English version | |||||
INDUSTRIMINERALDATABASEN | |||||
Registrering 1822 - 309 Kviting | |||||
(Objekt Id: 7657) (Sist oppdatert: 07.11.2006) |
|
Lokalisering |
Fylke: | Nordland | Kommune: | Leirfjord (1822) |
Kart 1:50000: | Nesna (1827-2) | Kart 1:250000: | Mo i Rana |
Koordinatsystem: | EU89-UTM Zone 33 |
Øst: | 407282 m. | Nord: | 7325398 m. |
Lengdegrad: | 12.9540220 | Breddegrad: | 66.0356630 |
Kartvisning |
|
Ressurs |
Ressurstype: | Karbonatmineraler | Ressursundertype: | Kalk |
Betydning |
Råstoffbetydning: | Ikke vurdert (reg. 07.12.2015) |
Produkt |
Element/produkt | Gehalt/Kvalitet | Reg. dato | |
Jordbrukskalk | 05.12.2000 |
Operasjoner |
Fra - Til | Aktivitet | Kommentar | |
1972 - 1972 | Geokjemi | Selskap/Institusjon:NGU | |
1972 - 1972 | Prøvetaking | Selskap/Institusjon:NGU |
Mineralisering |
Æra: | Paleozoikum | Periode: | ||
Genese: | Sedimentær/metamorf | Form: | Lag | |
Hovedtekstur: | Båndet | Min. fordeling: |
Kornstørrelse: | Fin-middelskornet (<1mm -3 mm) |
Strøk/Fall: | Retning: | |||
Feltstupning: |
Stratigrafisk klassifikasjon av vertsbergart |
Æra: | Paleozoikum | Periode: |
Provins: | Kaledonidene | |
Geotek.enhet: | Helgelanddekkekomplekset | |
Tektonisk complex: | ||
Intrusivt komplex: |
Gruppe: | Formasjon: |
Mineralogi |
Mineral | Mengde | |
Kalkspat | Hovedmineral (>10%) | |
Dolomitt | Hovedmineral (>10%) | |
Glimmer | Underordnet mineral (1-10%) | |
Kvarts | Underordnet mineral (1-10%) | |
Feltspat | Underordnet mineral (1-10%) | |
Svovelkis | Aksessorisk mineral (<1%) | |
Grafitt | Aksessorisk mineral (<1%) |
Opplysning(er) i fritekstformat |
Fri tekst |
Lokaliteten er en veiskjæring på rv. 810 ved Kvitting på østsiden av Leirfjorden. Lokaliteten tilhører et lengre kalkspatmarmordrag. Veiskjæringer gir gode snitt i draget. Bergartene i området stryker tilnærmet NNØ med et fall mot SV på ca. 60°. Kalkspatmarmoren er middels til finkornet med en farge som varierer fra lys til mørk grå avhengig av tilblandingen av grafitt. Innblandingen av forurensninger synes jevnt over å være meget stor. De mest fremtredende forurensningene er glimmer, kvarts og feltspat. Forurensningene er anriket i mm-tynne sjikt som gir bergarten et båndet utseende. I det befarte området er marmorsonen gjennomsatt av en rekke tynne amfibolittbånd. Kalkspatmarmoren har et meget høyt innhold av forurensninger og en industriell utnyttelse er utelukket. På grunn av den dårlige kvaliteten på kalksteinen er anvendelsen begrenset til jordbruksformål. |
Litteraturfortegnelser: |
Fra NGU's Referansearkiv.: |
Øvereng, Odd , 1973 |
Kalkstein- og dolomittundersøkelser i Nordland. |
;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.1118/9;73 sider |
Abstrakt: | |
Rapporten er sammensatt av åtte delrapporter og gir en samlet oversikt over de kalkstein- og dolomittundersøkelser som NGU har utført i Nordland fylke i 1972. De fleste forekomstene har ingen økonomisk verdi. Det er tynne kalksteinsoner med innblanding av kvarts, gneis og amfibolitt. Følgende forekomster kan være interessante og anbefales videre undersøkt: Noen mindre kalksoner ved Tvervik (Beiarn). Dolomittforekomst ved Larsos (Beiarn). Et mindre område ved Åsåsen (Lurøy) virker interessant. I Helfjeld- bygden (Vefsn) kan videre undersøkelser motiveres. Dolomittpartier i en kalksteinsone ved Lysnehammeren (Skjerstad) bør undersøkes videre. Ved Tovåsen (Leirfjord) ligger den mest interessante kalksteinforekomsten. Den anbefales undersøkt videre. I Granåsen (Vefsn) ligger den mest interessante dolomittforekomsten. Det er en mektig dolomittsone som anbefales undersøkt videre. |
Feltprøver |
Prøvenr. | Prøvetype | Diverse | |||
NO0358.01 | Fastfjell |
|
|||
NO0358.02 | Fastfjell |
|
NB! Alle analyseverdier er vist i slutten av utskriften.: |
Analyseresultater |
fra |
Forekomstområde 1822 - 309 Kviting |
Analyse av syreløselig CaO og MgO |
Analyseverdier | Avledede verdier |
Prøvenr. | Prøvetype | Syreløselig CaO | Syreløselig MgO | Dolomitt | Kalkspat | Uløselig |
NO0358.01 | Fastfjell | 30.14% | 5.24% | 23.97% | 40.79% | 35.25% |
NO0358.02 | Fastfjell | 30.70% | 5.34% | 24.42% | 41.54% | 34.04% |
Faktaarket ble generert 27.04.2024 |
Spørsmål eller kommentarer vedrørende faktaarket kan mailes til: ressursdatabaser@ngu.no |
Copyright © 2024 Norges geologiske undersøkelse |