English version
	INDUSTRIMINERALDATABASEN
	Registrering 1804 - 308 Naurstad
	(Objekt Id: 7510) (Sist oppdatert: 08.02.2005)

Operasjoner

	Fra - Til	Aktivitet	Kommentar
	1962 - 1962	Prøvetaking	Selskap/Institusjon:NGU

Mineralisering

	Æra:	Paleozoikum	Periode:
	Genese:	Sedimentær avsetning	Form:	Lag
	Hovedtekstur:		Min. fordeling:

Kornstørrelse:

	Strøk/Fall:		Retning:
			Feltstupning:

Stratigrafisk klassifikasjon av vertsbergart

Æra:

Paleozoikum

Periode:

	Provins:	Kaledonidene
	Geotek.enhet:	Rødingsfjelldekkekomplekset
	Tektonisk complex:	Beiardekket
	Intrusivt komplex:

Gruppe:

Valnesfjordgruppen

Formasjon:

Mineralogi

	Mineral	Mengde
	Kvarts	Hovedmineral (>10%)

Opplysning(er) i fritekstformat

Fri tekst

Et 100-200m bredt kvartsittlag som strekker seg mange kilometer nordover og sørover ble prøvetatt i 1962 ved Thorkildsen nær sonens krysning med riksvegen. Kvartsitten ser ut til å inneholde litt feltspat og har for dårlig kjemi til å være aktuell for smelteverksindustrien. Al2O3-innholdet er i de beste prøver på 0.8-0.9%, men gjennomsnittstall over litt større volumer ligger på omkring 1.2%. Den samme kvartsitthorisonten ble i 1993 og 1997 prøvetatt omkring 3 km lengre SØ ved Kvitbergan (491800 7461800) på østsida av Naurstad. Kvartsitten står her opp som avlange koller i terrenget og gir opphav til navnet Kvitbergan. Også her er det en del glimmer tilstede og partivis opptrer mer urene bånd. Analyse av en gjennomsnittsprøve fra de bedre partier her i 1993 (JW93-4) viste: Al2O3=0.64%, Fe2O3=0.14%, TiO2=0.09%, CaO=0.01%. Oppfølgende prøvetaking i 1997 (JW97-150, 151, 152) viste imidlertid Al2O3 på henholdsvis 0.85%, 0.89% og 1.42%. Parallelt med forannevnte kvartsittsone ligger ca. 2 km mot øst en lignende kvartsittsone tilhørende samme enhet. Denne sonen krysser over Vågsbotn og ved Rv 80 ligger gode skjæringer som viser at denne sonen er av dårligere kvalitet enn sonen ved Naurstad. Kvartsitten som krysser Tverrlandet øst for Løding er følgelig av for dårlig kvalitet til å kunne benyttes i smelteverksindustrien.

Litteraturfortegnelser:

Fra NGU's Referansearkiv.:

Wanvik, Jan Egil , 2001

	Kvartsressurser i Nordland

;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.2001.020;103 sider

Abstrakt:

Rapporten gir en oversikt over kvarts- og kvartsittforekomster i Nordland fylke Sammenstillingen har som basis en gjennomgang av relevant rapport, kart og arkiv-materuale ved NGU og tilgjengelig skriftlige og muntlige informasjoner fra privat industri. For å kunne framskaffe en mest mulig helhetlig oversikt over forekomstene i hele fylket har det blitt gjennomført supplerende felt- undersøkelser med prøvetaking og kjemiske analyser av en rekke forekomster. Rapporten konkluderer med at det ikke er lokalisert kvartsittforekomster som kan overta når Mårnes innstiller driften, og kun i Fauske-Sørfold området opptrer relevante forekomster med ferrosilisiumkvalitet. Disse er imidlertid smale og langstrakte og egner seg dårlig for dagbruddsdrift. Foruten kvartforekomstene på Drag er forekomster på Saltfjellet og i Ballangen omtalt som mulige fremtidige kvartsreserver for mer høyverdige formål.

Sverdrup, Thor L. , 1963

	Angående kvarts for ferrosilisium i Salten-distriktet.

;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;Bergarkivet; No.BA 5705;9 sider

Abstrakt:

1771 Svartvasshei 33 4895 74713. Kvartsforekomsten har en langstrakt form, strøkretning er N-S, 60 gr. fall V. Kvartsen ligger sonevis i glimmerskifer. Kvartsen er noe forurenset av muskovitt og serisitt. 4 diamantborhull er satt i forekomsten. Videre er det røsket, og fra røskene er det tatt ut prøver for analyse. Ved magnetsepa- rasjon lot produktet seg foredle betraktelig. 1779 Naurstad-Eid 33 4902 74643. Forekomsten ligger i den SØ-lige del av en granittholdig sone, som strekker seg 3-4 km fra den sydligste del av Vatn-vann på østsiden av Kollhamrene. To partier med kvarts finnes sydligst i granittsonen. Fra disse partiene er det tatt endel prøver for analyse. Det viser seg at med de krav som indu- strien stiller idag til en kvarts, holder ikke forekomsten mål. Øienodden 2129 III I området finnes kvartsitt og krystallkvarts i ca. 40 m mektighet. Hvor langt kvartsen fortsetter i strøket er ikke undersøkt. NGU har ingen andre rapporter vedrørende denne forekomsten og heller ingen analyser på kvartsen. 1730 Opsal 33 456.20 7427.10 Kvartsitten stryker Ø-V, fall ca. 5 gr. S. Forekomsten er røsket og tre diamantborhull er påsatt. Kvartsittmengden er beregnet til ca. 90 000 tonn med 98.70% SiO2 og 0.45% Al2O3.

Thorkildsen, C.D. , 1962

	Geologisk undersøkelse av Naurstad-eid kvartsforekomst, Bodin, Nordland fylke.

;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;Bergarkivet; No.BA 5540;7 sider

Abstrakt:

Befaringen ble foretatt etter oppfordring av formannen i Bodin kommunes Tiltaksråd, herr Johannes Hoiaas. Forekomsten ligger i den SØ-lige delen av en granittholdig sone. Granitt- sonens lengde er 3-4 km og bredden er 150 m. Sonen begrenses av kalkstein og skifer på hver sin side. Sydligst i sonen ligger to partier med kvarts. Partiene er adskilt av en granittsone. Det sydligste parti, som er det største, måler ca. 90 x 120 m. Sonen går NNØ-SSV med steilt fall, og tildels skarp kontakt. I dette partiet er det tatt 23 prøver. I det nordligste og minste parti er det tatt 4 prøver. Størrelsen på denne sonen er vanskelig å anslå, men den er betydelig mindre enn den sønnenforliggende. Med de krav som industrien stiller til en kvarts idag, holder ikke Naurstad- eidkvartsen mål. SiO2-innholdet er for lavt og Al2O3-innholdet for høyt.

---

Faktaarket ble generert 26.04.2024

Spørsmål eller kommentarer vedrørende faktaarket kan mailes til: ressursdatabaser@ngu.no

Copyright © 2024 Norges geologiske undersøkelse