger av betydning i måleområdet. Gravimetrimålingene har påvist en negativ tyngdeanomali ca. 400 m sørøst for massetaket. En mulig anomaliårsak er omvandling i den kvartsfeltspatiske gneisen. De seismiske målingene har vist at løsmassene sør og sørøst for massetaket har en tykkelse på mellom 20 og 30 m. Fjellhastigheten ligger i størstedelen av området mellom 3300 og 4700 m/s, men et område ca. 200-300 m sørøst for massetaket skiller seg ut med hastigheter på under 3000 m/s. Dette området faller delvis sammen med den negative tyngdeanomalien og støtter teorien om en omvandling av gneisen.

Dalsegg, Einar , 1989

	IP-målinger Sargejåk-Vest, Karasjok, Finnmark

;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.89.004;11 sider

Abstrakt:

I forbindelse med NGUs gullundersøkelser i Sargejåk er det utført kombinerte elektriske målinger (IP-RP-SP) samt gravimetri i et ca. 2 km stort område rundt gamle Sargejåk gullfelt. IP-målingene har påvist to anomaliområder. Det ene ligger ca. 1,5 km sørøst for massetaket og anomaliårsaken er trolig godt mineraliserte nivåer i amfibolitt. Det andre ligger like øst for massetaket. Anomaliårsaken er her hittil ikke kjent, men den er tolket til å ligge i fast fjell. Gravimetrimålingene avgrenset en negativ tyngdeanomali påvist i 1987, samt reduserte anomaliens størrelse med ca. 0,5 mgal. Anomaliårsaken er trolig en økning av mektighet eller omvandling av den kvartsfeltspatiske gneisen.

Often, Morten ; Olsen, Lars ; Dalsegg, Einar , 1989

	Statusrapport over undersøkelsene i Sargejåk gullfelt, Finnmark.

;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.89.059;21 sider

Abstrakt:

Undersøkelsene i Sargejåk gullfelt startet i 1984 som et forsøk på å anvende moderne kvartærgeologiske metoder for å finne kildeområdet for dette alluviale gullet. Det er brukt gravemaskin for å avdekke urørte snitt i løsmassene og mekanisk vaskeutstyr for å måle gullinnholdet i løsmassene i felt. VLF, Mag, gravimetri, seismikk og IP er utført. En klart negativ tyngdeanomali og svake IP-anomalier er funnet. I 1988 ble det boret 22 hull med prøvetaking av løsmassene og i kombinasjon med gravegropene er en dispersjonshalo med størrelse på 300 x 100 m i bunnmorene definert. Avgrensningen mot isbevegelsesretningen er skarp. Det foreslås utført diamantboring med stor kjernediameter for å teste området nær avlsutningen av gullanomalien.

Dalsegg, Einar; Midtun, Reidar , 1987

	Geofysiske bakkemålinger Sargejok-Aibmejavri, Karasjok, Finnmark.

;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.87.051;25 sider

Abstrakt:

I forbindelse med et studi av løsmassene i tilknytning til den alluviale gullforekomsten i Sargejok ble det antatt at Sargejokgullets fastfjellskilde var lokalisert på den vestlige åssiden av Aibmecærro. Finnmarksprogrammet ønsket å undersøke dette området i detalj med geofysiske bakkemålinger. Hensikten med disse målingene var å klarlegge om det forelå geologiske strukturer (intrusiver, forkastninger etc.) som kunne passe inn i en tenkt malmmodell. Området ble undersøkt med VLF-, magnetiske- og gravimetriske målinger. Tolkningsresultatene fastla strøkretningene av de elektrisk ledende og de magnetiske sonene. Det ble påvist en større forkastning nær Aibmejavri. Grensen mellom komatitt og amfibolitt ble påvist vest for Aibmecærro. De gravimetriske målingene viste to negative anomalier hvor den ene skyldes granitt.

Often, Morten; Olsen, Lars; Lyså, Astrid , 1990

	Statusrapport over undersøkelsene i Sargejåk gullfelt, Finnmark

;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.90.045;120 sider

Finne, Tor Erik , 1989

	Gull i bekkevann i Sargejåk.

;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.89.120;37 sider

Abstrakt:

Vannprøver fra 37 lokaliteter i Sargejåkka og Bavtajåkka er analysert på gull etter forkonsentrering med aktivt kull; på 21 kationer og på 7 anioner/- grupper. Teknisk svikt under gullanalysen svekker påliteligheten av data- materialet. En lokalitet med forhøyet gullverdi faller sammen med høy konsentrasjon av SO4-- -innhold, og tolkes som en avspeiling av sulfidan- rikning med gull (i løsmassene).

---

Faktaarket ble generert 26.04.2024

Spørsmål eller kommentarer vedrørende faktaarket kan mailes til: ressursdatabaser@ngu.no

Copyright © 2024 Norges geologiske undersøkelse