English version
INDUSTRIMINERALDATABASEN
Registrering 1848 - 309 Skotsfjord
(Objekt Id: 7550)
(Sist oppdatert: 07.07.2004)

Lokalisering
Fylke: Nordland Kommune: Steigen (1848)
Kart 1:50000: Steigen (2030-1) Kart 1:250000: Sulitjelma
Koordinatsystem: EU89-UTM Zone 33
Øst: 504033 m. Nord: 7529196 m.
Lengdegrad: 15.0959730 Breddegrad: 67.8773780
Kartvisning

Ressurs
Ressurstype: Karbonatmineraler Ressursundertype: Dolomitt

Betydning
Råstoffbetydning: Ikke vurdert (reg. 18.02.2015)


Produkt
Element/produkt Gehalt/Kvalitet Reg. dato
Jordbrukskalk 06.12.2000

Operasjoner
Fra - Til Aktivitet Kommentar
1972 - 1972 Geokjemi Selskap/Institusjon:NGU
1972 - 1972 Prøvetaking Selskap/Institusjon:NGU

Mineralisering
Æra: Paleozoikum Periode:
Genese: Sedimentær/metamorf Form: Lag
Hovedtekstur: Båndet Min. fordeling: Massiv
Kornstørrelse: Middelskornet (1-3 mm)
Strøk/Fall: Retning:
Feltstupning:
Stratigrafisk klassifikasjon av vertsbergart
Æra: Paleozoikum Periode:
Provins: Kaledonidene
Geotek.enhet: Rødingsfjelldekkekomplekset
Tektonisk complex:
Intrusivt komplex:
Gruppe: Formasjon:

Mineralogi
Mineral Mengde
Dolomitt Hovedmineral (50-90%)
Kvarts Underordnet mineral (1-10%)
Kalkspat Underordnet mineral (1-10%)
Glimmer Underordnet mineral (1-10%)
Feltspat Underordnet mineral (1-10%)
Tremolitt Underordnet mineral (1-10%)
Diopsid Aksessorisk mineral (<1%)

Opplysning(er) i fritekstformat
Fri tekst
Den nordligste av benkene følger den sydlige stranden av Flaggsundet. Vogt oppgir en analyse av hvit dolomittholdig kalkspatmarmor fra bunn av Skottsfjorden med 46.18 % CaO og litt over 6 % MgO og bare 1.63 % uløst. Rekstad omtaler en vakker, hvit og meget ren dolomittmarmor ved Rota, som har bare ubetydelige mengder uløst, nemlig kvarts og muskovitt. Skottsfjorden dolomittforekomst opptrer mellom Kleven og Mølnbogen på nordsiden av Lilandsfjorden Dolomittbenken stryker øst-vest. Ved Kleven er fallet vertikalt og mektigheten ca. 5 m. I Mølnpollen er fallet middels steilt, ca. 40o. Bergarten er gråhvit, middelskornet og uren, stedvis noe ryende. Urenhetene består i inneslutninger av aktinolitt- tremolitt og glimmersjikt. Dolomitten spalter ofte relativt lett etter glimmersjiktene, noe som bidrar til at bergarten får "skifrig" karakter. En egenskap lokalbefolkningen har benyttet seg av idet de har tatt ut dolomitt til heller og lignende. For øvrig ble også et par "blokkbrudd" funnet i Mølnpollen.

Litteraturfortegnelser:
Fra NGU's Referansearkiv.:
Vogt, Johan H.L. , 1897
Norsk marmor
;Norges geologiske undersøkelse;TIDSSKRIFTARTIKKEL;NGU; No.22;1-364 sider
Abstrakt:
Forkortet: Diese Arbeit zerfällt in vier Hauptabschnitte. 1. Über die Geologie des Marmors (S.4-18). 2. Über die wichtigsten Eigenschaften des Marmors, mit besonderer Rücksicht auf die norwegischen Marmorarten daneben über Betrieb usw der Brüche (S. 18-158). 3. Über die wichtigsten norwegischen Marmorfelder, hauptsächlich in der nord- norwegischen Glimmerschiefer-Marmor-Gruppe (S. 159-268); weiter in den Trondheim-schen Schiefern (S. 269-282): im Grundgebirge (S. 282-291); in der Bergen-schen Schiefern (S. 291-296), und Contactmarmor in dem Oslo-Gebiet (S. 296-303). 4. Zum Schluss eine wirthschaftliche über die Marmorproduction der Welt und über die Entwicklung der norwegischen Marmorindustrie.

Rekstad, J. , 1929
Salta. Beskrivelse til det geologiske generalkart.
;Norges geologiske undersøkelse;KARTBESKRIVELSE; TIDSSKRIFTARTIKKEL;NGU; No.134;1-73 + ka sider
Abstrakt:
Of eruptive rocks granite is predominating. More subordinate gabbro rock and at some places perdotite occur. The stratified rocks are schists, limestone and gneiss with a few sections of slaty quartz rock. In the coast district there is a belt of schistose rocks from Gildeskaal northward to Folda and Steigen. In Beiarn and Misvær there is a great area of granite, which from here continues to Saltfjord and Skjerstadfjord. North of these fjords it reappears and now continues to Folda. Here it is, in places, so strongly compressed that it has the appearance of gneiss. In the inner part of Beiarfjord there is an area of limestone and schist, which is strongly penetrated by dikes from the granite field. East of the granite there is a large field of mica-schist with great sections of limestone and marble. It enters the southern part of the map at Misvær and Saltdalen and continues over Valnesfjord and Fauskeidet northward to the inner part of Folda. In the southeastern part the Sulitjelma field is located. Here the schistose-rocks are penetrated by considerable quantities of gabbro-rock and smaller sections of granite. The main area of gabbro is found in the Sulitjelma peaks, which are located east of the map. The granite within the range of the map is pressed out in a liquid state as laccolitic masses.

Bøckman, K.L. , 1967
Norges kalksteins- og kvartsforekomster.
;Elektrokemisk A/S;FAGRAPPORT; UTREDNINGSRAPPORT;Bergarkivet; No.BA 5245;89 + 61 sider

Øvereng, Odd; Hultin, Ivar , 1972
Kalkstein- og dolomittundersøkelser i Nordland, 1971.
;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.1035/4;54 sider
Abstrakt:
Rapporten gir en samlet oversikt over de kalkstein- og dolomitt-undersøkelser som NGU har utført i Nordland fylke i 1971. I Indre Velfjord er det befart tre kalk- og marmorfelter. Marmoren er for uren, løs og oppsprukket til at industrien kan gjøre nytte av den. To fore- komster i Hattfjelldal kommune ble befart og prøvetatt, med negativt resultat. I Steigen kommune ble også to forekomster befart, begge av dårlig kvalitet. I Herøy kommune ble kalksteinsforekomster på øyene Tenna og Herøy befart. Ingen av forekomstene tilfredsstiller kvalitetskravene til metallurgisk formål. I Alstadhaug kommune ble forekomstene Alteren, Blomsøya og Kvalneset befart, uten positivt resultat. Det anbefales en videre undersøkelse av forekomstene Messingslett og Røss- voll i Rana kommune. Likeledes anbefales videre undersøkelser i Gåslia, Vefsn kommune. Dolomitten her er karakterisert som homogen og av god kvalitet.

Feltprøver
Prøvenr. Prøvetype Diverse
NO0251.01 Fastfjell
Kommentar: Å.Aa.72-189, Overflateprøver
Antall registrerte CaOMgO analyser = 1
NO0251.02 Fastfjell
Kommentar: Å.Aa.72-190, Overflateprøver
Antall registrerte CaOMgO analyser = 1
NO0251.03 Fastfjell
Kommentar: Å.Aa.72-191, Overflateprøver
Antall registrerte CaOMgO analyser = 1
NO0251.04 Fastfjell
Kommentar: Å.Aa.72-192, Overflateprøver
Antall registrerte CaOMgO analyser = 1
NO0251.05 Fastfjell
Kommentar: Å.Aa.72-193, Overflateprøver
Antall registrerte CaOMgO analyser = 1
NO0251.06 Fastfjell
Kommentar: Å.Aa.72-194, Overflateprøver
Antall registrerte CaOMgO analyser = 1
NO0251.07 Fastfjell
Kommentar: Å.Aa.72-195, Overflateprøver
Antall registrerte CaOMgO analyser = 1
NO0251.8 Fastfjell
Kommentar: OØ 1998-16. Overflateprøve
Antall registrerte CaOMgO analyser = 1
Antall registrerte oksydanalyser = 1
Antall registrerte tynnslipanalyser = 1
NB! Alle analyseverdier er vist i slutten av utskriften.:


Analyseresultater
fra
Forekomstområde 1848 - 309 Skotsfjord

Analyse av syreløselig CaO og MgO
Analyseverdier Avledede verdier
Prøvenr. Prøvetype Syreløselig CaO Syreløselig MgO Dolomitt Kalkspat Uløselig
NO0251.01 Fastfjell 20.34% 13.61% 62.25% 2.52% 35.23%
NO0251.02 Fastfjell 19.84% 12.97% 59.32% 3.21% 37.46%
NO0251.03 Fastfjell 20.70% 13.77% 62.98% 2.76% 34.26%
NO0251.04 Fastfjell 21.38% 13.23% 60.51% 5.32% 34.17%
NO0251.05 Fastfjell 21.01% 12.88% 58.91% 5.52% 35.56%
NO0251.06 Fastfjell 21.28% 13.01% 59.51% 5.68% 34.81%
NO0251.07 Fastfjell 21.34% 12.92% 59.09% 6.01% 34.89%
NO0251.8 Fastfjell 27.73% 16.44% 75.19% 8.68% 16.12%

Oksydanalyser

(Alle verdier er i %)
Prøvenr. Prøvetype SiO2 Al2O3 TiO2 Fe2O3 MnO MgO CaO
NO0251.8 Fastfjell 10.89 1.41 0.08 0.64 0.01 18.33 27.64
------------------
Prøvenr. Na2O K2O P2O5 Sum
NO0251.8 -0.10 0.74 0.05 60.00

Tynnslipanalyser
Prøvenr.
NO0251.8 Prøvetype : Fastfjell Tynnslip Id. :Ø98-16)
Beskrivelse: See Pictures for description


Faktaarket ble generert 29.03.2024

Spørsmål eller kommentarer vedrørende faktaarket kan mailes til:
ressursdatabaser@ngu.no
Copyright © 2024 Norges geologiske undersøkelse