English version
INDUSTRIMINERALDATABASEN
Registrering 1853 - 302 Evenesåsen
(Objekt Id: 7609)
(Sist oppdatert: 24.02.2020)
Tilhører provinsen: Evenes-Håfjellet karbonater

Lokalisering
Fylke: Nordland Kommune: Evenes (1853)
Kart 1:50000: Evenes (1331-4) Kart 1:250000: Narvik
Koordinatsystem: EU89-UTM Zone 33
Øst: 570732 m. Nord: 7596096 m.
Lengdegrad: 16.7271510 Breddegrad: 68.4685460
Kartvisning

Ressurs
Ressurstype: Karbonatmineraler Ressursundertype: Kalk

Betydning
Råstoffbetydning: Ikke vurdert (reg. 07.12.2015)

Ressurser og produksjon
Aktivitet: Prospektering Reserver:
Driftsmetode: Historisk produksjon:


Produkt
Element/produkt Gehalt/Kvalitet Reg. dato
Jordbrukskalk 18.01.2001
Fyllstoff 18.01.2001
Isolasjonsmateriale 18.01.2001

Operasjoner
Fra - Til Aktivitet Kommentar
1993 - 1993 Prøvetaking Selskap/Institusjon:NGU / Hustadkalk A/S
1993 - 1993 Kjerneboring Selskap/Institusjon:NGU / Hustadkalk A/S
1993 - 1993 Geokjemi Selskap/Institusjon:NGU/ Hustadkalk A/S

Mineralisering
Æra: Paleozoikum Periode: Perm
Genese: Sedimentær/metamorf Form: Lag
Hovedtekstur: Båndet Min. fordeling: Massiv
Kornstørrelse: Middelskornet (1-3 mm)
Strøk/Fall: Retning:
Feltstupning:
Stratigrafisk klassifikasjon av vertsbergart
Æra: Paleozoikum Periode:
Provins: Kaledonidene
Geotek.enhet: Helgelanddekkekomplekset
Tektonisk complex: Salangsdekket
Intrusivt komplex:
Gruppe: Formasjon:

Mineralogi
Mineral Mengde
Dolomitt Hovedmineral (>90%)
Kalkspat Hovedmineral (>90%)
Kvarts Underordnet mineral (1-10%)
Glimmer Underordnet mineral (1-10%)
Zirkon Aksessorisk mineral (<1%)
Magnetitt Aksessorisk mineral (<1%)
Grafitt Aksessorisk mineral (<1%)
Apatitt Aksessorisk mineral (<1%)
Rutil Aksessorisk mineral (<1%)
Svovelkis Aksessorisk mineral (<1%)
Feltspat Aksessorisk mineral (<1%)
Tremolitt Aksessorisk mineral (<1%)

Opplysning(er) i fritekstformat
Fri tekst
Det aktuelle marmorfeltet tilhører den såkalte: Evenes-marmorgruppen (Gustavson,1974) som tektonisk tilhører "Helgelandskomplekset". Alderen antas å være kaledonsk. Undersøkelsene viste at området har en meget kompleks deformasjonshistorie. Dette avspeiler seg blant annet i et komplekst tektonisk bilde. Som et resultat av denne kompleksiteten er marmorformasjonen splittet opp i partier/soner av varierende utbredelse og kvalitet. I tillegg er marmorformasjonen splittet opp av større og mindre soner/nivåer med ulike typer glimmerskifre. Opptreden av linser og ganger av sure og basiske bergarter komplisere bildet ytterligere. På grunn av foldning er feltet bygget opp av en veksellagning/repetisjon av de ulike marmortypene. Den komplekse deformasjonshistorien med foldning, refolding og forkastninger har ført til lokale laterale utvidelser av de ulike "enhetene". Bergartene i området stryker N20° Ø med fall mot øst på 20-40°. Med utgangspunkt i de arbeider som er utført kan en grovt dele marmortypene inn i følgende enheter: - Grå kalkspatmarmor, utpreget båndet, med varierende innhold av silikater og med relativt grovkrystallinsk tekstur. Den kvaliteten synes å være den dominerende i området. - Hvit til blek grå kalkspatmarmor, "homogen", grå flammestrukturer og med grovkrystallinsk tekstur. - Grå/mørk grå kalkspatmarmor m/ uregelmessige årer og linser anriket på glimmer og kvarts. Stedvis utpreget tynnlaminert, høyt innhold av silikater og middels til grovkornet. Overganger til kalkglimmerskifer. - Fargebåndet (rød/hvit) kalkspatmarmor med middels til grovkornet tekststur. - Hvit, sukkerkornet dolomittmarmor, med gulig farge på vitret overflate. Kalkspatmarmor: Den mest fremtredende forurensningen i de ulike kalkspatmarmortypene er grafitt. Grafitten er som oftest anriket i avgrensede uregelmessige slirer og bånd men kan også opptre som impregnasjon jevnt fordelt gjennom hele bergarten. Grafitt opptrer i alle de undersøkte kalkspatmarmorkvalitetene i Evenesområdet. De mest fremtredende forurensningene, foruten grafitt, er ulike typer silikater. Silikatene er knytt til bestemte stratigrafiske nivåer som igjen avspeiler de opprinnelige avsetningsforhold. De mest fremtredende silikater er: kvarts, feltspat og glimmer (biotitt og muskovitt). I de båndete typene er disse mineralene som oftest anriket i de mørkegrå båndene. I aksessoriske mengder opptrer : tremolitt, rutil, apatitt, zirkon, magnetitt og kis (pyritt). Dolomittmarmor: Dolomittmarmoren i det undersøkte området, må karakteriseres som meget ren med liten innblanding av forurensende mineraler. Stedvis er den imidlertid preget av grå flammestrukturer som skyldes en viss innblanding av organisk materiale (grafitt). Tremolitt er funnet på slepper/glidespeil i de dolomittiske sonene. Totalt er det boret 493.60 m fordelt på 4 hull. Analyseresultatene viser at kalkspatmarmoren i de oppborete partiene av feltet er relativt innhomogen. Tildels betydelige variasjoner i den kjemiske sammensetningen avspeiler variasjoner i tilblandingen av de forurensende komponentene. Kvarts og glimmer er de dominerende silikatene. Innholdet av SiO varierer fra 2.36 - 8.24 vekt%. Karbonatbundet CaO varierer fra 47.65 - 53.08 vekt%. Karbonatbundet MgO fra 0.91 - 3.09 vekt%. Innholdet av fri dolomitt må imidlertid karakteriseres som beskjedent. KOMMENTAR (A. Korneliussen 24.02.2020): For anvendelser av karbonat hvor hvithet er et kvalitetskriterium er innhold av karbonatbundet (krystallbundet/syreløselig) Fe og Mn avgjørende, og bør være lavt (helst under 250 ppm Fe+Mn) for å oppnå høy hvithet i et eventuelt mineralkonsentrat, jo lavere jo bedre. NGU innførte i 2007 ICP-AES som standard analysemetode for å bestemme innhold av karbonatbundet Fe. Mn, Ca, Mg m.fl. Karbonatrapporter etter den tid har følgelig denne type informasjon. Som det framgår av Korneliussen m fl. (2011, 2018) har den hvite marmoren ved Evenestangen gjennomgående høyt innhold av karbonatbundet Fe og Mn, og vil derfor ha liten interesse for anvendelser hvor høy hvithet er et kvalitetskriterium. Derimot har den grå marmoren like øst for denne lavt innhold av Fe og Mn, og er derfor av potensiell interesse mht. høy hvithet. Denne sonen av hovedsakelig grå marmor ble nærmere fulgt opp av Korneliussen m. fl. (2018), fra sjøen ved Rørvika like øst for Evenestangen og 8-9 km mot nord. Ressursgrunnlaget er ut fra denne undersøkelsen formidabelt.
Beliggenhet
Beliggenhet: Det undersøkte kalksteinsfeltet strekker seg fra Evenestangen (rv.833) ved Ofotfjorden og ca. 3 km mot nord. Feltet dekker deler av Evenesåsen (vestsiden) samt Evenesfløya. Fra riksvei 833 går det en skogsbilvei innover i feltet. Ut fra denne går det en rekke "anleggsveier" inn til de ulike områdene av feltet.

Bilde(r) fra forekomstområdet:
Foto nr. 1 viser "Not spesified"
Foto nr. 2 viser "Not spesified"
Foto nr. 3 viser "Not spesified"
Foto nr. 4 viser "Not spesified"
Foto nr. 5 viser "Not spesified"
Foto nr. 6 viser "Not spesified"
Foto nr. 7 viser "Not spesified"
Foto nr. 8 viser "Not spesified"
Foto nr. 9 viser "Not spesified"

Litteraturfortegnelser:
Fra NGU's Referansearkiv.:
Korneliussen, A. ; Raaness, A. ; Schaller, A. ; Gautneb, H. , 2011
Forekomster av kalsiumkarbonat i Evenesområdet
;Norges geologiske undersøkelse;RAPPORT;NGU-rapport; No.2011.040;40 s. sider
Abstrakt:
Evenesområdet og deler av Ballangen inneholder forekomster av kalsiumkarbonat som kan tenkes å kunne bli attraktive som råvare for produksjon av høyverdige karbonatprodukter. Viktige faktorer i denne sammenheng er lavt innhold av karbonatbundet jern og mangan, fortrinnsvis under 250 ppm Fe+Mn; tilsvarende ønskes lavt innhold av magnesium, fortrinnsvis under 1 % MgO. I tillegg er det nødvendig at mineralogien er slik at det faktisk kan la seg gjøre å produsere høyverdige produkter.

Korneliussen, A.; Raaness, A.; Lynum, R.; Viken, G. , 2019
Kalkspatmarmor i Evenesmarka og Nestbylia, Evenes og Saltdal, Nordland
;Norges geologiske undersøkelse;RAPPORT;NGU-rapport; No.2018.023;110 sider
Abstrakt:
Nordland har gode naturgitte forutsetninger for karbonatforekomster. En rekke gruver er i drift, med ulike produktkvaliteter og anvendelser. Ut fra de geologiske forutsetningene er potensialet for videre utvikling betydelig. Dette prosjektet tar for seg utvalgte karbonatbergarter ved Evenes (Evenesmarka) og i Saltdal (Nestbylia) som har gunstige mineralkjemiske egenskaper, og potensielt kan få framtidig industriell interesse for anvendelser hvor hvithet er et kvalitetskriterium. Det ble i Evenesmarka kjerneboret fem borehull langs veier i området, mens prøvetakingen i Nestbylia var som borkaks overflateprøvetaking i terrenget. I begge områdene ble det i tillegg utført feltanalyser direkte på fjell med bærbart XRF-analyseinstrument. Analyser bekrefter at begge områdene inneholder store mengder av karbonatbergart med lavt innhold av karbonatbundet (krystallbundet) jern og mangan, som er en forutsetning for industrielle anvendelser som stiller krav til høy hvithet. Magnesiuminnholdet er gjennomgående høyt (3-8 % MgO, lokalt høyere), først og fremst i Evenesmarka. Et karakteristisk trekk for begge forekomstene er kompleks mineralogi med mange inneslutninger av andre mineraler i karbonat, inkludert finfordelt grafitt. Evenesmarka er i varierende grad bebygd, og berører i de sydlige deler militært område øst for Evenes flyplass. Arealkonflikten mht. eventuell framtidig gruvedrift er derfor potensielt stor. I Nestbylia er det ingen bebyggelse og arealproblematikken vil kunne være enklere å håndtere. Nestbylia ansees å være mer egnet for videre utvikling i dagens situasjon, hovedsakelig fordi magnesiuminnhold er lavere enn for Evenesmarka, samt at arealsituasjonen er relativt gunstig.

Øvereng, Odd , 1973
Råstoffundersøkelser i Nord-Norge. Kalkstein- og dolomittundersøkelser i Troms fylke.
;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.1118/10;32 sider
Abstrakt:
Rapporten gir en samlet oversikt over de kalkstein- og dolomittundersøkelser som NGU har utført i Troms fylke i 1972. Ved Mehus (12321 Kvæfjord 387 317) i Kvæfjord kommune ligger en mektig sone med en middels- til grovkornet, gråhvit kalkstein. Konsistensen virker løs og ryen. Kvaliteten er imidlertid for dårlig til at forekomsten på det nåværende tidspunkt har økonomisk interesse. Det ble også foretatt orienterende undersøkelser i Skånland, Eve- nes og Tjeldsund kommuner. I dette området var kalksteinen temmelig ensartet. Den er middels- til grovkornet og gråblå av farge. Løs og ryen konsistens. Forurensninger i form av kvartsårer og -linser samt tynne (dm) lag av glimmer- skifer har stor utbredelse i de undersøkte kalksteinsfeltene. Ved Blåfjell- vann, Fjelldal og Evenestangen kan kalksteinen være av økonomisk interesse. Inne ved Blåfjellvann ble det påvist et ca. 50-60m mektig drag med en hvit, finkornet til tett dolomitt. Meget god kvalitet; >97% CaMg(CO3)2. Beliggen- heten er lite gunstig for økonomisk utnyttelse.

Feltprøver
Prøvenr. Prøvetype Diverse
NO0310.01 Fastfjell
Kommentar: HB-11, Overflateprøve
Antall registrerte CaOMgO analyser = 1
Antall registrerte oksydanalyser = 1
NO0310.02 Fastfjell
Kommentar: Pr.nr. 800-1/4. 30.40-33.60m Diamantborkjernemateriale.
Antall registrerte CaOMgO analyser = 1
Antall registrerte oksydanalyser = 1
NO0310.03 Fastfjell
Kommentar: Pr.nr. 800-1/5. 50.10-55.00m. Diamantborkjernemateriale.
Antall registrerte CaOMgO analyser = 1
Antall registrerte oksydanalyser = 1
NO0310.04 Fastfjell
Kommentar: Pr.nr. 800-1/6. 55.00-60.00m. Diamantborkjernemateriale.
Antall registrerte CaOMgO analyser = 1
Antall registrerte oksydanalyser = 1
NO0310.05 Fastfjell
Kommentar: Pr.nr. 800-1/7. 60.00-65.00m. Diamantborkjernemateriale.
Antall registrerte CaOMgO analyser = 1
Antall registrerte oksydanalyser = 1
NO0310.06 Fastfjell
Kommentar: Pr.nr. 800-1/8. 65.00-70.00m. Diamantborkjernemateriale.
Antall registrerte CaOMgO analyser = 1
Antall registrerte oksydanalyser = 1
NO0310.07 Fastfjell
Kommentar: Pr.nr. 800-1/9*. 70.60-75.05m. Diamantborkjernemateriale.
Antall registrerte CaOMgO analyser = 1
Antall registrerte oksydanalyser = 1
NO0310.08 Fastfjell
Kommentar: Pr.nr. 1400-1/1. 8.80-10.45m. Diamantborkjernemateriale.
Antall registrerte CaOMgO analyser = 1
Antall registrerte oksydanalyser = 1
NO0310.09 Fastfjell
Kommentar: Pr.nr. 1400-1/2. 22.20-27.00m. Diamantborkjernemateriale.
Antall registrerte CaOMgO analyser = 1
Antall registrerte oksydanalyser = 1
NO0310.10 Fastfjell
Kommentar: Pr.nr. 1400-1/3. 27.00-30.00m. Diamantborkjernemateriale.
Antall registrerte CaOMgO analyser = 1
Antall registrerte oksydanalyser = 1
NO0310.11 Fastfjell
Kommentar: Pr.nr. 1400-1/4. 30.00-35.00m. Diamantborkjernemateriale.
Antall registrerte CaOMgO analyser = 1
Antall registrerte oksydanalyser = 1
NO0310.12 Fastfjell
Kommentar: Pr.nr. 1400-1/5. 35.00-40.00m. Diamantborkjernemateriale.
Antall registrerte CaOMgO analyser = 1
Antall registrerte oksydanalyser = 1
NO0310.13 Fastfjell
Kommentar: Pr.nr. 1400-1/6. 40.00-45.00m. Diamantborkjernemateriale.
Antall registrerte CaOMgO analyser = 1
Antall registrerte oksydanalyser = 1
NO0310.14 Fastfjell
Kommentar: Pr.nr. 1400-1/7. 45.00-50.00m. Diamantborkjernemateriale.
Antall registrerte CaOMgO analyser = 1
Antall registrerte oksydanalyser = 1
NO0310.15 Fastfjell
Kommentar: Pr.nr. 1400-1/8. 50.00-55.00m. Diamantborkjernemateriale.
Antall registrerte CaOMgO analyser = 1
Antall registrerte oksydanalyser = 1
NO0310.16 Fastfjell
Kommentar: Pr.nr. 1400-1/9. 55.00-60.00m. Diamantborkjernemateriale.
Antall registrerte CaOMgO analyser = 1
Antall registrerte oksydanalyser = 1
NO0310.17 Fastfjell
Kommentar: Pr.nr. 1400-1/10. 60.00-64.60m. Diamantborkjernemateriale.
Antall registrerte CaOMgO analyser = 1
Antall registrerte oksydanalyser = 1
NO0310.18 Fastfjell
Kommentar: Pr.nr. 1400-1/11. 64.60-70.75m. Diamantborkjernemateriale.
Antall registrerte CaOMgO analyser = 1
Antall registrerte oksydanalyser = 1
NO0310.19 Fastfjell
Kommentar: Pr.nr. 1400-1/12*. 70.75-75.00m. Diamantborkjernemateriale.
Antall registrerte CaOMgO analyser = 1
Antall registrerte oksydanalyser = 1
NO0310.20 Fastfjell
Kommentar: Pr.nr. 1400-1/13*. 75.00-80.00m. Diamantborkjernemateriale.
Antall registrerte CaOMgO analyser = 1
Antall registrerte oksydanalyser = 1
NO0310.21 Fastfjell
Kommentar: Pr.nr. 1400-1/14*. 80.00-85.00m. Diamantborkjernemateriale.
Antall registrerte CaOMgO analyser = 1
Antall registrerte oksydanalyser = 1
NO0310.22 Fastfjell
Kommentar: Pr.nr. 1400-1/15*. 85.00-90.00m. Diamantborkjernemateriale.
Antall registrerte CaOMgO analyser = 1
Antall registrerte oksydanalyser = 1
NO0310.23 Fastfjell
Kommentar: Pr.nr. 1400-1/16*. 90.00-94.25m. Diamantborkjernemateriale.
Antall registrerte CaOMgO analyser = 1
Antall registrerte oksydanalyser = 1
NO0310.24 Fastfjell
Kommentar: Pr.nr. 1400-1/17. 94.25-100.00m. Diamantborkjernemateriale.
Antall registrerte CaOMgO analyser = 1
Antall registrerte oksydanalyser = 1
NO0310.25 Fastfjell
Kommentar: Pr.nr. 1400-1/18. 100.00-103.00m. Diamantborkjernemateriale.
Antall registrerte CaOMgO analyser = 1
Antall registrerte oksydanalyser = 1
NO0310.26 Fastfjell
Kommentar: Pr.nr. 1400-1/19*. 103.00-108.20m. Diamantborkjernemateriale.
Antall registrerte CaOMgO analyser = 1
Antall registrerte oksydanalyser = 1
NO0310.27 Fastfjell
Kommentar: Pr.nr. 1400-1/20. 108.20-111.50m. Diamantborkjernemateriale.
Antall registrerte CaOMgO analyser = 1
Antall registrerte oksydanalyser = 1
NB! Alle analyseverdier er vist i slutten av utskriften.:


Analyseresultater
fra
Forekomstområde 1853 - 302 Evenesåsen

Analyse av syreløselig CaO og MgO
Analyseverdier Avledede verdier
Prøvenr. Prøvetype Syreløselig CaO Syreløselig MgO Dolomitt Kalkspat Uløselig
NO0310.01 Fastfjell 47.46% 1.57% 7.18% 80.81% 12.01%
NO0310.02 Fastfjell 47.53% 1.81% 8.28% 80.34% 11.38%
NO0310.03 Fastfjell 48.83% 1.99% 9.10% 82.21% 8.69%
NO0310.04 Fastfjell 49.32% 2.07% 9.47% 82.89% 7.65%
NO0310.05 Fastfjell 50.90% 1.57% 7.18% 86.95% 5.87%
NO0310.06 Fastfjell 51.39% 1.81% 8.28% 87.23% 4.49%
NO0310.07 Fastfjell 30.38% 20.79% 95.09% 2.61% 2.30%
NO0310.08 Fastfjell 53.18% 1.05% 4.80% 92.31% 2.89%
NO0310.09 Fastfjell 50.45% 1.63% 7.46% 86.00% 6.55%
NO0310.10 Fastfjell 51.26% 1.39% 6.36% 88.04% 5.61%
NO0310.11 Fastfjell 48.60% 2.28% 10.43% 81.08% 8.49%
NO0310.12 Fastfjell 49.93% 1.41% 6.45% 85.61% 7.94%
NO0310.13 Fastfjell 51.52% 1.01% 4.62% 89.44% 5.94%
NO0310.14 Fastfjell 49.97% 1.69% 7.73% 84.99% 7.28%
NO0310.15 Fastfjell 63.24% .95% 4.35% 110.51% -14.86%
NO0310.16 Fastfjell 49.55% 3.10% 14.18% 80.74% 5.08%
NO0310.17 Fastfjell 52.11% 1.47% 6.72% 89.36% 3.92%
NO0310.18 Fastfjell 51.50% 2.40% 10.98% 85.96% 3.06%
NO0310.19 Fastfjell 29.96% 20.30% 92.85% 3.08% 4.07%
NO0310.20 Fastfjell 30.75% 20.53% 93.90% 3.92% 2.18%
NO0310.21 Fastfjell 30.20% 20.53% 93.90% 2.94% 3.16%
NO0310.22 Fastfjell 30.40% 20.62% 94.31% 3.07% 2.62%
NO0310.23 Fastfjell 29.55% 20.44% 93.49% 2.00% 4.51%
NO0310.24 Fastfjell 52.24% 1.33% 6.08% 89.93% 3.98%
NO0310.25 Fastfjell 49.78% 2.84% 12.99% 81.80% 5.21%
NO0310.26 Fastfjell 28.49% 20.48% 93.67% .01% 6.32%
NO0310.27 Fastfjell 37.63% 8.01% 36.64% 47.28% 16.09%

Oksydanalyser

(Alle verdier er i %)
Prøvenr. Prøvetype SiO2 Al2O3 TiO2 Fe2O3 MnO MgO CaO
NO0310.01 Fastfjell 8.24 1.57 0.09 0.53 0.01 2.01 48.26
NO0310.02 Fastfjell 8.29 1.50 0.08 0.55 0.01 2.07 47.65
NO0310.03 Fastfjell 6.81 1.08 0.06 0.37 0.01 1.93 49.30
NO0310.04 Fastfjell 5.77 0.96 0.05 0.31 0.01 2.12 49.68
NO0310.05 Fastfjell 4.52 0.77 0.04 0.21 0.01 1.46 50.77
NO0310.06 Fastfjell 3.57 0.55 0.03 0.22 0.01 1.81 51.74
NO0310.07 Fastfjell 2.58 0.41 0.02 0.26 0.01 21.59 30.36
NO0310.08 Fastfjell 2.36 0.44 0.03 0.15 0.01 1.05 53.08
NO0310.09 Fastfjell 4.85 0.85 0.05 0.31 0.01 1.93 50.33
NO0310.10 Fastfjell 4.43 0.71 0.04 0.27 0.01 1.38 51.39
NO0310.11 Fastfjell 6.38 1.08 0.06 0.34 0.01 2.46 49.02
NO0310.12 Fastfjell 5.76 1.09 0.06 0.26 0.01 1.37 50.02
NO0310.13 Fastfjell 4.39 0.76 0.05 0.21 0.01 1.21 51.46
NO0310.14 Fastfjell 5.73 0.92 0.05 0.31 0.01 2.02 50.01
NO0310.15 Fastfjell 2.59 0.40 0.02 0.13 0.01 0.91 52.83
NO0310.16 Fastfjell 4.33 0.72 0.04 0.20 0.01 3.09 49.98
NO0310.17 Fastfjell 2.95 0.45 0.02 0.14 0.01 1.45 52.33
NO0310.18 Fastfjell 2.50 0.39 0.02 0.19 0.01 2.48 51.99
NO0310.19 Fastfjell 2.41 0.43 0.02 0.26 0.01 21.72 30.43
NO0310.20 Fastfjell 1.59 0.31 0.01 0.31 0.01 21.79 30.97
NO0310.21 Fastfjell 2.26 0.39 0.02 0.25 0.01 22.09 30.28
NO0310.22 Fastfjell 1.73 0.26 0.01 0.29 0.02 22.24 30.36
NO0310.23 Fastfjell 3.48 0.53 0.03 0.36 0.02 21.73 29.74
NO0310.24 Fastfjell 3.54 0.37 0.02 0.19 0.01 1.26 52.12
NO0310.25 Fastfjell 4.47 0.68 0.05 0.18 0.01 2.78 49.68
NO0310.26 Fastfjell 2.83 0.30 0.02 0.35 0.02 21.63 29.85
NO0310.27 Fastfjell 14.20 0.86 0.05 0.46 0.01 8.29 39.60
------------------
Prøvenr. Na2O P2O5 Sum
NO0310.01 0.20 0.16 61.00
NO0310.02 0.12 0.11 60.00
NO0310.03 -0.10 0.14 60.00
NO0310.04 -0.10 0.13 59.00
NO0310.05 -0.10 0.11 58.00
NO0310.06 -0.10 0.12 58.00
NO0310.07 -0.10 0.07 55.00
NO0310.08 -0.10 0.11 57.00
NO0310.09 -0.10 0.13 58.00
NO0310.10 -0.10 0.14 58.00
NO0310.11 -0.10 0.12 59.00
NO0310.12 -0.10 0.13 59.00
NO0310.13 -0.10 0.12 58.00
NO0310.14 -0.10 0.12 59.00
NO0310.15 -0.10 0.13 57.00
NO0310.16 -0.10 0.10 58.00
NO0310.17 -0.10 0.13 57.00
NO0310.18 -0.10 0.12 58.00
NO0310.19 -0.10 0.09 55.00
NO0310.20 -0.10 0.07 55.00
NO0310.21 -0.10 0.09 55.00
NO0310.22 -0.10 0.06 55.00
NO0310.23 -0.10 0.08 56.00
NO0310.24 -0.10 0.11 58.00
NO0310.25 -0.10 0.10 58.00
NO0310.26 -0.10 0.07 55.00
NO0310.27 -0.10 0.01 63.00


Faktaarket ble generert 24.09.2021

Spørsmål eller kommentarer vedrørende faktaarket kan mailes til:
ressursdatabaser@ngu.no
Copyright © 2021 Norges geologiske undersøkelse