(Sist oppdatert: 05.09.2006)
|
|
English version | ||||
| INDUSTRIMINERALDATABASEN | |||||
| Registrering 1804 - 318 Bjørnlia | |||||
| (Objekt Id: 7660) (Sist oppdatert: 05.09.2006) |
|||||
| Tilhører provinsen: Fauskeeidet-Saltdal provins |
|
|
| Lokalisering |
| Fylke: | Nordland | Kommune: | Bodø (1804) |
| Kart 1:50000: | Misvær (2029-2) | Kart 1:250000: | Sulitjelma |
| Koordinatsystem: | EU89-UTM Zone 33 |
| Øst: | 501433 m. | Nord: | 7434796 m. |
| Lengdegrad: | 15.0329150 | Breddegrad: | 67.0306440 |
| Kartvisning |
|
|
| Ressurs |
| Ressurstype: | Karbonatmineraler | Ressursundertype: | Dolomitt |
| Betydning |
| Råstoffbetydning: | Liten betydning (reg. 18.02.2015) |
| Ressurser og produksjon |
| Aktivitet: | Prospektering | Reserver: | ||
| Driftsmetode: | Historisk produksjon: |
Produkt |
| Element/produkt | Gehalt/Kvalitet | Reg. dato | |
| Jordbrukskalk | 06.12.2000 | ||
| Metallurgisk | 06.12.2000 |
Operasjoner |
| Fra - Til | Aktivitet | Kommentar | |
| 1972 - 1972 | Geokjemi | Selskap/Institusjon:NGU | |
| 1972 - 1972 | Prøvetaking | Selskap/Institusjon:NGU |
Mineralisering |
| Æra: | Paleozoikum | Periode: | ||
| Genese: | Sedimentær/metamorf | Form: | Lag | |
| Hovedtekstur: | Båndet | Min. fordeling: | Massiv |
| Kornstørrelse: | Fin-middelskornet (<1mm -3 mm) |
| Strøk/Fall: | Retning: | |||
| Feltstupning: |
| Stratigrafisk klassifikasjon av vertsbergart |
| Æra: | Paleozoikum | Periode: |
| Provins: | Kaledonidene | |
| Geotek.enhet: | Rødingsfjelldekkekomplekset | |
| Tektonisk complex: | ||
| Intrusivt komplex: |
| Gruppe: | Formasjon: |
Mineralogi |
| Mineral | Mengde | |
| Dolomitt | Hovedmineral (>10%) | |
| Kvarts | Underordnet mineral (1-10%) | |
| Glimmer | Aksessorisk mineral (<1%) | |
| Kalkspat | Aksessorisk mineral (<1%) | |
| Tremolitt | Aksessorisk mineral (<1%) | |
| Feltspat | Aksessorisk mineral (<1%) |
Opplysning(er) i fritekstformat |
| Fri tekst |
| I. L.: Oppover i dalsiden øst for gården til Håkon Bjørnli ligger lag av dolomitt i veksellagning med lag av glimmergneis. Mektigheten på dolomittlagene varier fra noen få m ved RV og øker betydelig i mektighet mot sør til flere titalls meter. Mot ligg grenser "dolomittformasjonen" til glimmergneis, mot heng til glimmerskifer. Dolomitten er middels-til grovkornet og hvit av farge. Konsistensen i dagoverflaten virker noe løs og ryen. På flere av blotningene er dolomitten gjennomsatt av et nettverk av årer, linser og ganger av sek. kvarts. Prøven merket O.F. 72-528 reprsenterer en samleprøve over en mektighet på ca. 10 m. Forekomsten og området rapportert med flere analyser fra forekomsten. Brukbar dolomitt men mye skiferinnblanding. Analyser fra O.Ø. ikke innlagt i databasen. Sonen krysser Rv. 812 fra Saltdal til Skjerstad. Kun smal sone i veiskjæringen. Befaring 24.10.00: Traff Jarle Sivertsen under befaringen. Han er grunneier av størstedelen av Bjørnli ryggen som i vesentlig grad består av dolomitt. Vennlig person. Opprinnelig svensksame hvis familie kom til stedet på 1700 tallet. Han er positiv til både undersøkelse og drift så langt. Dolomitten er en helt annen type enn på Ljøsenhammersetra. Omgivende enheter er også andre enn på Ljøsenhammeren. I tegnforklaringen til det geologiske kartet er den betegnet som grovkornig hvit dolomitt. Strøket går fram av det geologiske kartet og fallet er fra 50 til 30 grader mot vest. I veiskjæring på Rv 812 er dolomitten tynn (mindre enn 10 m) og sterkt tektonisert med tektonisk innblanding av urenheter, vesentlig glimmerskifer. Fulgt "Bjørnliryggen" oppover mot sør. I begynnelsen er dolomitten tynn men øker etter hvert i mektighet. Det er mulig at det er to adskilte dolomittdrag og at den østlige ble fulgt. Oppe på ryggen er mektigheten totalt øket til henimot 50 m, men med skiferinnlagringer. Det finnes også stedvis et tynt kvarts nettverk i dolomitten. Karbonatet er grovkornet og dels helt hvitt. Det ligner på den som finnes på Nordlandet i Beiarn. En del forurensninger i dolomitten finnes. På grunn av sin grovkornethet som er meget sjelden blant dolomittene i Nordland vil den sannsynligvis kunne oppredes til et meget rent dolomitt produkt. Hvitheten på dette forventes å være høy. Det er kun teknisk mulig å drive forekomsten oppe på høyden på Bjørnliryggen. Her er den imidlertid meget gunstig pga. lite overfjell på vestsiden av ryggen. To prøver ble samlet for analyse som viser: 1. Lengst nord i åsen 2. Sør i åsen Anlyser fra Hammerfall Dolomitt: uløst Fe2O3 Al2O3 CaO MgO Rx Ry Rz R457 Gulverdi 1. 3.06 0.20 0.09 30.5 20.4 92.7 92.0 88.9 89.0 4.2 2. 3.62 0.40 0.08 30.5 19.7 93.5 92.9 89.6 89.7 4.2 Litteratur: Øvereng, O. 1972: Råstoffundersøkelser i Nord-Norge. Kalkstein- og dolomittundersøkelser, Nordland fylke. NGU-rapport nr. 1118/9. - NGU-rapp. 88.106. Konklusjon: Forekomsten bør være registrert i det nasjonale arkiv over industrimineralforekomster. Den kan iallfall delvis ligge på privat grunn. |
Litteraturfortegnelser: |
| Fra NGU's Referansearkiv.: |
| Øvereng, Odd , 1973 |
| Kalkstein- og dolomittundersøkelser i Nordland. |
| ;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.1118/9;73 sider |
| Abstrakt: | |
| Rapporten er sammensatt av åtte delrapporter og gir en samlet oversikt over de kalkstein- og dolomittundersøkelser som NGU har utført i Nordland fylke i 1972. De fleste forekomstene har ingen økonomisk verdi. Det er tynne kalksteinsoner med innblanding av kvarts, gneis og amfibolitt. Følgende forekomster kan være interessante og anbefales videre undersøkt: Noen mindre kalksoner ved Tvervik (Beiarn). Dolomittforekomst ved Larsos (Beiarn). Et mindre område ved Åsåsen (Lurøy) virker interessant. I Helfjeld- bygden (Vefsn) kan videre undersøkelser motiveres. Dolomittpartier i en kalksteinsone ved Lysnehammeren (Skjerstad) bør undersøkes videre. Ved Tovåsen (Leirfjord) ligger den mest interessante kalksteinforekomsten. Den anbefales undersøkt videre. I Granåsen (Vefsn) ligger den mest interessante dolomittforekomsten. Det er en mektig dolomittsone som anbefales undersøkt videre. |
Feltprøver |
| Prøvenr. | Prøvetype | Diverse | |||
| NO0361.01 | Fastfjell |
|
|||
| NO0361.02 | Fastfjell |
|
|||
| NO0361.03 | Fastfjell |
|
|||
| NO0361.04 | Fastfjell |
|
|||
| NO0361.05 | Fastfjell |
|
| NB! Alle analyseverdier er vist i slutten av utskriften.: |
Analyseresultater |
| fra |
| Forekomstområde 1804 - 318 Bjørnlia |
Analyse av syreløselig CaO og MgO |
| Analyseverdier | Avledede verdier |
| Prøvenr. | Prøvetype | Syreløselig CaO | Syreløselig MgO | Dolomitt | Kalkspat | Uløselig |
| NO0361.01 | Fastfjell | 27.84% | 18.52% | 84.71% | 3.71% | 11.58% |
| NO0361.02 | Fastfjell | 28.32% | 21.36% | 97.70% | -2.48% | 4.78% |
| NO0361.03 | Fastfjell | 28.77% | 19.77% | 90.43% | 2.27% | 7.30% |
| NO0361.04 | Fastfjell | 26.50% | 19.15% | 87.59% | -.24% | 12.65% |
| NO0361.05 | Fastfjell | 28.49% | 17.11% | 78.26% | 8.37% | 13.37% |
| Faktaarket ble generert 27.04.2024 |
| Spørsmål eller kommentarer vedrørende faktaarket kan mailes til: ressursdatabaser@ngu.no |
| Copyright © 2024 Norges geologiske undersøkelse |