English version
INDUSTRIMINERALDATABASEN
Registrering 1875 - 312 Trettbakken kvartsbruddet
(Objekt Id: 7570)
(Sist oppdatert: 05.03.2019)

Lokalisering
Fylke: Nordland Kommune: Hamarøy (1875)
Kart 1:50000: Ulsvåg (1231-2) Kart 1:250000: Narvik
Koordinatsystem: EU89-UTM Zone 33
Øst: 541876 m. Nord: 7548540 m.
Lengdegrad: 16.0038140 Breddegrad: 68.0478630
Kartvisning

Ressurs
Ressurstype: Silika Ressursundertype: Pegmatittisk kvarts

Betydning
Råstoffbetydning: Ikke vurdert (reg. 18.02.2015)

Ressurser og produksjon
Aktivitet: Gruvedrift Reserver:
Driftsmetode: Dagbrudd Historisk produksjon:


Operasjoner
Fra - Til Aktivitet Kommentar
1967 - 1968 Regulær drift Selskap/Institusjon:Drag feltspatbrudd

Mineralisering
Genese: Form:
Hovedtekstur: Min. fordeling:
Kornstørrelse:
Strøk/Fall: Retning:
Feltstupning:
Stratigrafisk klassifikasjon av vertsbergart
Æra: Periode:
Provins:
Geotek.enhet:
Tektonisk complex:
Intrusivt komplex:
Gruppe: Formasjon:

Opplysning(er) i fritekstformat
Fri tekst
Ligger ca 250 m rett N for Øvre Lapplægret, helt vest i Dragfeltet. Forekomsten ble drevet i 1967-68 av Drag feltspatbrudd. 500 t kvarts ble produsert. Deler av kvartsen var av dårlig kvalitet, og dette gjorde at driften ble innstilt. Det gjenstod i 1974 (Frigstad) et kvartsparti på ca 10x20 m av ujevn kvalitet, med Al2O3 mellom 0,11-0,43% og Na2O mellom 0,06 og 0,24%. Fargen på kvartsen er grå og den inneholder litt feltspat og muskovitt.

Litteraturfortegnelser:
Fra NGU's Referansearkiv.:
Frigstad, O. F. , 1975
Kvarts-feltspat-undersøkelser i Tysfjord og Hamarøy kommuner, Nordland.
;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.1243/7B;43 sider
Abstrakt:
Befaringen av forekomstene er ment som en innledning til kommende større prospektering i dette området. Rapporten tar først for seg den regionale geologien, og går deretter inn på de enkelte forekomster. Mulig anvendelse av geofysiske målemetoder blir også diskutert. Det konkluderes med at et mer detaljert geologisk kart enn det som eksister- er må være grunnlaget for den videre prospektering etter nye forekomster, og det foreslås en mer utstrakt bruk av geofysikk. Fordi det vil ta lang tid å finne nye forekomster, er det ønskelig å starte boringer på kjente forekomster. Etter en sesongs undersøkelser er nå de mest positive valgt ut for boring, og det er grunn til å tro at disse vil åpenbare nye driv- verdige partier.

Wanvik, Jan Egil , 2001
Kvartsressurser i Nordland
;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.2001.020;103 sider
Abstrakt:
Rapporten gir en oversikt over kvarts- og kvartsittforekomster i Nordland fylke Sammenstillingen har som basis en gjennomgang av relevant rapport, kart og arkiv-materuale ved NGU og tilgjengelig skriftlige og muntlige informasjoner fra privat industri. For å kunne framskaffe en mest mulig helhetlig oversikt over forekomstene i hele fylket har det blitt gjennomført supplerende felt- undersøkelser med prøvetaking og kjemiske analyser av en rekke forekomster. Rapporten konkluderer med at det ikke er lokalisert kvartsittforekomster som kan overta når Mårnes innstiller driften, og kun i Fauske-Sørfold området opptrer relevante forekomster med ferrosilisiumkvalitet. Disse er imidlertid smale og langstrakte og egner seg dårlig for dagbruddsdrift. Foruten kvartforekomstene på Drag er forekomster på Saltfjellet og i Ballangen omtalt som mulige fremtidige kvartsreserver for mer høyverdige formål.

Åmli, Reidar , 1975
Kvarts-feltspat-undersøkelser i Tysfjord og Hamarøy kommuner, Nordland fylke.
;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.1358/1;81 sider
Abstrakt:
Bakgrunnen for dette undersøkelsesprogrammet er den vanskelige sysselsett- ingssituasjonen i dette området, hvor det tidligere var betydelig aktivitet i forbindelse med drift på kvarts- og feltspatførende pegmatitter. Den utførte kjerneboring i 1975 viste at det i eller i tilknytning til de gamle brudd kan finnes meget store kvarts/(feltspat)-reserver. I tilknytning til Nedre Øyvoll-forekomsten ble det påvist et antatt minimum på 260 000 tonn kvarts. Det er sannsynlig at forekomsten vil vise seg å være en av Norges største pegmatittforekomster. Kvartsen er dessuten av en spesielt høyverdig kjemisk kvalitet. Tysfjordgranittens potensial av kvarts/feltspat-pegmatitter ansees for å være stort; dette gjelder både reserver i tilknytning til hittil kjente pegmatittanvisninger og reserver i områder utenfor disse. Dette potensial kan kun evalueres ved et større undersøkelsesopplegg som vil måtte strekke seg over flere år og innbefatte utstrakt bruk av kjerneboring samt geokjem- iske/geofysiske prospekteringsmetoder.


Faktaarket ble generert 17.09.2021

Spørsmål eller kommentarer vedrørende faktaarket kan mailes til:
ressursdatabaser@ngu.no
Copyright © 2021 Norges geologiske undersøkelse