English version
	INDUSTRIMINERALDATABASEN
	Registrering 5043 - 301 Krokvassdalen
	(Objekt Id: 7711) (Sist oppdatert: 06.02.2023)

Produkt

	Element/produkt	Gehalt/Kvalitet	Reg. dato
	Jordforbedringsmiddel	??? %	13.02.1996

Operasjoner

	Fra - Til	Aktivitet	Kommentar
	1989	Prøvetaking	Selskap/Institusjon:NGU O.Ø

Mineralisering

	Æra:	Paleozoikum	Periode:	Ordovicium
	Genese:	Sedimentær avsetning	Form:	Linse
	Hovedtekstur:	Strukturløs	Min. fordeling:	Massiv

Kornstørrelse:

Middelskornet (1-3 mm)

	Strøk/Fall:		Retning:
			Feltstupning:

Stratigrafisk klassifikasjon av vertsbergart

Æra:

Paleozoikum

Periode:

Ordovicium

	Provins:
	Geotek.enhet:
	Tektonisk complex:	Gjersvikdekket
	Intrusivt komplex:

Gruppe:

Huddingdalsgruppen

Formasjon:

Mineralogi

	Mineral	Mengde
	Kalkspat	Hovedmineral (>10%)
	Kvarts	Underordnet mineral (1-10%)
	Grafitt	Underordnet mineral (1-10%)

Opplysning(er) i fritekstformat

Sammendrag

En kalkspatmarmorsone strekker seg sørover fra Tømmervika i Namsvatnet ned Krokvassdalen forbi Krokvatnet. Den går videre via Vektarbotnet og østover mot Hudningsvatnet. I dette partiet er sonen relativt tynn. Mektigheten er anslått < 20 m. (Trønnes (1994) & Karlsen et al. (1999) ) Kjølle (1997) Øvereng (1989) har beskrevet sonen med prøver fra Krokvassdalen som en middels til finkornet, blek grå kalkstein hvor den bleke grå fargen skyldes finfordelt impregnert grafitt. Hvithetsmålinger utført på samleprøver i 1989 viser at råstoffet ikke var aktuelt for bruksområder med høy hvithet og begrunnet dette med kalksteinens innhold av finfordelt grafitt og spor av andre mørke mineraler som magnetitt og pyritt. Øvereng observerte også rutil, zirkon og apatitt. Tynnslipstudier utført av Karlsen et al. (1999) på en prøve fra Krokvatnet påviste spredte korn av glimmer (muskovitt), kvarts og feltspat, med spor av magnetitt, svovelkis og apatitt. Nye kjemiske analyser (Raaness & Korneliussen, 2022) fra en prøve tatt lengst i nord ved Tømmervika viser at innholdet av karbonatbundet Fe+Mn er høyt. Dette indikerer at denne delen av sonen er mindre interessant som råstoff for bruksområder med høy hvithet og bekrefter Øvereng (1989)s konklusjon. Øvrige analyser viser at mengden ikke-karbonat-mineraler er også noe høyere. I tillegg har sonen i dette området for liten mektighet til å være av industriell interesse.

Fri tekst

Forekomsten ligger i Krokvassdalen øst for gården Moen, ved Store Namsvatnet. Forekomsten tilhører et drag som kan følges fra Tømmervika forbi Huddingsvannet og inn i Sverige. Utgående av kalken har en mektighet på 20-30 m med slakt fall mot vest. Heng- og liggbergart utgjøres av grønnskifer/grønnstein. Mikroskopiske undersøkelser viser at kalksteinen er impregnert med finfordelt grafitt. Mengden av forurensinger er liten. Gjennomsnittlig sammensetning er 55.18 % syreløslig CaO og 0.28 % MgO. Dette tilsvarer et innhold på 97.81 % kalkspat og 1.28 % dolomitt.

Litteraturfortegnelser:

Fra NGU's Referansearkiv.:

Øvereng, Odd , 1989

	Befaring av kalksteinlokalitet ved Store Namsvatnet

;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.89.010;7 sider

	Abstrakt:
	Den befarte lokaliteten tilhører et lengre kalksteinsdrag som kan følges mer eller mindre sammenhengende fra store Namsvatnet i nord, sydover forbi Huddingsvatnet og videre østover inn i Sverige. I det befarte området er kalksteinen middels til finkornet og blek grå av farge.

Karlsen, T.A.; Kjølle, I.; Wanvik, J.E.; Øvereng, O.; Heldal, T. , 1999

	Ikke-metalliske mineralressurser i Røyrvik kommune, Nord-Trøndelag fylke

;Norges geologiske undersøkelse;RAPPORT;NGU-rapport; No.99.131;50 sider

	Abstrakt:
	Etter ønske fra Joma Næringspark har ikke-metalliske mineralske ressurser blitt undersøkt i Røyrvik kommune. Undersøkelsene omfatter naturstein, kalk, kvartsitt, talk og grafitt. De tre sistnevnte ressurstyper er av såpass lav kvalitet/kvantitet at videre undersøkelser ikke anbefales, mens det er anbefalt oppfølgende undersøkelser av enkelte objekter på naturstein og kalk.

Trønnes, Reidar G. , 1994

	Kjemisk og mineralogisk variasjon langs marmorsonen fra Huddingsvatnet til Leipikdalen, Grongfeltet, Nord-Trøndelag

;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.94.008;37 sider

Abstrakt:

Marmorsonen østover fra Huddingsvatnet i Grongfeltet er ca. 150 m mektig og faller 20° mot NNV ved den østlige delen av Huddingsvatnet og 70-80° mot NNV i Marmorgrotta-Leipikdalen-området, 5-8 km lenger øst. Lagpakken er invertert og tilhører sålen i det lavmetamorfe (grønnskiferfacies) Leipikvattnet-dekket. Dette dekket er en del av Orklump dekkekompleks som igjen er en del av Grong-feltets Køli-sekvens. Kalkspatmarmoren ble prøvetatt med 19 prøver over en 11 km strøklengde. MgO-løseligheten i kalkspat er omtrent 1.5%, og fri dolomitt opptrer således bare i to prøver med henholdsvis 1.8 og 2.4% MgO. De fleste prøvene har under 0.5% MgO. Kvarts og muskovitt er helt dominerende som silikatmineraler, og nesten all CaO og MgO er derfor karbonatbundet. En viktig forurensing som vanskeliggjør utnyttelse av marmoren som råstoff til høyhvite fyllstoffprodukter er finfordelt organisk materiale eller grafitt.

Kjølle, Idunn , 1997

	Industrimineraler i Nord-Trøndelag og Fosen-forekomster i drift og potensielle forekomster

;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.96.135;66 sider

Abstrakt:

Som et ledd i avslutningen av "Det samlede geologiske undersøkelsesprogram for Nord-Trøndelag og Fosen" er det utarbeidet en monografi om områdets ressurser av industrimineraler. Rapporten er en sammenstilling av foreliggende informa- sjon og er avgrenset tl forekomster som er i drift og forekomster som er vurdert som potensielle, mulig utnyttbare ressurser. Blant nærmere hundre registrerte industrimineralforekomster innen Nord-Trønde- lag og Fosen finnes omlag 37 forekomster som er av en slik størrelse, kvalitet og beliggenhet at de anses å ha potensiale for økonomisk utnyttelse. De fleste av disse er kalksteinsforekomster. Kalksteinene varierer i kvalitet fra mindre rene og relativt inhomogene typer som har begrensede anvendelsesmuligheter og marked (f.eks. lokale jordbruks- og miljøformål), til svært rene og hvite typer egnet som råstoff til fremstilling av høyhvite, godt betalte fyllstoff- produkter for eksportmarkedet. En annen viktig gruppe omfatter rene, men mørkere, mer finkornede kalksteiner som har vist seg å ha god termisk-mekanisk stabilitet og er egnet som råstoff for produksjon av brent kalk (CaO), kalsium- karbid (CaC2) og PCC. Andre industrimineraltyper med et visst potensiale omfat- ter: 2 dolomittforekomster (en del urenheter, jordbruksformål); 2 skjellsand- forekomster (god kvalitet; hovedsaklig til jordforbedring); 1 talkforekomst (kvaliteten noe dårligere enn eksisterende fyllstoffprodukter i markedet); 1 fyllittforekomst (ny type produkt: i nedmalt form et alternativ, naturlig kilde til kalium innen jordbruk. Nærmest ubegrensede reserver); 1 magnetitt- forekomst (nedmalt konsentrat av magnetitt til kullrensing). En kvartsforekomst er også nevnt, men volumet er begrenset, kvaliteten marginal og eventuell anvendelse usikker.

Raaness, A. ; Korneliussen, A. , 2022

	Karbonater i Trøndelag

;Norges geologiske undersøkelse;RAPPORT;NGU-rapport; No.2022.001;105 s. sider

Abstrakt:

Kalkstein og kalkspatmarmor utgjør en stor del av industrimineralproduksjonen i Norge, 7 av de 24 forekomstene som er i drift ligger i Trøndelag. Kalksteinene og kalkspatmarmoren varierer stort i kvalitet og egenskaper, og har derfor et stort spenn av eksisterende og mulige bruksområder. Som en del av Trøndelagsprogrammet, som NGU Har gjennomført i samarbeid med Trøndelag fylkeskommune, har det blitt gjort en systematisk prøvetaking og dokumentasjon av karbonatbergater i hele Trøndelag. Rapporten sammenstiller både ny og gammel informasjon. Et viktig kriterium i vurderingen av karbonatmineraler i denne rapporten er innholdet av jern og mangan som er bundet i krystallgitteret på karbonatmineralene i bergarten. Disse elementene kan påvirke hvitheten i sluttproduktet når alle andre urenheter i bergarten er fjernet. Foruten de forekomstene som alt er i drift synes de mest interessante, fra et lavt karbonatbundet jern-mangan-perspektiv, å være Baustad (Indre Fosen), Kalkmo (Røyrvik), Grønnlituva (Nærøysund) og Grønningen og Grønningselva (Levanger). For andre bruksformål og lokale behov for kalk, kan det være aktuelt med ytterligere undersøkelser av Fratlen (Holtålen) og muligens også Hølonda (Melhus).

---

Faktaarket ble generert 23.04.2024

Spørsmål eller kommentarer vedrørende faktaarket kan mailes til: ressursdatabaser@ngu.no

Copyright © 2024 Norges geologiske undersøkelse