English version
INDUSTRIMINERALDATABASEN
Registrering 1804 - 320 Austerheim
(Objekt Id: 7665)
(Sist oppdatert: 24.11.2006)

Lokalisering
Fylke: Nordland Kommune: Bodø (1804)
Kart 1:50000: Misvær (2029-2) Kart 1:250000: Sulitjelma
Koordinatsystem: EU89-UTM Zone 33 (Koordinatene IKKE bekreftet)
Øst: 503500 m. Nord: 7435600 m.
Lengdegrad: 15.0803960 Breddegrad: 67.0378340
Kartvisning

Ressurs
Ressurstype: Silika Ressursundertype: Kvartsitt

Betydning
Råstoffbetydning: Liten betydning (reg. 18.02.2015)

Ressurser og produksjon
Aktivitet: Prospektering Reserver:
Driftsmetode: Historisk produksjon:


Mineralisering
Genese: Form:
Hovedtekstur: Min. fordeling:
Kornstørrelse:
Strøk/Fall: Retning:
Feltstupning:
Stratigrafisk klassifikasjon av vertsbergart
Æra: Periode:
Provins:
Geotek.enhet:
Tektonisk complex:
Intrusivt komplex:
Gruppe: Formasjon:

Mineralogi
Mineral Mengde
Kvarts Hovedmineral (>90%)
Muskovitt Underordnet mineral (1-10%)

Opplysning(er) i fritekstformat
Fri tekst
J. E. W.: Kommentert som en dårlig kvartsitt. Tynn og med skiferlag. En analyse som finnes i analyselista viser imidlertid godt resultat med nesten 99% SiO2 og mindre enn 0.01% Al2O3 ?? I. L.: To ytterpunkter bør registreres. Mulig at noe areal er skilt fra som privat i området, men ikke etter fiskekart. a) Brekkheia - WGS84: 50260-743680 b) Ekornhaugen - WGS84: 50450-743450 Det er utarbeidet en del nytt (1980-tallet) geologisk materiale fra området i forbindelse med den geologiske kartleggingen i området (1:50 000). Ut fra det geologiske kartet ser det definitivt ut som om mektigheten er størst i området der den krysser Rv. 812. Kvartsitten strekker seg som et langt og tynt bånd helt fra sør til nord på kartblad Misvær. Det er en tynn (ca. 10 m) kvartsitt som i Beidvika går ut i Misværfjorden. Den vurderes utnyttet som hvit skifer i regi av Salten Mineral. Befaring 20.10.00: Det ble gått nordover fra Rv.812 fra sving vest for gården Grønli og oppover mot Brekkheia. På Brekkheia er det blottet et fullstendig profil over kvartsitten. Det ble videre gått fra Rv. 812 på avkjøring til hyttefelt ved gården Austerheim til Ekornhaugen. Her står kvartsitten opp i små koller og i Ekornhaugen er det blottet et nær komplett profil. Kvartsitten er i Svartvatn området sterkt sammenfoldet og det er derfor en her har den store mektigheten på formasjonen. Kvartsitten er hvit og glassaktig der den er som renest. Det opptrer imidlertid muskovittførende lag som fremdeles gjør at den er hvit men blir uren som kvartsitt. Den kan dels i slike områder muligens utnyttes til skifer, men i dette området er det svært mye foldninger som gjør skiferen fra krum til helt ubrukelig. Brekkheia: I profilet hvor det er en tilsynelatende mektighet på opp mot 200 m kunne den vestlige halvdelen være interessant. Her er det glassaktig ren kvarts med lite muskovitt. Den østlige halvdelen av profilet er rik på muskovitt, en lys kvarts-muskovitt skifer, som eventuelt er brukbar som skifer. Den ser imidlertid ikke særlig spaltbar ut. På østsiden av Sneliskolten er det kvartsitt med brukbar spalting i tykkelse på ca. en tomme. Platene er finkornet kvartsitt med noen lag som er rødlige, kanskje av hematitt farging. Samme skiferen kan ses i veiskjæring i svingen like SV for Grønli gård. Austerheim - Ekornhaugen: I knekken på gårdsveien fra Austerheim til Rv. 812, omtrent halvveis på denne er det blottet en nokså ren kvartsitt. I elven like sør for denne knekken på veien finnes det der elva har ei rettstrekning som går ca. Ø-V en tyntspaltenede kvartsittskifer som muligens kan være nyttbar som skifer. Den har imidlertid her et strøk ca. Ø-V med et bratt fall mot nord. Utstrekningen den er blottet er den rette delen av elva 400 m rett vest for gården Austerheim. På Ekorhaugen er det igjen et bra profil av kvartsitten. Mesteparten av kvartsitten som her står steilt med et strøk mer N-S har et betydelig muskovitt innhold. I NØ hjørnet av haugen er det et 10 meters bånd med kvartsitt og som helt i den vestlige delen av haugen synes lysest og renest Fra nevnte sving på gårdsvei og sørover mot rettstrekningen på elva i sør er det spaltbar lys kvartsittskifer. Prøveuttak bør gjøres. Litteratur: Kvartsitten er beskrevet i Ba. 6362. Konklusjon: Dersom industrien mener at transportkostnaden vil drepe forekomsten som kvartsitt kan den bare ligge der. Om Elkem Sørfold mener at deler av forekomsten kan være en Si-metall kvarts vil den tåle transport fra området til Straumen. Da bør det undersøkes om soner i kvartsitten har Si-metall kvalitet. Kvartsitten ligger sannsynligvis for langt fra Elkem - Sørfold til å kunne transporteres på vei.? Da bør det undersøkes om soner i kvartsitten har Si-metall kvalitet. Prøveuttak på lys kvartsittskifer bør gjøres ved gården Austrheim. Forekomsten registreres av Statskog med to ytterpunkter som gitt i GIS data for forekomsten helt i headingen.

Litteraturfortegnelser:
Fra NGU's Referansearkiv.:
Wanvik, Jan Egil , 2001
Kvartsressurser i Nordland
;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.2001.020;103 sider
Abstrakt:
Rapporten gir en oversikt over kvarts- og kvartsittforekomster i Nordland fylke Sammenstillingen har som basis en gjennomgang av relevant rapport, kart og arkiv-materuale ved NGU og tilgjengelig skriftlige og muntlige informasjoner fra privat industri. For å kunne framskaffe en mest mulig helhetlig oversikt over forekomstene i hele fylket har det blitt gjennomført supplerende felt- undersøkelser med prøvetaking og kjemiske analyser av en rekke forekomster. Rapporten konkluderer med at det ikke er lokalisert kvartsittforekomster som kan overta når Mårnes innstiller driften, og kun i Fauske-Sørfold området opptrer relevante forekomster med ferrosilisiumkvalitet. Disse er imidlertid smale og langstrakte og egner seg dårlig for dagbruddsdrift. Foruten kvartforekomstene på Drag er forekomster på Saltfjellet og i Ballangen omtalt som mulige fremtidige kvartsreserver for mer høyverdige formål.

Frigstad, Ole F. , 1975
Kvartsforekomster Brekkes utmark og Austrheim
;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;Bergarkivet; No.BA 6362;4 sider
Abstrakt:
5 prøver er innsendt for analyse. De tre prøvene fra Brekke (uregistrert i Bergarkivet) viser 0.52 - 1.29% Al2O3, mens de to prøvene fra Austerheim viser hhv 0.25 og 0.74%. Mektighet oppgis ikke. Austerheimforekomsten er av god kvalitet for ferrosilisiumindustrien, men transportavstanden til sjø (15 km) vil gi ulønnsom drift.

Feltprøver
Prøvenr. Prøvetype Diverse
NO0366 Håndstykke
Prøvetaker: I. Lindahl/...Lager: Fauske/...Vekt(kg): 3
Kommentar: Flere prøveplater av skiferen tatt langs elvekanten.


Faktaarket ble generert 29.03.2024

Spørsmål eller kommentarer vedrørende faktaarket kan mailes til:
ressursdatabaser@ngu.no
Copyright © 2024 Norges geologiske undersøkelse