English version
INDUSTRIMINERALDATABASEN
Registrering 1822 - 309 Kviting
(Objekt Id: 7657)
(Sist oppdatert: 07.11.2006)

Lokalisering
Fylke: Nordland Kommune: Leirfjord (1822)
Kart 1:50000: Nesna (1827-2) Kart 1:250000: Mo i Rana
Koordinatsystem: EU89-UTM Zone 33
Øst: 407282 m. Nord: 7325398 m.
Lengdegrad: 12.9540220 Breddegrad: 66.0356630
Kartvisning

Ressurs
Ressurstype: Karbonatmineraler Ressursundertype: Kalk

Betydning
Råstoffbetydning: Ikke vurdert (reg. 07.12.2015)


Produkt
Element/produkt Gehalt/Kvalitet Reg. dato
Jordbrukskalk 05.12.2000

Operasjoner
Fra - Til Aktivitet Kommentar
1972 - 1972 Geokjemi Selskap/Institusjon:NGU
1972 - 1972 Prøvetaking Selskap/Institusjon:NGU

Mineralisering
Æra: Paleozoikum Periode:
Genese: Sedimentær/metamorf Form: Lag
Hovedtekstur: Båndet Min. fordeling:
Kornstørrelse: Fin-middelskornet (<1mm -3 mm)
Strøk/Fall: Retning:
Feltstupning:
Stratigrafisk klassifikasjon av vertsbergart
Æra: Paleozoikum Periode:
Provins: Kaledonidene
Geotek.enhet: Helgelanddekkekomplekset
Tektonisk complex:
Intrusivt komplex:
Gruppe: Formasjon:

Mineralogi
Mineral Mengde
Kalkspat Hovedmineral (>10%)
Dolomitt Hovedmineral (>10%)
Glimmer Underordnet mineral (1-10%)
Kvarts Underordnet mineral (1-10%)
Feltspat Underordnet mineral (1-10%)
Svovelkis Aksessorisk mineral (<1%)
Grafitt Aksessorisk mineral (<1%)

Opplysning(er) i fritekstformat
Fri tekst
Lokaliteten er en veiskjæring på rv. 810 ved Kvitting på østsiden av Leirfjorden. Lokaliteten tilhører et lengre kalkspatmarmordrag. Veiskjæringer gir gode snitt i draget. Bergartene i området stryker tilnærmet NNØ med et fall mot SV på ca. 60°. Kalkspatmarmoren er middels til finkornet med en farge som varierer fra lys til mørk grå avhengig av tilblandingen av grafitt. Innblandingen av forurensninger synes jevnt over å være meget stor. De mest fremtredende forurensningene er glimmer, kvarts og feltspat. Forurensningene er anriket i mm-tynne sjikt som gir bergarten et båndet utseende. I det befarte området er marmorsonen gjennomsatt av en rekke tynne amfibolittbånd. Kalkspatmarmoren har et meget høyt innhold av forurensninger og en industriell utnyttelse er utelukket. På grunn av den dårlige kvaliteten på kalksteinen er anvendelsen begrenset til jordbruksformål.

Litteraturfortegnelser:
Fra NGU's Referansearkiv.:
Øvereng, Odd , 1973
Kalkstein- og dolomittundersøkelser i Nordland.
;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.1118/9;73 sider
Abstrakt:
Rapporten er sammensatt av åtte delrapporter og gir en samlet oversikt over de kalkstein- og dolomittundersøkelser som NGU har utført i Nordland fylke i 1972. De fleste forekomstene har ingen økonomisk verdi. Det er tynne kalksteinsoner med innblanding av kvarts, gneis og amfibolitt. Følgende forekomster kan være interessante og anbefales videre undersøkt: Noen mindre kalksoner ved Tvervik (Beiarn). Dolomittforekomst ved Larsos (Beiarn). Et mindre område ved Åsåsen (Lurøy) virker interessant. I Helfjeld- bygden (Vefsn) kan videre undersøkelser motiveres. Dolomittpartier i en kalksteinsone ved Lysnehammeren (Skjerstad) bør undersøkes videre. Ved Tovåsen (Leirfjord) ligger den mest interessante kalksteinforekomsten. Den anbefales undersøkt videre. I Granåsen (Vefsn) ligger den mest interessante dolomittforekomsten. Det er en mektig dolomittsone som anbefales undersøkt videre.

Feltprøver
Prøvenr. Prøvetype Diverse
NO0358.01 Fastfjell
Kommentar: P.Aa.72-88, Knakkprøver tatt i vegskjæring
Antall registrerte CaOMgO analyser = 1
NO0358.02 Fastfjell
Kommentar: P.Aa.72-89, Knakkprøver tatt i vegskjæring
Antall registrerte CaOMgO analyser = 1
NB! Alle analyseverdier er vist i slutten av utskriften.:


Analyseresultater
fra
Forekomstområde 1822 - 309 Kviting

Analyse av syreløselig CaO og MgO
Analyseverdier Avledede verdier
Prøvenr. Prøvetype Syreløselig CaO Syreløselig MgO Dolomitt Kalkspat Uløselig
NO0358.01 Fastfjell 30.14% 5.24% 23.97% 40.79% 35.25%
NO0358.02 Fastfjell 30.70% 5.34% 24.42% 41.54% 34.04%


Faktaarket ble generert 27.04.2024

Spørsmål eller kommentarer vedrørende faktaarket kan mailes til:
ressursdatabaser@ngu.no
Copyright © 2024 Norges geologiske undersøkelse