English version
	INDUSTRIMINERALDATABASEN
	Registrering 1806 - 325 Kjøpsvik
	(Objekt Id: 7583) (Sist oppdatert: 14.05.2020)

Operasjoner

	Fra - Til	Aktivitet	Kommentar
	1923	Regulær drift	Selskap/Institusjon:Nordland Portland Cementfabrik A/S

Mineralisering

	Genese:		Form:
	Hovedtekstur:		Min. fordeling:

Kornstørrelse:

	Strøk/Fall:		Retning:
			Feltstupning:

Stratigrafisk klassifikasjon av vertsbergart

Æra:

Paleozoikum

Periode:

	Provins:	Kaledonidene
	Geotek.enhet:
	Tektonisk complex:
	Intrusivt komplex:

Gruppe:

Formasjon:

Opplysning(er) i fritekstformat

Fri tekst

Tvers gjennom Kjøpsvik tettsted går en kvartsittsone i SV-NØ-lig retning. Sonen fortsetter videre nordøstover til Kikvika der den vender i en synform og stryker sørvestover igjen i vel en km avstand fra sjøen. Fra 1923 drev Nordland Portland Cementfabrik A/S et brudd ved stranden 1 km NO for Hestneselvens utløp, og fram til 1950 hadde de i følge Bøckman (1953) brutt 62.000 t. I vegskjæringer oppe på riksvegen kan sonen i dag observeres. Den er omkring 20 m bred og har en god del glimmerskikt. En samleprøve (JW98-22) fra et bedre parti der viser 1.17%Al2O3. I Foslie (1941) er det en analyse fra produksjonstiden som viser 2.2% Al2O3.

Litteraturfortegnelser:

Fra NGU's Referansearkiv.:

Wanvik, Jan Egil , 2001

	Kvartsressurser i Nordland

;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.2001.020;103 sider

Abstrakt:

Rapporten gir en oversikt over kvarts- og kvartsittforekomster i Nordland fylke Sammenstillingen har som basis en gjennomgang av relevant rapport, kart og arkiv-materuale ved NGU og tilgjengelig skriftlige og muntlige informasjoner fra privat industri. For å kunne framskaffe en mest mulig helhetlig oversikt over forekomstene i hele fylket har det blitt gjennomført supplerende felt- undersøkelser med prøvetaking og kjemiske analyser av en rekke forekomster. Rapporten konkluderer med at det ikke er lokalisert kvartsittforekomster som kan overta når Mårnes innstiller driften, og kun i Fauske-Sørfold området opptrer relevante forekomster med ferrosilisiumkvalitet. Disse er imidlertid smale og langstrakte og egner seg dårlig for dagbruddsdrift. Foruten kvartforekomstene på Drag er forekomster på Saltfjellet og i Ballangen omtalt som mulige fremtidige kvartsreserver for mer høyverdige formål.

Foslie, Steinar , 1941

	Tysfjords geologi. Beskrivelse til det geologiske gradteigskart Tysfjord.

;Norges geologiske undersøkelse;KARTBESKRIVELSE; TIDSSKRIFTARTIKKEL;NGU; No.149;1-298 + p sider

Abstrakt:

The situation of the map Tysfjord is shown on p. 10. It comprises a very rugged country between the coast and the frontier, with several glaciers and mountains up to 1744 meter. The present paper contains the geomorphology, general geology, tectonics and glacial geology of the district, further the history of mining, a full description of all the non-metallic mineral deposits and of those ore deposits, which are restricted to this map area. The petrology and the rock analyses (amounting to more than 30) are reserved however for a special paper dealing with a wider district. The same is the case with the main ore deposits in the northern part, extending outside the map area. A main feature of the geomorphology of the district is the extreme westerly position of the main Scandinavian watershed. Its distance from the head of some of the present fjords is only 3 km, and in late glacial time this distance in one place was only 1 km. From here the water runs 350 km eastwards to the Gulf of Bothnia. There is scarcely to be found a parallel elsewhere to such an extreme position. The sceneries on both sides of this watershed are widely different.

---

Faktaarket ble generert 16.04.2024

Spørsmål eller kommentarer vedrørende faktaarket kan mailes til: ressursdatabaser@ngu.no

Copyright © 2024 Norges geologiske undersøkelse