English version
	INDUSTRIMINERALDATABASEN
	Registrering 1806 - 318 Langvatnet
	(Objekt Id: 7613) (Sist oppdatert: 24.11.2006)

Operasjoner

	Fra - Til	Aktivitet	Kommentar
	1960 - 2000	Prøvetaking	Selskap/Institusjon:NGU

Mineralisering

	Genese:		Form:
	Hovedtekstur:		Min. fordeling:

Kornstørrelse:

	Strøk/Fall:		Retning:
			Feltstupning:

Stratigrafisk klassifikasjon av vertsbergart

Æra:

Periode:

	Provins:
	Geotek.enhet:
	Tektonisk complex:
	Intrusivt komplex:

Gruppe:

Formasjon:

Mineralogi

	Mineral	Mengde
	Kvarts	Hovedmineral (>90%)
	Muskovitt	Underordnet mineral (1-10%)
	Feltspat	Underordnet mineral (1-10%)

Opplysning(er) i fritekstformat

Fri tekst

I. L.: Forekomsten er plottet unøyaktig på registreringskartene i målestokkene 1:250 000 og 1:50 000. Forekomsten som er gitt nytt navn Langvatnet er den samme som er registrert langs Bøelva (61909). Kvartsitten i regional geologisk skala er Bø-kvartsitten, med en vestlig sjenkel som strekker seg til Skånland (Balteskard-kvartsitten) og over til Rolla i Ibestad kommune. Den østlige sjenkelen går nordover til Gratangen. Det er en regionalt utholdende geologisk formasjon. Kvartsitten har flere steder i det nevnte området vært undersøkt med hensyn til bruk som Fe-Si-kvarts. Bare lokalt har den god nok kvalitet til det. Den er også lokalt brukt til heller. Den har et potensiale som hvite heller (Se Håfjellkråa - Naturstein). I liggen av kvartsitten er det fra Bøstrand og SV-over inn i Håfjellsmulden en tektonisk sone - et skyveplan. I dette er det kjente gullmineraliseringer med den rikeste mineraliseringen ved SV enden av Langvatnet (Se Malmregisteret). Befaring 3.7.00.: Kvartsittens mektighet ved Langvatnet er ca. 50 meter. På strekningen Bøstrand og gjennom Håfjellsmulden kan den veksle mellm 30 og 200 meter. På hele denne strekningen er den reneste kvarsitten mot liggen (litologisk). Mot hengen er det gjennomgående mer muskovitt og mulig feltspat som gjør den mer "sandig" ; kvarts-muskovoitt skifer. Spaltetykkelsen i kvartsitten er fra cm til opptil 1-2 dm. Ved østenden av Langvatnet er det en benk med glimmerskifer i enheten. Mot liggen er skyvesonen meget tydelig. Den mest homogene og beste kvartsitten finnes i en 10-15 sone mot liggen ved Langvatnet. Det ble tatt prøver av de forskjellige kvalitetene for analyse. Analyseresultatene vurderes når de kommer. Kvartsitten har samme oppbygning med renest kvartsitt ved gården Bødalen hvor den er undersøkt av Boye Flood. Over en 20-30 m mektighet ligger Al2O3- innholdet på 1.3-1.6 %. Det finnes også informasjon og analyser av kvartsitten andre steder langs det beskrevne strøket, bla. fra Rolla og Balteskard i Skånland. Konklusjon: Bø kvartsitten er en Fe-Si-kvalitet kvartsitt som muligens kan anvendes der den ligger gunstigst til logistisk. Langvatn ligger ikke spesielt gunstig til. Registreres som forekomst, også på grunn av sin mulige utnyttelse som naturstein. Litteratur: NGU rapp. 939. BA. 5652

Litteraturfortegnelser:

Fra NGU's Referansearkiv.:

Wanvik, Jan Egil , 2001

	Kvartsressurser i Nordland

;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.2001.020;103 sider

Abstrakt:

Rapporten gir en oversikt over kvarts- og kvartsittforekomster i Nordland fylke Sammenstillingen har som basis en gjennomgang av relevant rapport, kart og arkiv-materuale ved NGU og tilgjengelig skriftlige og muntlige informasjoner fra privat industri. For å kunne framskaffe en mest mulig helhetlig oversikt over forekomstene i hele fylket har det blitt gjennomført supplerende felt- undersøkelser med prøvetaking og kjemiske analyser av en rekke forekomster. Rapporten konkluderer med at det ikke er lokalisert kvartsittforekomster som kan overta når Mårnes innstiller driften, og kun i Fauske-Sørfold området opptrer relevante forekomster med ferrosilisiumkvalitet. Disse er imidlertid smale og langstrakte og egner seg dårlig for dagbruddsdrift. Foruten kvartforekomstene på Drag er forekomster på Saltfjellet og i Ballangen omtalt som mulige fremtidige kvartsreserver for mer høyverdige formål.

Sverdrup, Thor L. , 1970

	Råstoffundersøkelser i Nord-Norge, Nordland fylke. Oversikt over NGU's rapportmateriale om mineralske råstoffer, bygningsstein og U-Th-forekomster

;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.939 C;89 sider

Abstrakt:

For hver forekomsttype gir rapporten en oversikt over forekomster innen hver kommune i Nordland fylke. Kalkstein-dolomitt: En har funnet det riktig at NGU ikke engasjerer seg i leting etter nye forekomster. Det blir i første rekke NGU's oppgave å befare de felt som lokale tiltaksnemnder eller andre kommunale og statlige institusjoner måtte ha et berettiget ønske om å få undersøkt. Kvartsitt: Av de forekomster som er nevnt i NGU's bergarkiv er det kun to som holder større kvantiteter: Mårnes i Gildeskål og Korgfjellet. Korgfjellet vil bli studert nærmere. Andre forekomster undersøkes ikke nærmere. Kvarts-feltspat-glimmer-flusspat: Svinefoten kvartsfelt på Andøya vil bli befart. En del pegmatitter vil bli befart, da kvarts etterhvert har blitt et meget viktig råstoff innen den elektrometallurgiske industri. Disthen-sillimanitt: Undersøkelser vil bli tatt med i programmet for Nordland. Uran-Thorium: Eneste lokalitet verdig videre undersøkelser er Rendalsvik. Olivin-serpentin-kleberstein-talk-asbest: Enkelte forekomster er befart, og flere vil bli befart. Skifer: Det tilgjengelige rapportmaterialet som angår skifer gir ikke et tilstrekkelig bilde av skiferforekomstene, som derfor vil bli befart. Materiale for faste veidekker: Dersom programmet holder, vil undersøkelser starte sommeren 1971.

Flood, Boye , 1962

	Rapport fra en undersøkelse av Bøelv kvartsittforekomst, Ballangen, Nordland fylke.

;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;Bergarkivet; No.BA 5652;3 sider

Abstrakt:

Kvartsitten strekker seg fra sjøen ved Bostranden innover i landet i retning VSV. Forekomsten ligger i den SØ-lige delen av Håfjellsmulden. Kvartsittens strøk er ca. VSV med fall ca. 50 gr. mot NNV. Det ble tatt to prøver fra kvartsitten. Den nordlige del av kvartsitten er markert uren, en kvartsittskifer. Det viser seg også at resten av kvartsitten er uren og skifrig bortsett fra en ca. 30 m mektig sone mot liggen. Heller ikke denne er av noen førsteklasses kvalitet, men kan muligens være av øko- nomisk betydning. Prøvene er tatt som knakkprøver, men er meget representative.

---

Faktaarket ble generert 26.04.2024

Spørsmål eller kommentarer vedrørende faktaarket kan mailes til: ressursdatabaser@ngu.no

Copyright © 2024 Norges geologiske undersøkelse