(Sist oppdatert: 27.03.2019)
|
|
English version | ||||
| INDUSTRIMINERALDATABASEN | |||||
| Registrering 1833 - 326 Nasafjell kyanittkvartsitt | |||||
| (Objekt Id: 7668) (Sist oppdatert: 27.03.2019) |
|||||
|
|
| Lokalisering |
| Fylke: | Nordland | Kommune: | Rana (1833) |
| Kart 1:50000: | Bjøllådal (2028-2) | Kart 1:250000: | Saltdal |
| Koordinatsystem: | EU89-UTM Zone 33 |
| Øst: | 513788 m. | Nord: | 7373910 m. |
| Lengdegrad: | 15.3096880 | Breddegrad: | 66.4841450 |
| Kartvisning |
|
|
| Ressurs |
| Ressurstype: | Silika | Ressursundertype: | Kvartsitt |
| Betydning |
| Råstoffbetydning: | Liten betydning (reg. 18.02.2015) |
| Ressurser og produksjon |
| Aktivitet: | Røsking | Reserver: | 560 tusen tonn | |
| Driftsmetode: | Dagbrudd | Historisk produksjon: |
Produkt |
| Element/produkt | Gehalt/Kvalitet | Reg. dato | |
| Ildfastmateriale | 15-35 % | 22.12.1993 |
Operasjoner |
| Fra - Til | Aktivitet | Kommentar | |
| Kjerneboring |
Mineralisering |
| Genese: | Regionalmetamorf | Form: | Linse | |
| Hovedtekstur: | Skifrig | Min. fordeling: | Uregelmessig |
| Kornstørrelse: | Middelskornet (1-3 mm) |
| Strøk/Fall: | Retning: | |||
| Feltstupning: |
| Stratigrafisk klassifikasjon av vertsbergart |
| Æra: | Periode: |
| Provins: | ||
| Geotek.enhet: | ||
| Tektonisk complex: | ||
| Intrusivt komplex: |
| Gruppe: | Formasjon: |
Mineralogi |
| Mineral | Mengde | |
| Kalifeltspat | ||
| Kalkspat | ||
| Kvarts | ||
| Svovelkis | ||
| Muskovitt | ||
| Plagioklas | ||
| Kyanitt | Hovedmineral (>10%) |
Strukturer |
| Lokalisering: | Type: | Orientring(360¤): | Relasjon til min.: | |
| Vertsbergart | Minerallineasjon | Post-mineralisering |
Opplysning(er) i fritekstformat |
| Fri tekst |
| B. L.: Forekomsten ligger på vestre side av Nasafjell og er mineralogisk og strukturelt lik den på Stødi reg. nr. NO0309. Forekomsten ble funnet av H. Øines under kartlegging for NGU. I. L.: Kyanittforekomstene Stødi og Nasafjellet (no. 62248) tilhører samme geologiske formasjon. De er knyttet til kvartsrike alloktone glimmergneiser like over den autoktone delen av Nasafjell prekambriske område. Linser som er rike på kyanitt opptrer innenfor denne formasjonen. Forekomsten består av flere linser etter hverandre fra hovedlinsen VNV-over og nedover mot Bolna stasjon. Det er tatt ut en hel del materiale fra den største av linsene med kyanitt. Hvordan denne er testet er ikke helt klarlagt. Det er basisarbeid som må gjøres ved eventuell igangsetting av et prosjekt. Kyanitt-mineraliseringen er en litt blass grønn bergart som også har vært tenkt brukt som naturstein. En blokk er av NGU lagt fram for uttransport som ble nektet av Rane kommune. Den geologiske enheten inneholder i tillegg til kyanitt også kvarts og muskovitt. Alle disse mulige produktene fra forekomstene er delvis vurdert og bør vurderes i fortsatt arbeid. Bergarten holder noe gull. Forekomsten ble funnet av H. Øines i 1967 i forbindelse med feltarbeid for NGU. Øines gikk i kompaniskap med Møllersen på Mo. A/S Sydvaranger kjøpte ut Møllersen og Øines og gjorde detaljert geologisk kartlegging i området (Ø. Dahl og M. Andersen). Forekomsten ble boret opp med hull på opptil 100 meter. Dette var i samarbeid med Bleikvassli Gruver AS. ASPRO har gode kart og informasjon om dette. Senere gikk ASPRO i kompaniskap med Ringdal og dannet Ranamineral A/S som finansierte et uttak på 30 tonn av glimmerrik bergart som ble tatt ut med helikopter til jernbanevogner og oppredet i Strossa i Sverige. Et muskovittkonsentrat ble framstilt. Ranamineral A/S hadde kontakt med KEMIRA som vurderte konsentratet fra flotasjonen i Strossa. Deres interesse falt ved at muskovittkonsentratet holdt så mye som 48 ppm Pb. Dette er for høyt for å bruke muskovitten for eksempel i mikrobølgeovn. Ranamineral A/S er senere avviklet. Det finnes en hel del informasjon om forekomstene i tillegg til gamle delen som finnes i NGUs Bergarkiv. Materialet til ASPRO bør en forsøke å få hånd om, selv om det meste finnes hos Bergvesenet. Biter av borkjernene fra Stødi har jeg fått sendt til Løkken (Ø. Gvein). Konklusjon: Mulige interessenter må finnes for forekomstene. Se PMIs oversikt over kyanitt i Norge. Litteratur: Øines, H., 1967: Bergarkivrapport 5989 Øines, H., 1968: Bergarkivrapport 6023 Litteratur (hos Bergmesteren): T. Hansen og Ø. Gvein 1989: Stødi muskovitt/kyanittforekomst. Søknad om disp. fra Landskapsverneregler. Ø. Dahl 1980: Nasa og Stødi kyanittfelter - Resultater fra diamantboring og geologiske undersøkelser sommeren 1980. Ø. Gvein m.fl. 1982: Diamantboring Stødi kyanitt/muskovittforekomst, Nordland i 1981. Ø. Gvein 1983: Stødi kyanitt- muskovittforekomst. Diamantboring i 1981, Saltfjellet, Nordland fylke. Befaring 22.7.01: Muskovitten er det mest interessante mineral, men det er relativt mye svovelkis i denne, kanskje 2-5 %. Forekoimsten er meget intenst foldet og tektonisert. Forekomsten er interessant men den ligger innefor et landskapsvernområde. Det finnes interesser for å arbeide med forekomsten. J.E.W.: Forekomstene av kyanittholdig kvartsitt i området har dels blitt betegnet Bolna og dels Nasa(fjell). Det opptrer linser av samme bergartstype på begge sider av E6 i Randalen og det blir da naturlig å betegne de på østsiden for Nasafjell kyanittkvarsitt-forekomst og de på østsiden for Bolna kyanittkvartsitt. Kvartsen i kyanittkvartsitten er blant de reneste som er påvist i Norge. Gjennomsnittlig konsentrasjon av Al og Ti er henholdsvis 12.2 oig 2.5 ppm, for inneslutning-fri kvarts (Wanvik 2004). Li og Fe er under 0.5 ppm og B under 1 ppm. Konsentrasjonsområdet for Na <1.0 til 6.1 ppm, K <1.0 til 1.8 ppm og Ca <5.0 til 11.6 ppm (inclusion-free quartz). Wanvik (2004) analyserte også kvarts med mikro-inneslutninger av mineraler og væsker.. Gjennomsnittinnholdet på 16.6 ppm Al og 3.0 ppm Ti er bare litt høyere enn på ren kvarts. |
| Bilde(r) fra forekomstområdet: |
|
Litteraturfortegnelser: |
| Fra NGU's Referansearkiv.: |
| Øines, Hans , 1967 |
| Kyanitt på Nasafjell, Rana kommune i Nordland. |
| ;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;Bergarkivet; No.BA 5989;4 sider |
| Abstrakt: | |
| Kyanitten i den kyanittførende bergarten er helt hvit og lar seg vanskelig skille fra kvartsen ved øyemål. Kornstørrelsen ligger i området 1-2 mm. Parallelt med den kyanittførende sonen er det en hydrotermalkvarts-forekomst. Kvartsgangen er 20-25 m mektig og ca. 1 km lang. Små linser av magnetkis finnes stedvis. Gangen er en fylling i en tektonisk sone i grensen mellom grunnfjell og overliggende sedimentserie. 75-100 m over grensen nevnt over, forekommer lag av kyanittførende bergart i en fyllitt. Denne bergarten består av 30-60% kyanitt og 40-70% kvarts. De kyanittførende lagene er av litt uregelmessig mektighet, fra 10 cm til 10 m. |
| Øines, Hans , 1968 |
| Angående kyanitt-kvarts-glimmerforekomst i Nasafjell, Rana kommune, Nordland. |
| ;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;Bergarkivet; No.BA 6023;2 sider |
| Abstrakt: | |
| Rapporten inneholder et forslag til framgangsmåte ved undersøkelse av en kyanitt-kvarts-glimmerforekomst, samt en kvartsforekomst i Nasafjell. Kyanitt-kvarts-muskovitt-forekomsten: a) Detaljkartlegging av forekomsten. En må først bestemme lagrekkefølgen i et profil og plotte blotninger av det interessante lag inn på kart. Etter at dette er utført, bør en ta sikte på å få skutt opp 2-6 grøfter på tvers av den aktuelle lagpakken. Kvartsfyllingen: Oppskytning av 2-4 grøfter til prøvetaking for vurdering av forekomstens renhet. |
| Wanvik, Jan Egil , 2004 |
| Supplerende kvartsundersøkelser på Saltfjellet |
| ;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.2003.106;33 sider |
| Abstrakt: | |
| Fortrolig til 20.02.2005: Oppfølgende undersøkelser av kvartsforekomstene på sørsiden av Saltfjellet erutført.De store kvartsgangene på Nasafjell er prøvetatt i profiler og utbredelsen idagen er nærmere klarlagt. Kjemiske analyser av kvartsgitteret i prøvene viserat kvaliteten er relativt stabil i ulike partier av gangene.Forekomsten har et samlet dagareal på omkring 145 dekar, tilsvarende hele 20fotballbaner. Dette gir et kvantum på 3-4 millioner tonn for hver 10-meteravsenkning. Utstrekningen mot dypet er ikke kjent, men flere titalls millionertonn regnes å være tilstede. Forekomsten er under videre vurdering av Elkem foreventuell anvendelse til Si-metall.Forekomsten klassifiseres som en mineralressurs av nasjonal interesse.I Bolnadal på vestsiden av E6 ligger en annen kvartsforekomst med tilsvarendegeologisk plassering i randsonen til Nasafjell grunnfjellsvindu. Forekomstensom er en 15-20 m mektig gang har en samlet lengde på 1 km. Opptreden avmagnetkis og sulfidmineraler gjør forekomsten uegnet for uttak av stykkvarts.Kun små kvartslinser kan lokaliseres langsetter randsonen nærmere vei enn de tohovedforekomstene på Nasafjell og i Bolnadal.Høyren kvarts er påvist i en kyanitt-kvartsitt sørvest for Nasafjellkvartsganger. |
| Gjelle, S. , 1988 |
| Saltdal. Berggrunnskart Saltdal M 1:250 000; trykt i farger |
| ;Norges geologiske undersøkelse;KART;1 kart sider |
| Abstrakt: | |
| Beskrivelsen finnes på kartet. |
| Wanvik, Jan Egil , 2003 |
| Nasafjell kvartsforekomst |
| ;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.2003.047;22 sider |
| Abstrakt: | |
| Ved Nasafjell på Saltfjellet opptrer en større forekomst av hydrotermal kvarts like opp mot grunnfjellsvinduet inn mot svenskegrensa. NGU har kartlagt og prøvetatt forekomsten. Kjemiske analyser er blitt utført med bl.a. laserablasjon for å fastlegge nivået på gitterbundne forurensninger. Forekomsten inneholder 2-3 millioner tonn, tilgjengelig ved dagbruddsdrift. Større volumer er tilgjengelig i dypet. Kvartsen har en kvalitet som kan gjøre den interessant som stykkvarts til visse anvendelser innenfor silisiummetall-markedet. Forekomsten kan muligens ågså være en fremtidig ressurs for rene kvartsprodukter ved nedknusing og rensing, og solcelleråstoff kan være en av disse. I Bolnadal på vestsiden av E6 opptrer en lignende kvartsforekomst i tilknytning till grunnfjellesvinduet der. Forekomsten har mindre dimensjoner enn Nasafjell-forekomsten, men også denneer betydelig, og analyser av prøver indikerer en lignende kvarts-kvalitet som kvartsen i Nasafjell. Opptreden av magnetkis er muligens en negativ faktor med tanke på uttak av stykkvarts. |
| Referanser som ikke finnes i NGU's Referansearkiv.: |
| Dahl, Ø. 1980. Nasa og Stødi kyanitfelter ¿ resultater fra diamantboring og geologiske undersøkelser sommeren 1980. Aspro rapport 1115. Bergvesenrapport BV 3506. |
| Müller, A., Wanvik, J.E., Kronz, A. (2005): Norwegian kyanite quartzites - potential resources of high purity quartz? Norges geologiske undersøkelse, Rapport 2005.039. |
Feltprøver |
| Prøvenr. | Prøvetype | Diverse | ||||||
| JW02-61 | Fastfjell |
|
||||||
| JW03-15 | Fastfjell |
|
| NB! Alle analyseverdier er vist i slutten av utskriften.: |
Analyseresultater |
| fra |
| Forekomstområde 1833 - 326 Nasafjell kyanittkvartsitt |
Elementanalyser |
( *=parts pr. million, #=parts pr.billion, Negative verdier betyr under deteksjonsgrensen.) |
| Prøvenr. | Prøvetype | Cu* | Zn* | Pb* | Co* | Ni* | As* | Ba* |
| JW03-15 | Fastfjell | -10 | 7 | 10 | 6 | -5 | 17 | 285 |
| ------------------ |
| Prøvenr. | Mo* | Ga* | S% | V* | Cr* | Th* | W* | Sr* | Y* |
| JW03-15 | 5.00 | 11.00 | -.10 | 27 | 19 | 24.00 | 27 | 10.0 | 8.0 |
| ------------------ |
| Prøvenr. | Zr* | Nb* | La* | Ce* | Pr* | Nd* | Sc* | Hf* | |
| JW03-15 | 221 | 22.00 | 65.00 | 84.00 | 11.00 | 30.00 | 69.00 | -10.00 |
Mineralanalyser |
( Alle verdier er i ppm. Negative verdier betyr under deteksjonsgrensen.) |
| Prøvenr. | Prøvetype | Mineral | Li | B | Na |
| JW02-61 | Fastfjell | Kvarts | .500 | -1.000 | -1.000 |
| JW03-15 | Fastfjell | Kvarts | -.500 | .200 | -1.000 |
| JW03-15 | Fastfjell | Kvarts | -.500 | .500 | -1.000 |
| JW03-15 | Fastfjell | Kvarts | -.500 | .400 | 6.400 |
| JW03-15 | Fastfjell | Kvarts | -.500 | .500 | 5.600 |
| JW03-15 | Fastfjell | Kvarts | -.500 | .600 | -1.000 |
| JW03-15 | Fastfjell | Kvarts | -.500 | .600 | 6.100 |
| ------------------ |
| Prøvenr. | Al | K | Ca | Ti | Fe | ||||
| JW02-61 | 9.200 | -1.000 | 2.100 | -.500 | |||||
| JW03-15 | -5.000 | .200 | -5.000 | 2.300 | -.500 | ||||
| JW03-15 | 14.500 | .500 | 22.000 | 2.200 | 6.600 | ||||
| JW03-15 | 20.400 | .400 | -5.000 | 3.200 | 1.000 | ||||
| JW03-15 | 14.800 | .500 | -5.000 | 3.700 | 5.200 | ||||
| JW03-15 | 16.800 | .600 | 11.600 | 2.500 | -.500 | ||||
| JW03-15 | 17.700 | .600 | -5.000 | 3.000 | -.500 |
Oksydanalyser |
(Alle verdier er i %) |
| Prøvenr. | Prøvetype | SiO2 | Al2O3 | TiO2 | Fe2O3 | MnO | MgO | CaO |
| JW03-15 | Fastfjell | 76.27 | 20.84 | 0.18 | 0.54 | -0.01 | 0.05 | 0.01 |
| ------------------ |
| Prøvenr. | Na2O | K2O | P2O5 | Loss | Sum | ||||
| JW03-15 | -0.10 | 0.32 | 0.07 | 0.56 | 99.00 |
| Faktaarket ble generert 26.04.2024 |
| Spørsmål eller kommentarer vedrørende faktaarket kan mailes til: ressursdatabaser@ngu.no |
| Copyright © 2024 Norges geologiske undersøkelse |