|
Dette er den sydlige forlengelse av det kvartsittdraget som det på 60- og 70-tallet ble drevet på ved Kvitblikk 1 mil lengre nordøst. De prøvetatte partier ligger i 150-180 m høyde nær en av stiene i et mye brukt turområde et par km vest for Fauske sentrum, vel 1 km fra veg ved Klungset.
To parallelle renere kvartsittdrag opptrer her innenfor et omkring 400 m bredt belte av mere uren kvartsitt. Begge stikker opp som rygger i terrenget og det østligste av disse ser ut til å være renest. Dette ligger rett på sydsiden av Benkevatnet. Med en glimmerskifer i liggen finner vi her en 10-15 m mektig, tilsynelatende meget ren, hvit kvartsitt. Den oppstikkende ryggen er 150-200 m lang, har et nordlig strøk og fall 15-20° mot øst. Kvartsitten ser sonevis nærmest hydrotermal ut, og det er meget vanskelig å se forurensende mineraler i den. Kjemisk analyse av et prøveprofil på tvers av sonen (JW93-5) viser Al2O3=0.28%, Fe2O3=0.08%, TiO2=0.02%, MgO=0.02%, CaO=0.17%. Dette er verdier som er meget gode og kravene til standard ferrosilisium tilfredsstilles med god margin.
Det vestligste kvartsittdraget danner Kvitheia på østsiden av Beintennvatnet, og feltet er tidligere benevnt som Kvitheia (Bøckman 1956). Det rene partiet her har en mektighet på omkring 8-10 m, og et prøveprofil viser følgende kjemi: Al2O3=1.49%, Fe2O3=0.03%, TiO2=0.02%, CaO=0.02%. Horisonten er følgelig for forurenset til å være av økonomisk interesse. Også her danner en glimmerskiferhorisont liggen. Bøckman forteller om et gammelt brudd her som leverte kvarts til Sulitjelma, men bruddet ble ikke funnet ved befaringen i 1993.
Frimannslund, K. og Kollung, S. har kartlagt berggrunnen i området i målestokk 1:5.000 for Hammerfall, og den rene sonen viser seg å fortsette også videre nordøstover. Den passerer bl.a. forbi Erikstadvatnet, og den gamle plotte-lokalitet Erikstad dreier seg muligens om denne sonen fra området omkring dette vannet. |
