English version
INDUSTRIMINERALDATABASEN
Forekomst 1845 - 311 Kvitblikk
(Objekt Id: 7683)
(Sist oppdatert: 15.02.2017)
Tilhører provinsen: Fauskeeidet-Saltdal provins

Lokalisering
Fylke: Nordland Kommune: Sørfold (1845)
Kart 1:50000: Fauske (2129-4) Kart 1:250000: Sulitjelma
Koordinatsystem: EU89-UTM Zone 33
Øst: 521897 m. Nord: 7471500 m.
Lengdegrad: 15.5097380 Breddegrad: 67.3590790
Kartvisning

Ressurs
Ressurstype: Silika Ressursundertype: Kvartsitt

Betydning
Råstoffbetydning: Liten betydning (reg. 18.02.2015)

Ressurser og produksjon
Aktivitet: Gruvedrift Reserver:
Driftsmetode: Dagbrudd Historisk produksjon:


Operasjoner
Fra - Til Aktivitet Kommentar
1966 - 1975 Regulær drift Selskap/Institusjon:Elkem, Salten Verk

Mineralisering
Æra: Paleozoikum Periode:
Genese: Sedimentær avsetning Form: Lag
Hovedtekstur: Min. fordeling:
Kornstørrelse:
Strøk/Fall: 210 / 30 Retning:
Feltstupning:
Stratigrafisk klassifikasjon av vertsbergart
Æra: Paleozoikum Periode:
Provins: Kaledonidene
Geotek.enhet: Kølidekkekomplekset
Tektonisk complex: Fauskedekket
Intrusivt komplex:
Gruppe: Kjerketindgruppen Formasjon:

Mineralogi
Mineral Mengde
Kvarts Hovedmineral (>10%)
Muskovitt Underordnet mineral (1-10%)

Opplysning(er) i fritekstformat
Fri tekst
I lia på nordvestsida av Fauskeiedet opptrer flere parallelle kvartsittdrag tilhørende Kjerketindgruppen i Fauskedekket. Denne enheten har det tidligere vært brudd på ved Kvitblikk ved kommunegrensa mellom Sørfold og Fauske (bildevedlegg 3). Forekomsten som ligger kun 4-5 km fra Salten Verk ble i perioden 1966-1975 drevet som FeSi-råstoff til verket. Brytningen ble innstilt fordi kvartsens mektighet kilte ut og forekomsten må som dagbrudd regnes som uttømt. Kvartsitten er her tatt ut i to parallelle soner. Nederste (mot øst) er 10-15 m mektig og ser renest ut. Øverste (mot vest) er mere variabel og er også i områder eiendommelig grovflekkete med veksling mellom mørk grå partier og hvite partier. Kjerneboringer på forekomsten fra første halvdel av 60-tallet viste gjennomsnittsanalyser på Al2O3=0.56%, mens gjennomsnitt av ukentlige analyser fra driftsperioden var på Al2O3=0,98%. En analyse av prøve innsamlet av Kollung viste Al2O3=0.388%. Samleprøver av undertegnede fra 1997 (JW97-154 og JW97-155) fra henholdsvis øvre og nedre sone gav Al2O3 på 0,45% og 0,36%. Dette samsvarer meget godt med Kollungs prøvetaking, og viser at kontinuerlige kjerneprøver normalt vil inkludere mer forurensede lag og skikt enn ved dagprøvetaking. Både i heng og ligg grenser kvartsitten mot glimmerskifre, og sonen har i bruddområdet et strøk/fall på 210/30. Av øvrige partier med interessante kvalitet og tonnasjer i området vest for Fauskeeidet henvises til lokalitetene Djupvika og Reipelva-Kvanngrovvatn i Sørfold kommune, samt Benkevatnet i Fauske kommune.

Litteraturfortegnelser:
Fra NGU's Referansearkiv.:
Wanvik, Jan Egil , 2001
Kvartsressurser i Nordland
;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.2001.020;103 sider
Abstrakt:
Rapporten gir en oversikt over kvarts- og kvartsittforekomster i Nordland fylke Sammenstillingen har som basis en gjennomgang av relevant rapport, kart og arkiv-materuale ved NGU og tilgjengelig skriftlige og muntlige informasjoner fra privat industri. For å kunne framskaffe en mest mulig helhetlig oversikt over forekomstene i hele fylket har det blitt gjennomført supplerende felt- undersøkelser med prøvetaking og kjemiske analyser av en rekke forekomster. Rapporten konkluderer med at det ikke er lokalisert kvartsittforekomster som kan overta når Mårnes innstiller driften, og kun i Fauske-Sørfold området opptrer relevante forekomster med ferrosilisiumkvalitet. Disse er imidlertid smale og langstrakte og egner seg dårlig for dagbruddsdrift. Foruten kvartforekomstene på Drag er forekomster på Saltfjellet og i Ballangen omtalt som mulige fremtidige kvartsreserver for mer høyverdige formål.


Faktaarket ble generert 27.09.2021

Spørsmål eller kommentarer vedrørende faktaarket kan mailes til:
ressursdatabaser@ngu.no
Copyright © 2021 Norges geologiske undersøkelse